Oct 3, 2011

©Åndsverkslovens tilpassningsvansker til CyberAge

ACTA deg!
oppdatert 8.2.2012


Anti-Counterfeiting Trade Agreement bør enhver lese litt om... Se videoen under dersom ACTA er et ukjent begrep. Dette er et monopolistisk monster som truer våre friheter, menneskerettigheter, innovasjon og kreativitet - og mangler totalt respekt for den private sfære.


Amerikansk underholdningsindustri presser for dette, og forhandlinger har gått bak lukkede dører. De presser for signering innen utgangen av 2011 (og helst før borgerne forstår hva som foregår).
Ukjent er det dog ikke; ACTA er dokumentert via en rekke "Wikileaked cables", dokumentert av bl.a. La Quadrature du Net, samt via dokumenter lekket fra EU-kommisjonen. Disse viser at det bevisst er holdt viktig informasjon unna EU-parlamentet. Litt om dette er omtalt i Secrets and lies and EU-file-sharing talks og også fra EDRI (Digital Civil Rights in Europe).
(EU-parlamentet er borgernes valgte representanter, mens EC er en selvutnevnt, ikke-folkevalgte, udemokratisk maktsenter.)

Prosessene er ikke transparene. Industrien har fått enerett til å fremme lovgivning fra mørklagte bakrom,
Foundation for a Free Information Infrastructure analyserte lovforslagene i teksten i ACTA, og kom da med rapporten The world faces major challenges
(i noen av dokumentene kommer det også frem at EC anbefales å ikke nytte europeisk juridisk rådgivere.)
Se rapporten som ble publisert nylig, samt pressekonferanse 4.10.2011 ( nederst, "Kilder verdt å lese")

Slikt kan ikke skje i Norge?

I 2010 ble det avslørte at hemmelig notat til Kulturdepartementet (KD) ikke var journalført i Offentlig Elektronisk Postjournal.
Notatet var fra aktørene i underholdningsindustrien. Dokumentet dikterer endringer de vil ha i norsk lovverk, og kan leses i sin helhet her (Anbefales lest da det er en pre-historisk kuriositet fra en anti-digital tidsånd).
De krever lovendringer slik at den digitale teknologien kan tilpasse seg deres fysiske media. Der hvor dette ikke lar seg gjøre, skal teknologien tilpasse seg, og borgerne skal elektronisk overvåkes. Slik at industrien kan få bevismateriale de mener de har krav på.
Kort oppsummert:
  • svekke personvernet, unntak fra en rekke personvern- og taushetsplikt-bestemmelser
  • rett til å akkumulere og lagre IP-adresser og annen trafikkinformasjon
  • unntak fra sletteplikt av trafikkdata; lagring på ubestemt tid 
  • DLD skal tilpasses rettighetshavernes behov, og detaljdata om innhold skal lagres.
  • internettleverandører skal pålegges å utlevere IP-adresser og identitet når rettighetshaverne ønsker
  • IPRED-lignende lovgivning skal innføres
  • blokking av eller via ISP'er, etter forespørsel fra industrien.
  • endringer i Åndsverkloven, Personopplysningsloven og Ekomloven, etter behov.
  • kostnadene skal betales %-vis av tjenesteyter (som i relativiteten betyr brukeren) 

Kulturministeren  snakker om IP adresser som om disse var en slags magiske, kryptiske nummre. Ministeren bør oppdatere seg om at enhver kan gjøre oppslag på IP-nummer og få tilbake eierens navn, adresse, tlf. og e-post adresse. Dette er personlig, identifiserbar data for de som har fast IPnummer (som er svært, svært mange av oss, helt siden vi fikk bredbånd...). Ministeren bruker gammel, utdatert informasjon som villeder til å tro at en må via en autoritet (som Post&Teletilsyn) for å få identiteten bak IPnummeret.
Eller sagt med andre ord: Har du mitt IP-nummer kan du gjøre oppslag på nettet, og få tilbake navn, adresse, tlf. og mail adresse.
En IP-adressen er definert som "personlig informasjon" av EU-lovgivningen.
Ministerens forslag strider også mot EU e-Privacy direktivet (hun feilinformer forøvrig om franske lovgivning, i sin iver etter å fortelle at hennes forslag er så meget bedre. Men dette er uvesentlig her.)

Det er  dessverre ikke bare i USA at industrien driver useriøst eller jakter mindreårige, men også i andre land hvor regjeringer har kompromittert borgernes rettsvern. Der hvor LexACTA (eller LexSimonsen) opererer, er ingen trygge. (se også Music royalty collectors accused of copyfraud)
Nedlastere blir også utsatt for utpressing.


... Lawyers and middlemen react to this by saying that since the law (on the copyright monopoly) is not in sync with technological progress, the technology is broken and must be fixed with the help of the law.

... Everybody else — in particular creators, authors, and people under 35 — react to this by saying that since the law is not in sync in technological progress, the law is broken and must be fixed with the help of technology.



Forslag til ny lovgivning:


"Opphavsmannen har som nevnt enerett til å gjøre sine verk tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder selvfølgelig også på Internett"

Sitatet er fra Kulturdepartementets høringsnotat; "Endringer i åndsverkloven (tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)"

(se alle dokumenter ang. høringen)



Problemstillingen blir unødig (og villedende) komplisert og vanskelig når det forsøkes definert teknologiske muligheter i fortid, nåtid og fremtid. For så å tilpasse teknologien etter juridiske termer.
Der er ingen prinsipiell forskjell på "streaming" og opp/nedlasting, og det er uvesentlig om der er "kopier". Når en leser noe via nettet, så vil gjerne det en leser bli lastet ned, som en funksjon av hendelsen. Med den følge at materiale kan bli liggende på ens PC og/eller server, uten at en selv har eksplisitt gjort noe for at så skulle skje.
Det eneste en bør forholde seg til er hvorvidt noe stjeles bevisst og/eller for eventuell videre distribusjon eller for salg.
Noe som der allerede er lover mot.

Vi har mange eksempler på hvordan underholdningsindustrien, ved statens hjelp, klarer å ruinere både teknologi, brukervennlighet og kreativitet. (MP3-debatten burde vel også være velkjent). Når digital-TV gir TV-seerne dårligere mulighet til å ta opp programmer for å se etter behov og lagring vanskeliggjøres, så settes utviklingen flere 10-år bakover.


Utgangspunktet for denne høringen er tilsynelatende hvordan rettighetsinnehaver skal kunne identifisere den/de som ulovlig publiserer (eller distribuerer) dennes materiale (elektronisk).
Det fremkommer vagt av høringsnotatet at borgerne skal overvåkes, men ikke hvordan. Og overhode ingen ansvarlige. Industrien skal få overvåke selv, og drive jakten på borgerne.

Altså den som er den sterkeste part i saken skal kunne overvåke og kjøre løpet på sine premisser.

Metoden er katastrofal for rettsvernet, og som nevnt ovenfor har der vært mange problemer både i USA og Europa relatert denne snuskete forretningsmodellen.


I korte trekk så fremkommer det at rettighets-innehaveren har IP-adresse for de(n) som mistenkes for å ha krenket innehaverens rettigheter. Og for å opprette sak mot den som kan ha gjort dette, trenger en identifikasjonen bak dette IP-nummeret.
Det sies altså ikke hvordan en tenker seg at en skal få tak i disse IP-nummer som mistenkes for brudd på åndsverksloven, utover at rettighetsinnehaver kan/bør få lov til å logge disse.
Men i hovedsak blir dette forsøkt dyttet over på nett- og tjeneste-leverandører, ved at de blir forsøkt ansvarliggjort via et overvåkingsregime de "frivillig"(?) må implementere. 


"Departementet foreslår en lovhjemmel som gir rettighetshaverne adgang til å registrere og lagre IP- adresser når slik behandling er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav. "


På dette punktet må en spørre departementet hvordan dette er tenkt. 
Dette er også en grov utvidelse av den høyst kontroversielle DLD-overvåkingen.

Videre mener departementet at rettighetshaver skal få tilgang til identiteten bak IP-adressen uten at sistnevnte får kjennskap til dette:


"Underretning til abonnenten:

Ettersom saken nettopp vil gjelde spørsmålet om den aktuelle abonnentens identitet skal utleveres til rettighetshaveren, vil det være vanskelig å gjøre vedkommende til part i saken. Det ville dessuten innebære stor fare for bevisforspillelse. Departementet finner det imidlertid rimelig at abonnenten i etterkant av avgjørelsen underrettes, hvis resultatet blir at vedkommendes identitet utleveres. Etter at rettighetshaveren har fått kjennskap til abonnentens identitet kan det for eksempel være aktuelt med tiltak for å få undersøkt datautstyr og liknende. Dette taler for at rettighetshaveren bør ha en viss tid til å foreta slik bevissikring før abonnenten underrettes. Samtidig bør underretningen heller ikke skje for lenge etter at utlevering er besluttet."

Hvordan har en tenkt å bryte seg inn hos IP-adressens eier, for å undersøke datautstyr - og for å finne ut hvem i familien, i firmaet eller innenfor rekkevidden av husstandens trådløse nett - kan ha gjorde hva, og i det aktuelle tidspunktet?
Og alt dette uten å informere den mistenkte?


Bakgrunnsmateriale?

Her foreligger ingen data om hva som er antatt misbruk av ©-materiale eller hvordan dette skjer. Eller om det overhode er et tap for samfunnet totalt.
Hva vi vet er at musikkbransjen ønsket 436.387.500.000.000 kroner fra Napster. Dette er noenlunde representativt for underholdningsindustriens selvbilde.


Høringsnotatet skiller mellom mindre og større brudd på opphavsrettighetene, rimeligvis. Men innen en foreslår løsninger, så må en kartlegge problemet. En må forstå hva en skal løse.
De data jeg har sett om dette, er blandede, men en kan anta at en vesentlig del av de mindre bruddene foretas av mindreårige og unge mennesker. (også nevnt i TV2-notat)
Konseptet rundt ©-materiale er kanskje ikke pensum i skolen, og det er heller ikke nødvendigvis intuitivt for alle, hva som er beskyttet av opphavsretten, noe denne videoen illustrerer:





I stedet for å utlede kostbare prosedyrer og groteske rutiner som bryter menneskerettigheter, trenge seg ytterlig mere inn i borgernes privatliv - så kunne en starte med et enkelt system for å forebygge, ved bevisst og målrettet informasjon. Dette systemet kan en senere evaluere - enten for å videreføre ordningen og/eller for å oppnå bedre kunnskapsgrunnlag, osv.


Mulig fremgangsmåte

Rettighetsinnehaver har IP-adresse som har krenket rettighetsinnehaver:
(klikk på tegningen under, for større utgave)

Dette er kun en grov skisse over mulig løsning, hvor prosessen er automatisert, og hvor ingen persondata kompromitteres. Prosessen foregår uten inngripende fra personer, utover at rettighetsinnehaver ("klageren") selvsagt må registrere sin klage.
(Klageren bør få en kopi av klagen, men dette er unødige detaljer her.)

Når klagemeldingen mottas av nett-adressens abonnent, er det opp til denne å avgjøre hva som videre skjer.

Mulige årsaker kan eksempelvis være:
-Husstandens mindreårige har gjort dumme ting. Bevisst eller ubevisst.
-En voksen har dummet seg ut....
-IP-abonnenten blir oppmerksom på at husstandens trådløse nett ikke er sikret mot ekstern aksess fra nabolaget...
osv.
Der er mange muligheter, hvorav en rekke av disse kan ordnes i minnelighet.
Det er rimelig å anta en denne automatiserte prosessen kan luke bort kanskje ~80% av tilfellene, samt også har dette en preventiv effekt;
Ved å vedlegge en fotnote med viktige informative opplysninger (for erfaringsbasert læring) er det rimelig å anta at en viss selvjustis kan forventes.

Lignende løsninger fungerer for rapportering av e-post spam (som igjen gir grunnlaget for å bygge "spamfiltre" en kan abonnere på).
Frankrike har en tilsvarende ordning for å stoppe SMS-ads på mobiltelefonen. Denne løsningen fungerer svært tilfredsstillende.

Ofte kan en luke bort en vesentlig stor andel uønskede hendelser ved å implementere enkle, rimelige, automatiserte rutiner, til og med uten at disse kompromitterer personvernet.

Det er en viktig samfunnsoppgave å forebygge ved å spre kunnskap, og på en skånsom måte - ikke minst for de yngste.



Advarsel: Å akkumulere IP-adresser er ingen bevis mot/om en persons handlinger. Adressen kan være kamuflert eller bevisst forfalsket, eller den kan representere veldig mange brukere.
Forslaget fra Kulturdepartementet er også en utglidning av datalagring direktivet (DLD). Til og med "deep packet inspection" diskuteres (snoking i innholdsdata). (Metoden forkastes fordi den er "ressurskrevende"...)


Når rettighetsbeskyttet arbeide publiseres uten samtykke:

Når rettighetsbeskyttet arbeide publiseres på et nettsted, uten ©-eiers tillatelse, skal en søke nettstedets eier, for å få dette fjernet (slettet).
Også her vil en kunne luke ut det meste ved enkle rutiner. Som eksempelvis å sende en mail til nettstedets eier eller nettstedets tjenesteyter, som så kontakter eier. (se forøvrig innlegg om anonyme nettsteder)

Tilsvarende omvendt:
Rettighetsinnehavere bør pålegges at det publiserte materiale er tilstrekkelig merket, også slik at personen kan kontaktes ved potensiell forespørsel om tillatelse til å gjengi/nytte/kjøpe deres arbeide. (Dette er ofte svært komplisert pr. i dag.)


Blokking av nettsteder:

Blokking basert på IP-nummer eller domenenavn (DNS blokking) er en svært kontroversiell løsning.
Dette er advart mot, bl.a. fra Internet's Advisory of the Security and Stability Advisory Committee (SSAC). Fra "DNS Blocking: Benefits versus Harms"
Blocking or altering responses to Domain Name System (DNS) queries is increasingly prominent. Domain name or Internet Protocol (IP) address filtering (or otherwise preventing access to web content as a matter of security policy) may be viewed by some organizations as a natural extension of historical telephony controls that aimed to block people within an organizations from incurring toll charges.
...
All technical approaches to DNS blocking, and even more so attempts to circumvent the blocking, will have some impact on the security and/or stability of users and applications, and on the coherency or universal resolvability of the global namespace. 


Kulturdepartementet roter til teknologien:


Som eksempel på legitime tredjepartsinteresser ved forføyninger om blokkering av nettsted med ulovlig innhold, kan nevnes at også tilgangen til lovlig innhold vil kunne rammes av den samme forføyning.

Og om DNS- blokkering:

Kostnadene og byrden som påføres internettilbyderne (etablering av infrastruktur for blokkering samt selve blokkeringen) ved den blokkeringsteknikken som vurderes må da inngå i proporsjonalitetsvurderingen som må foretas før blokkering eventuelt pålegges, se punkt 3.2.5.
 

Et eksempel på DNS-blokkering/-manipulering er Kripos ́ barnepornofilter (CSAADF - Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter). (Noe som er høyst kontroversielt i Europa, teknologisk problematisk, og tjener ikke barna. Men dette er ikke tema her.)
 

DNS-blokkering/-manipulering er den enkleste og minst ressurskrevende form for teknisk blokkering hvis man ønsker å forhindre tilgang til bestemte tjenere på Internett.
 

Siden det er vanlig at mange nettsteder deler IP-adresse, vil IP-blokkering gi et langt større problem med ”falske positive” enn DNS-blokkering. I tillegg er IP-adresser mer flyktige enn DNS-adresser slik at det er mer arbeidskrevende å vedlikeholde et filter basert på IP-blokkering.


Et tanke-eksperiment: 

En butikk i et shoppingsenter selger bøker, musikk, videoer, spill, aviser, blader, osv. Blant vareutvalget er der også et blad med innhold som er produsert ulovlig i henhold til åndsverkloven.
Departementet for Innovativ-Shopping utleder potensielle løsninger:
- En stenger shoppingsenteret. Tross alt finnes andre shoppingsentre.
- En stenger butikken. Trenger en egentlig dette vareutvalget?
- En ber kundene identifisere seg med biometrisk ID, ved inngangen til shoppingsenteret. 
- Kundene som forlater shoppingsenteret må registrere alle sine varer og innhold i vesker.
- En sperrer E18 da veien fører til den aktuelle butikken. Vei-blokking har vist seg effektivt.


Når krenkelsene stadig gjentas og/eller er grove: 

En må følge de prosedyrer en gjør ellers i hverdagen.
Massiv overvåking og kontroll av borgerne er ikke en akseptabel løsning. Det eneste en oppnår er massiv politikerforakt og tillitsbrudd mellom borger og stat.

Det er rett og slett ikke mulig å fikse teknologi ved hjelp av loven.


Forskjellige oppfatninger:

De fleste av oss har en generell forståelse for hva en © innebærer, dvs. at det er rettighetsinnehaver som bestemmer over sitt eget verk - og at dette ikke er noe vi kan stjele.

Det er også svært vanskelig å forklare barn om digitale rettigheter.
(Ideelt hadde det vært greit om underholdningsindustrien ble kastet ut av internet, inntil de finner løsninger som kan fungere i det digitale landskapet av kreativitet og innovasjon.)

Men det gjør det ikke enklere at også voksne har forskjellige oppfatninger om hvordan dette bør fungere. Ikke minst er det bekymringsverdig at politiet sammen med underholdningsindustrien har en annen virkelighetsoppfattelse enn jurist og departementet har - om samme tema.

Undersøkelsen er foretatt av Forbrukerrådet, oppdatert i 2010 

(klikk på tabellen ovenfor, for større utgave)

(tillatelse til gjengivelsen er innhentet fra Forbrukerrådet)




Kort oppsummert:

Ulovlig kopiering av ©-materiale, distribusjon eller publisering av sådant, er kriminelt. 

Likevel er der altså (mere eller mindre) gråsoner som kan være uklare... for mange.
Med tanke på hvem som blir satt til å behandle slike klagesaker, så er dette høyst betenkelig...
Derfor er det hensiktsmessig å luke ut de som mere eller mindre uvitende har gjort noe dumt, ikke minst for mindreårige...   
Og det er ikke underholdningsindustrien som skal operere som politi på nettet!






Kilder verdt å lese: 
(oppdatert 8.2.2012) 

ACTA - Maladministration complaint against the European Parliament FFII Feb.2012

"Whereas intellectual property is important to society and must be protected, it should not be placed above individuals' fundamental rights to privacy and data protection [and other rights such as presumption of innocence, effective judicial protection and freedom of expression]. A right balance ... should be ensured."
--European Data Protection Supervisor, Peter Hustinx--


Erfaring fra Sverige:Privata bolag gör polisjobb 9.jan.2012

EU law precludes the imposition of an injunction by a national court which requires an internet service provider to install a filtering system with a view to preventing the illegal downloading of files 24.11.2011

An information service from the FFII e.V. working group on ACTA A partly secret ratification process… How deep do you want to sink? 18.11.2011

Artister snytt for TONO-penger 14.11.2011

Kjøpe film over nett er ikke enkelt:
CAN'T LOOK NOW: FINDING FILM ONLINE fra Open Rights Group 19.11.2011

MUST READ: (document) at the request of the Greens/European Free Alliance group in the European Parliament
on the compatibility of the Anti-Counterfeiting Trade Agreement (ACTA) with
the European Convention on Human Rights & the EU Charter of Fundamental Rights by
Douwe Korff, Professor of International law, London Metropolitan University London (UK)
& Ian Brown, Senior Research Fellow, Oxford Internet Institute University of Oxford (UK) 2011

What makes ACTA so controversial , booklet by EDRI 10.10.2011

Support la Quadrature du Net     La Quadrature du Net (select "ACTA")

Når Staten stjeler;
Strid rundt den nye helseportalen: - Jeg ble ført bak lyset av helseministeren 11.07.11

Supreme Court ruling: Downloading music is not a crime 3.10.2011

Brev med trussler og utpressing, studenter, barn inkludert  Nedladdare hotas med utpressningsbrev
WikiLeaks cables show secret designs behind ACTA
Foundation for a Free Information Infrastructure The world faces major challenges 12.2010

P2P lawyer: IP address not enough, let me search all PCs in the house, Law and Disorder, sep.2011

The CCIA and a lawmaker warn Congress not to limit fair use when it debates copyright law 12.7 2011

How The Music Industry Is Killing Music And Blaming The Fans  24.5.2011
The European Strategy: Send Money to the US, SSCR-Social Science Research Council, mai 2011

The European Strategy: Send Money to the US (Part Deux), SSCR-Social Science Research Council, sept.2011

No comments:

Post a Comment