Trygghet er relativt...

Mange nettbaserte tjenester benytter lokasjonsdata. Enda flere tjenester akkumulerer lokasjonsdata - i tilfelle dette skulle kunne brukes til noe "nyttig" - som eksempelvis å selge databaser til statlige eller private ...
(Der er meget en kan gjøre for å beskytte seg mot dette, inklusive å produsere feile lokasjonsdata, men er ikke temaet her.)

Nettjenester av typen RobbMeNow.com finnes i mange varianter. Eksempelvis Google's Latitude, Foursquare, Loopt, Gowalla, osv.
Mens en tidligere satte opp automatisk svar (autoreply) på e-post: "Jeg er bortreist 2 uker..." eller la beskjed på telefonsvareren hjemme: "Vi er på ferie ..."
så publiseres nå slike meldinger via sosiale media, som G+, Twitter eller Facebook.
Der er nesten ingen ende på eksempler av 'over-sharing' av personlig informasjon. Er en i tvil om en har gitt fra seg tilstrekkelig informasjon så kan en jo legge ut hele agendaen sin i nettskyen.

Andre tjenester, som Bipper, gir foreldre kontroll over barna's bevegelser og hvordan de får bruke mobiltelefonen. (Bipper demo). Bruk av slik teknologi for å kontrollere og overvåke barn er forøvrig ikke ukjent...
Bipper bSafe ble senere lansert som trygghetsalarm for kvinner. Det sendes melding med GPS posisjonering til en liste av kontakter (samtidig) dersom alarmen utløses. (Hvordan de som mottar en slik melding, kan hjelpe, er imidlertid usagt.)

Overfall på åpen gate, og utrygghet for vold i det offentlige rom kan også forebygges ved bruk av digitale tjenester.
Og da tenker jeg ikke på CCTV eller kameraer, som ikke bidrar til annet enn å lete etter "beviser" i ettertid.

C U Home - Følg meg hjem:

En enkel liten "app", for å bestille en tjeneste:  
Følg meg hjem!

Ved oppstart av programmet blir mine lokasjonsdata automatisk sendt til en server. På skjermen får jeg adressen hvor jeg befinner meg.
Jeg taster inn adressen dit jeg skal gå.
Jeg mottar klarsignal og verifiserer at jeg bestiller tjenesten.


Jeg tenker meg at denne tjenesten leveres av politiet (e.l.), av følgende årsaker: Om overgrepsvold oppstår må noen rykke ut fort. Alternativt har tjenesten ingen nytte.
I tillegg vil overgrep varsles umiddelbart, i sann-tid, mens der er store muligheter både for å avverge og/eller pågripe den/de som forgriper seg.
En ulende politibil som nærmer seg den geografiske lokasjonen hvor overgrepet antas å foregå, vil sannsynligvis ha en effekt...
Patruljerende politi i nærheten kan fort komme til unnsetning...

Løsningen krever svært lite, og tjenesten kan prises (som en bussbillett). Alt forutsetter selvsagt at der fysisk finnes reelle personer bak tjenesten.

For den som leverer (og våker) tjenesten, kan det se noenlunde slik ut på PC-skjermen:

 

Mens privatpersoners trafikkdata bør forbli privat (og ikke datalagres), så bør en tenke kreativt for nyttige samfunnstjenester.

Løsningen ovenfor koster så å si ikke noe, og lar seg implementere på få dager.

PS: ("Hjelp" kan være speed-dial, men mobilen går raskt i 'sleep' etter bruk. Der finnes løsninger for dette, men detaljene er ikke relevante for å illustrere en nyttig tjeneste) 

Oppdatering 9.11.2011

"Følg meg hjem" omtales i dagens Aftenposten "Vil utstyre kvinner med voldtekts-app"