Sep 9, 2013

Ønskeliste på valgdagen


Jeg ønsker individets integritet og personvern beskyttet av Grunnloven.

Jeg ønsker respekt for fundamentale menneskerettigheter. 

Jeg ønsker respekt for individets ønsker og private sfære, ikke et systemstyrt kollektiv.

Jeg ønsker en liberal, sterk rettstat og ikke en langsom, skrittvis forvitring.

Jeg ønsker et liberalt demokrati hvor borgerne etterser staten, ikke omvendt eller statlig overstyring.

Jeg ønsker gjensidig respekt basert på tillit og åpenhet, ikke et samfunn fundamentert i fryktkultur og overvåking.

Jeg ønsker derfor - med respekt å melde - en justisminister som ikke er en kopi av de 2 foregående katastrofene.

Jeg ønsker regjeringsskifte for en ny regjering som kan forvalte både økonomiske, økologiske og menneskelige verdier.

Jeg har derfor gitt min stemme til Trine og Venstre






Litt av hva som har gått galt

Å forstå hvordan personvernet forvaltes av staten, er en svært tidkrevende oppgave - om overhode mulig.
Personvernloven inneholder kun bestemmelser over hvordan persondata skal behandles.
Men den mest dekkende formuleringen fant jeg her:
Det er en myriade av bestemmelser med betydning for personvern/privatliv i våre formelle lover. Bestemmelsene gjenfinnes i ulike lover og har ikke blitt til planmessig (ut fra et personvern/privatlivsperspektiv). Sett under ett fremstår reguleringen som relativt tilfeldig og utpreget kasuistisk.
NOU 2009: “Individ og integritet - Personvern i det digitale samfunnet”

Der er ingen grunn til at at staten skal fravike prinsippet om at individets integritet skal beskyttes mot statlig innsyn, utover hva som er absolutt helt nødvendig - tross at teknologi gir nye muligheter for statlig innsyn i borgerens privatliv som den tidligere ikke har kjent til.

For å tilrettelegge overgangen til det digitaliserte samfunnet er det særdeles viktig at personvernet også forstås i kontekst av de utfordringer som digitaliserte løsninger kan gi.

Tillit  - eller manglende tillit - er avgjørende for hvorvidt borgerne vil (frivillig) ta ibruk slike løsninger.


Forvaltningen

I prinsippet skal persondata ikke videreformidles eller deles med 3je.part eller andre aktører enn de dataene er oppgitt til, og data skal kun nyttes til de oppgaver de opprinnelig er innhentet for.

En digitalisert forvaltning (helsevesenet ikke minst), må og skal bygge tillit og tjenester som individet ønsker å bruke, uten intrusiv tvang eller innebygde trusler om personvernkrenkelser.

I Stortingsmelding 11 (2012–2013) “Personvern – utsikter og utfordringar” setter Regjeringen krav til IT-leverandører om innebygget personvern.
Mens i samtlige Stortingsmeldinger fra Regjeringen beskrives regelverk som i all hovedsak kontradikter innebygget peronvern.

Eksempelvis :
1) Om Innhenting av opplysningar frå parten sjølv
"Dersom den einskilde sjølv får høve til å leggje fram personopplysningane som er nødvendige for å klårgjere ei forvaltningssak, får vedkomande betre kontroll med eigne opplysningar. Han eller ho får kontroll med kva opplysningar som blir behandla, og kvar dei blir henta frå. Dermed kan vedkomande vurdere om opplysningane er relevante og tilstrekkelege for saka, og om dei har god nok kvalitet, før han gir dei frå seg. Dette tek normalt vare på grunnleggjande personvernomsyn, så framt manglande innlevering av opplysningar ikkje fører til tvangstiltak eller mistanke om uærlegdom.
Ved innhenting av opplysningar for offentleg kontroll, er det likevel gode grunnar til heilt eller delvis å byte ut eller supplere opplysningane frå parten sjølv med opplysningar som blir henta frå andre kjelder. Personvernomsyna må då først og fremst tryggjast gjennom å gi den registrerte informasjon om innhentinga og høve til motsegn."
 2) Om Vurdering mot EMK art. 8
"Dersom det foreligger inngrep i rettigheten, må inngrepet kunne rettferdiggjøres etter bestemmelsens annet ledd for at staten skal kunne gå fri. Selv om integritetsinngrep befinner seg i kjerneområdet av artikkel 8, vil statens myndigheter ha relativt vide muligheter for å kunne forsvare inngrep i privatlivet også i disse tilfellene."

Justispolitikk

Advokatforeningen har gjennomgått stortingspartienes justispolitikk. (Sitatet under er hentet fra side 14)
Ettersom rettsstaten er ryggraden i et fungerende demokrati, ser programpanelet med bekymring på nær samtlige partiers tilsynelatende manglende prinsipielle tilnærming til stadige utvidelser av straffelovens og de tilhørende tvangsmidlenes rekkevidde. Særlig når det gjelder terrorbekjempelse, men også på andre felt, har det store flertallet av partiene - ofte uten nevneverdige moforestillinger - ensidig lyttet til, og tatt til følge, politiets og påtalemyndighetens ønsker. Dette har skjedd til tross for tydelige og begrunnede advarsler fra fagkyndige instanser i det sivile samfunnet, herunder Advokatforeningen, menneskerettsorganisasjoner, universitetsjurister og endog påtalemyndighetens øverste leder Riksadvokaten. 

Blant de siste eksemplene er utvidelsene av terrorlovgivningen, med blant annet generell kriminalisering av forberedelser, samt generell åpning for bruk av overskuddsinformasjon fra kommunikasjonskontroll som bevis for straffeforfølgning av andre straffbare forhold, uavhengig av strafferamme. Slike lovbestemmelser griper langt inn i vanlige menneskers privatliv og kommunikasjonsfrihet på svært lite forutberegnelige måter, i tillegg til å svekke rettssikkerheten.

CyberJustis - En Stat i Staten

Stortingen må ha oversikt og innsyn i de prosesser som implementeres innen cyberdomenet.
En bør være svært varsom med å deklarere internett som en (para)militær sone og ha klare, entydige grenser mellom militære og sivile oppgaver.

All empiri, også spesielt innen cyberdomenet tilsier at de folkevalgte representanter , og skal, ha kunnskap om de prosesser som nyttes.

Borgerne skal ha informasjon om de statlige metoder som nyttes for å overvåke  deres liv.

Å overlate cyberdomenet som leketøy for umoden guttekultur er katastrofalt. NSAkameratene burde skremme enhver justisminister og er direkte trussel for rettstat og demokrati.
- Og - ved siden av å ha ruinert den tillit vi har brukt år for å bygge opp relatert business over internet, så er dette en trussel for teknologisk utvikling, innovasjon og sikkerhet, for personvern, kildevernet og den frie presse.



Forslag til obligatorisk kunnskapsoppbygging for stortingskandidater og forvaltning:

Towards a Surveillant Society: The Rise of Surveillance Systems in Europe
The Surveillance Monster now threatens rights, freedoms, democracy and the Rule of Law.



Forfatteren, Thomas Mathiesen, professor emeritus, rettssosiologi skriver litt om boken i artikkelen Rettsstaten er under press




Ønskelista er lengre, dette er bare toppen av isberget

No comments:

Post a Comment