Dec 24, 2010
Dec 23, 2010
Dec 2, 2010
DLD styrker __ikke__ personvernet
også publisert liberal.no
Jeg leste en artikkel med tittel “DLD styrker personvernet”, skrevet av
Arve Kambe(H) og Håkon Haugli(Ap).
I artikkelen forsøker de å latterliggjøre nyvalgt leder av Stopp DLD Anders Brenna, mens de mere eller mindre siterer fra Storbergets “høringsseminar” om DLD, fra mail 2010.
Jeg lurer jo litt om noen har gjort to-spannet en bjørnetjeneste ved skrivehjelp, eller om de skriver seg bort helt for egen regning….
I Storbergets “høringsseminar” kom det klart frem at teknologi var ingens sterke side - men at politiet trenger visse trafikkdata fra mobiltelefoner da (eksplisitt) mobiltelefoner er nyttig for å finne et utgangspunkt etter at en kriminell handling har skjedd. Dette har altså politiet allerede tilgang til, uten DLD - og som det ble understreket så har de hatt dette over 16 år nå.
Bevisstheten om personvern har blitt veldig tydelig ved DLD - men ikke av de årsaker som to-spannet Kampe-Haugli fremsetter (dvs. ikke pga. “ny” teknologi) - men fordi erfaringene fra EU ang. DLD-overvåkningen er så katastrofale at en ikke engang har klart å oppsummere erfaringene i en respektabel og troverdig rapport som kan legges frem (dette blir derfor stadig utsatt, fra det ene året til det neste , til enda et år fremover i tid…) da der ikke finnes snev av noe som kan brukes for å forsvare DLD: ingen gode erfaringer, ikke flere forbrytelser oppklar, men derimot misbruk, mere komplisert etterforskning pga. enorme datamengder, ID-tyverier og snoking fra de respektive staters byråkrater, samt multimillioner euro i kostnader- og - ikke minst - EU må forholde seg til EU-borgere som har så totalt mistet tillit at hele den “digitale agendaen” er i ferd med å rase sammen. EU har mistet borgernes tillit.
EU har derfor - nettopp - lagt ut for høring, nye krav til personvern.
Dette fordi EU er omtrent spist opp av kritikere av denne galskapen som overvåkningen har medført: EU har laget direktiver, hvor det ene går mot det andre, og tilsammen så trues elementære menneskerettigheter.
Høringsforslaget er laget fordi (det ene, andre, og tredje…n’te) organet innen EU trenger å ha noe å forholde seg til - dersom EU skal kunne fremstå som demokrati hvor menneskerettigheter og borgere står i sentrum.
Hvor har to-spannet som skrev denne utrolige artikkelen “DLD styrker personvernet” befunnet seg siste mange måneder. Er det for meget forlangt av en stortingsrepresentant innhenter informasjon og kunnskap.
Jeg antar at politi og påtalemyndigheter trenger løsninger, og ikke (u)nyttige idioter som dette to-spannet.
Anders Brenna (StoppDLD) brakte forøvrig til overflaten en av de mange trusler DLD betyr for en borger: Også de telefoner og SMS’er du ikke besvarer, vil registrere hvor du fysisk befinner deg.
Og dette forsøkte to-spannet å latterliggjøre….
Hva skal en egentlig si til slikt?
Jeg leste en artikkel med tittel “DLD styrker personvernet”, skrevet av
Arve Kambe(H) og Håkon Haugli(Ap).
I artikkelen forsøker de å latterliggjøre nyvalgt leder av Stopp DLD Anders Brenna, mens de mere eller mindre siterer fra Storbergets “høringsseminar” om DLD, fra mail 2010.
Jeg lurer jo litt om noen har gjort to-spannet en bjørnetjeneste ved skrivehjelp, eller om de skriver seg bort helt for egen regning….
I Storbergets “høringsseminar” kom det klart frem at teknologi var ingens sterke side - men at politiet trenger visse trafikkdata fra mobiltelefoner da (eksplisitt) mobiltelefoner er nyttig for å finne et utgangspunkt etter at en kriminell handling har skjedd. Dette har altså politiet allerede tilgang til, uten DLD - og som det ble understreket så har de hatt dette over 16 år nå.
Bevisstheten om personvern har blitt veldig tydelig ved DLD - men ikke av de årsaker som to-spannet Kampe-Haugli fremsetter (dvs. ikke pga. “ny” teknologi) - men fordi erfaringene fra EU ang. DLD-overvåkningen er så katastrofale at en ikke engang har klart å oppsummere erfaringene i en respektabel og troverdig rapport som kan legges frem (dette blir derfor stadig utsatt, fra det ene året til det neste , til enda et år fremover i tid…) da der ikke finnes snev av noe som kan brukes for å forsvare DLD: ingen gode erfaringer, ikke flere forbrytelser oppklar, men derimot misbruk, mere komplisert etterforskning pga. enorme datamengder, ID-tyverier og snoking fra de respektive staters byråkrater, samt multimillioner euro i kostnader- og - ikke minst - EU må forholde seg til EU-borgere som har så totalt mistet tillit at hele den “digitale agendaen” er i ferd med å rase sammen. EU har mistet borgernes tillit.
EU har derfor - nettopp - lagt ut for høring, nye krav til personvern.
Dette fordi EU er omtrent spist opp av kritikere av denne galskapen som overvåkningen har medført: EU har laget direktiver, hvor det ene går mot det andre, og tilsammen så trues elementære menneskerettigheter.
Høringsforslaget er laget fordi (det ene, andre, og tredje…n’te) organet innen EU trenger å ha noe å forholde seg til - dersom EU skal kunne fremstå som demokrati hvor menneskerettigheter og borgere står i sentrum.
Hvor har to-spannet som skrev denne utrolige artikkelen “DLD styrker personvernet” befunnet seg siste mange måneder. Er det for meget forlangt av en stortingsrepresentant innhenter informasjon og kunnskap.
Jeg antar at politi og påtalemyndigheter trenger løsninger, og ikke (u)nyttige idioter som dette to-spannet.
Anders Brenna (StoppDLD) brakte forøvrig til overflaten en av de mange trusler DLD betyr for en borger: Også de telefoner og SMS’er du ikke besvarer, vil registrere hvor du fysisk befinner deg.
Og dette forsøkte to-spannet å latterliggjøre….
Hva skal en egentlig si til slikt?
Nov 22, 2010
“Vi trenger DLD…. for å vite hvem som er bak et IP-nummer…”?
Jeg er av den formening at der er situasjoner hvor politiet og påtalemyndigheter trenger å vite identiteten bak et IP-nummer. Derom ingen tvil.
Men dette burde ikke være mere komplisert enn å finne ut hvem som er abonnent for et hemmelig telefonnummer.
Den historiske bakgrunnen for dette er at antall IP-adresser (IP-nummer) opprinnelig var begrenset til 4,3 milliarder. Eller rettere sagt antallet adresser innen IPv4 (IP versjon 4) har totalt ca. 4.3 x 10⁹ adresser (= 4.292.967.296)
For å omgå problematikken med begrenset antall IP-adresser så ble “NAT” (network adresse translator) utviklet. Veldig enkelt sagt så er dette en mekanisme som muliggjør at flere kan benytte samme IP-adresse samtidig. (Analogt til at der kan være flere telefon-brukere bak et sentralbord.)
Men IP (internet protokollen) er laget for naturlig ende-til-ende (bruker-til-bruker) kommunikasjon. Og NAT-mekanismen har potensiale for å bryte ende-til-ende kommunikasjonen, inklusive true sikkerheten og andre ende-til-ende funksjoner. Ikke alle IP-baserte tjenester fungerer i dette oppsettet.
IPv6 (IP versjon 6) ble utviklet (på 80′ og 90′tallet) for bla. å rette opp disse tingene.
IPv6 gir et svært stort antall unike adresser, ca. 3.4 x 1038⁸, eller 340.282.366.920.938.463.374.607.432.768.211.456 unike IP-adresser. Dette er omtrent 4,8 x 1028 IP-adresser per menneske på kloden.
Denne teknologien har vært kommersielt tilgjengelig svært lenge, og er implementert i de fleste rutere. Det er mere et politisk standpunkt enn en teknisk barriere for å implementere IPv6 infrastruktur.
Det er spesielt to årsaker (som jeg skal dra frem her) til at det er viktig å ha IPv6 basert infrastruktur: — Videreutvikling av internet (er det bare myndigheter i USA, Japan og Kina som har forstått dette, samt noen enkeltland innen EU?).
— Bedre sikkerheten på nettet. IPv6 bringer også andre muligheter for sikkerhet (som forøvrig myndighetene burde være svært opptatt av).
Det er jo noe meningsløs å se den ene etter den andre fra statsmakten fortelle at vi trenger DLD for å logge tilknytningen mellom en IP-adresse og person. Den eneste grunnen til at denne loggingen trengs er at en ikke tar i bruk IPv6. En bruker altså antikk teknologi for å forsvare DLD.
Men - såvidt jeg forstår så er de fleste tjenestetilbydere i landet godt forberedt for å benytte IPv6. Videre, så virker det for meg, som om dette er noe de regjerende maktmyndigheter må vite om, spesielt i og med at Post&Teletilsynet har representert jus.dep. innen DLD-relaterte møter. Dette blir jo litt merkelig…
En tabloid oppsummering følger:
Men dette burde ikke være mere komplisert enn å finne ut hvem som er abonnent for et hemmelig telefonnummer.
Den historiske bakgrunnen for dette er at antall IP-adresser (IP-nummer) opprinnelig var begrenset til 4,3 milliarder. Eller rettere sagt antallet adresser innen IPv4 (IP versjon 4) har totalt ca. 4.3 x 10⁹ adresser (= 4.292.967.296)
For å omgå problematikken med begrenset antall IP-adresser så ble “NAT” (network adresse translator) utviklet. Veldig enkelt sagt så er dette en mekanisme som muliggjør at flere kan benytte samme IP-adresse samtidig. (Analogt til at der kan være flere telefon-brukere bak et sentralbord.)
Men IP (internet protokollen) er laget for naturlig ende-til-ende (bruker-til-bruker) kommunikasjon. Og NAT-mekanismen har potensiale for å bryte ende-til-ende kommunikasjonen, inklusive true sikkerheten og andre ende-til-ende funksjoner. Ikke alle IP-baserte tjenester fungerer i dette oppsettet.
IPv6 (IP versjon 6) ble utviklet (på 80′ og 90′tallet) for bla. å rette opp disse tingene.
IPv6 gir et svært stort antall unike adresser, ca. 3.4 x 1038⁸, eller 340.282.366.920.938.463.374.607.432.768.211.456 unike IP-adresser. Dette er omtrent 4,8 x 1028 IP-adresser per menneske på kloden.
Denne teknologien har vært kommersielt tilgjengelig svært lenge, og er implementert i de fleste rutere. Det er mere et politisk standpunkt enn en teknisk barriere for å implementere IPv6 infrastruktur.
Det er spesielt to årsaker (som jeg skal dra frem her) til at det er viktig å ha IPv6 basert infrastruktur: — Videreutvikling av internet (er det bare myndigheter i USA, Japan og Kina som har forstått dette, samt noen enkeltland innen EU?).
— Bedre sikkerheten på nettet. IPv6 bringer også andre muligheter for sikkerhet (som forøvrig myndighetene burde være svært opptatt av).
Det er jo noe meningsløs å se den ene etter den andre fra statsmakten fortelle at vi trenger DLD for å logge tilknytningen mellom en IP-adresse og person. Den eneste grunnen til at denne loggingen trengs er at en ikke tar i bruk IPv6. En bruker altså antikk teknologi for å forsvare DLD.
Men - såvidt jeg forstår så er de fleste tjenestetilbydere i landet godt forberedt for å benytte IPv6. Videre, så virker det for meg, som om dette er noe de regjerende maktmyndigheter må vite om, spesielt i og med at Post&Teletilsynet har representert jus.dep. innen DLD-relaterte møter. Dette blir jo litt merkelig…
En tabloid oppsummering følger:
Nov 4, 2010
Det er vanskelig for EU å forsvare DLD
Mye har vært sagt om DLD på kryss av Europa, og EU’s ekspertgruppen på DLD som skal “forene alle europeiske deltagere via en enkel plattform” mangler representasjon fra det sivile samfunnet og fra menneskerettighets-eksperter.
EU skulle legge frem en rapport om erfaringene med DLD den 15.september 2010. Dette har nylig blitt utsatt til 2011 da EU-kommisjonen ikke finner data fra medlemslandene som kan vise til at DLD er nødvendig eller forholdsvis proporsjonert til formålet i et demokratisk samfunn.
Electronic Frontier Foundation (EFF) oppfordrer alle lands Datatilsyn om å be EU trekke tilbake DLD.
(se mere her: EFF Urges EU Data Protection Authorities to Call for the Repeal of the EU Data Retention Directive 25.10.2010)
Ellers er det jo også interessant å se at EU ikke er helt sikker på hva som egentlig er formålet med direktivet - når kartet ikke stemmer med terrenget så må en lage nye terreng:
“What are the main policy objectives?
EU svar: “Under evaluation, but provisionally the objective could be to bring the data retention directive in line with policy concerns, in particular regarding law enforcement efficiency, internal market impact and the protection of personal data.”)
”Do the objectives imply developing EU policy in new areas?”
EU svar: “Depending on the outcome of the evaluation option chosen, the review could entail the development of a European Law Enforcement Data Retention Policy which will cover the access to and use of retained data which are currently excluded from the scope of the Directive.”
(se Roadmap - Proposal for a review of the Directive 2006/24/EC Data Retention)
Men Storberget har ennå ikke forstått hva digitalt personvern er : Kronikk i VG, 3. november 2010 :
“Jeg mener at den påståtte motsetningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern er betydelig overdrevet.”
Ja du kan jammen spøke du, herr justisminister.
EU skulle legge frem en rapport om erfaringene med DLD den 15.september 2010. Dette har nylig blitt utsatt til 2011 da EU-kommisjonen ikke finner data fra medlemslandene som kan vise til at DLD er nødvendig eller forholdsvis proporsjonert til formålet i et demokratisk samfunn.
Electronic Frontier Foundation (EFF) oppfordrer alle lands Datatilsyn om å be EU trekke tilbake DLD.
(se mere her: EFF Urges EU Data Protection Authorities to Call for the Repeal of the EU Data Retention Directive 25.10.2010)
Ellers er det jo også interessant å se at EU ikke er helt sikker på hva som egentlig er formålet med direktivet - når kartet ikke stemmer med terrenget så må en lage nye terreng:
“What are the main policy objectives?
EU svar: “Under evaluation, but provisionally the objective could be to bring the data retention directive in line with policy concerns, in particular regarding law enforcement efficiency, internal market impact and the protection of personal data.”)
”Do the objectives imply developing EU policy in new areas?”
EU svar: “Depending on the outcome of the evaluation option chosen, the review could entail the development of a European Law Enforcement Data Retention Policy which will cover the access to and use of retained data which are currently excluded from the scope of the Directive.”
(se Roadmap - Proposal for a review of the Directive 2006/24/EC Data Retention)
Men Storberget har ennå ikke forstått hva digitalt personvern er : Kronikk i VG, 3. november 2010 :
“Jeg mener at den påståtte motsetningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern er betydelig overdrevet.”
Ja du kan jammen spøke du, herr justisminister.
Oct 24, 2010
Potential Future of The Internet
Internet Society hadde nylig en forespørsel ang. forutsetningene for internet’s videre utvikling og innovasjon, og potensielle hinder (sen implementasjon av IPv6, sikkerhet, snoking i den private sfære, osv. ble nevnt): Den aller største faren anses å være regjeringenes forsøk på styring og overstyrende reguleringer av teknologien. Illustrert med følgende, korte videoklipp:
Oct 17, 2010
Overvåkning, Europa - og DLD
Etter år med terror-propaganda og en påstartet revolusjon av lovendringer, hvor staten trenger seg inn i hverdagsliv, i privatliv og i det offentlig, sivile rom - så har løfter om regjeringers ansvarlighet proporsjonalt unnlatt å materialisere seg, inklusivt (spesielt) på EU-nivå.
EU antas å være mere upopulært enn noensinne, hos dem den styrer - EUs ledelse er godt forankret i autoritær populisme, konservativ og reaksjonær.
Det som trengs, nå mer enn noensinne, er en ny type EU, som setter sosial rettferdighet og menneskerettigheter over alle andre verdier. Dette vil kreve betydelige reformer av EUs system for styring, konstruktive tiltak for å hindre at Europa blir den slags militaristiske makt og dét overvåking samfunnet som så mange har advart mot, samt en radikal revurdering av en økonomisk paradigme basert utelukkende på ønsket om profitt og vekst .
Neo-liberal globalisering og neo-konservative “homeland” sikkerhetspolitikk kan kommer til å bli sett som to sider av samme ‘globalist’ mynt.
Dette krever en vedvarende innsats for det sivile samfunn for å lære seg selv og andre om hva slags EU som vi allerede har, for så å få sosial og politisk endring. Uten slike tiltak, vil EU fortsette, stille og i det skjulte, langs nåværende bane inntil det er for sent…
Fremtidige generasjoner, for hvem dette vil være et fullt utviklet realitet (alle de helt eller delvis utviklede overvåkning- og militære verktøyene vi ser nå), vil se tilbake på denne epoken og rettvis spørre, “hvorfor handlet du ikke for å stoppe det“.
I korte trekk så er ovenstående tekst mere eller mindre hentet fra en status-rapport om EUs mange pågående prosjekter som tar sikte på fullstendig overvåkning og monitoring - av alt og alle. (Kilde: Statewatch)
Datalagring i betydning DLD er bare en liten del av dette.
Men DLD er ikke bare en liten sak som “skal sikre bedre personvern” (ref. Storberges avledningsmanøvre).
Det europeiske Civil Liberties Network har beskrevet ideologien som ble fremsatt i det mye omtalte “Stockholm programmet” som “farlig autoritært”, og hvor EUs “the Future Group” beskriver hvordan masseinnsamling og deling/distribuering av personopplysninger (fra samtlige mulige kilder)- benyttes for å spore stadig flere objekter i sanntid, med formål å analysere deres bevegelse og aktivitet i ettertid.
I nær fremtid vil de fleste objekter generere strømmer av digitale data om objektenes plassering og bruk og vil avsløre mønstre og sosial atferd som offentlig sikkerhetfolk kan bruke for å forhindre eller etterforske hendelser. Folks daglige aktiviteter skal masseovervåkes gjennom offentlig-privat partnerskap.
Når all sens av proporsjoner er satt til side og psykopatien har fått rom, så sitter en igjen med det EU’ske overvåkningssamfunnet.
EU’s “plan mot radikalisering” er en vag beskrivelse av hvordan forebygge mot terrorisme, mens den mere detaljerte planen er hemmelig. Begrepet terrorisme i denne konteksten er foreslått utvidet til å inkludere politiske aktivister som “Extreme right/left, Islamist, nationalist or anti-globalisation” - kort sagt enhver som opponerer mot status-quo. Dette ble nevnt i 2008/2009, og da med eksempler som miljøaktivister, dyrevernere, politisk radikale, demonstranter…
EU’s instrument for å overvåke de som har avvikende meninger enn de selv har, går under navnet “safire” (utvikles av Israel og EU).
EU-observer har en artikkel relatert dette: “ ‘EU instrument for spying on 'radicals’ causes outrage
Mens den norske regjeringen bruker all sin makt (og enda litt til) for å få samtlige borgere innlemmet i det militære overvåknings maskineriet, så er den samme regjeringen motstander av at EU skal tilsvarende overvåke sikkerheten på oljeplattformer (”Kopernikus/GMES” observerer sikkerhet, bl.a. via satellitt)
EU-kommisjonen: EU via EØS-avtalen kan innføre strengere sikkerhetsregler for oljeutvinning. “Hold fingrene unna, freser norske myndigheter.
Regelverket for norsk sokkel er et nasjonalt ansvar, og det mener vi det fortsatt bør være. Vårt ansvar skal ikke utvannes ved at EU legger opp til endringer i sitt regelverk, sier statssekretær Per Rune Henriksen/Ap“
Godt sagt ang. nasjonalt ansvar - og det samme standpunkt må tas ang. DLD!!!
Ny intelligent webportal spionerer på terrorister
Hva mere trengs!
EU antas å være mere upopulært enn noensinne, hos dem den styrer - EUs ledelse er godt forankret i autoritær populisme, konservativ og reaksjonær.
Det som trengs, nå mer enn noensinne, er en ny type EU, som setter sosial rettferdighet og menneskerettigheter over alle andre verdier. Dette vil kreve betydelige reformer av EUs system for styring, konstruktive tiltak for å hindre at Europa blir den slags militaristiske makt og dét overvåking samfunnet som så mange har advart mot, samt en radikal revurdering av en økonomisk paradigme basert utelukkende på ønsket om profitt og vekst .
Neo-liberal globalisering og neo-konservative “homeland” sikkerhetspolitikk kan kommer til å bli sett som to sider av samme ‘globalist’ mynt.
Dette krever en vedvarende innsats for det sivile samfunn for å lære seg selv og andre om hva slags EU som vi allerede har, for så å få sosial og politisk endring. Uten slike tiltak, vil EU fortsette, stille og i det skjulte, langs nåværende bane inntil det er for sent…
Fremtidige generasjoner, for hvem dette vil være et fullt utviklet realitet (alle de helt eller delvis utviklede overvåkning- og militære verktøyene vi ser nå), vil se tilbake på denne epoken og rettvis spørre, “hvorfor handlet du ikke for å stoppe det“.
I korte trekk så er ovenstående tekst mere eller mindre hentet fra en status-rapport om EUs mange pågående prosjekter som tar sikte på fullstendig overvåkning og monitoring - av alt og alle. (Kilde: Statewatch)
Datalagring i betydning DLD er bare en liten del av dette.
Men DLD er ikke bare en liten sak som “skal sikre bedre personvern” (ref. Storberges avledningsmanøvre).
Det europeiske Civil Liberties Network har beskrevet ideologien som ble fremsatt i det mye omtalte “Stockholm programmet” som “farlig autoritært”, og hvor EUs “the Future Group” beskriver hvordan masseinnsamling og deling/distribuering av personopplysninger (fra samtlige mulige kilder)- benyttes for å spore stadig flere objekter i sanntid, med formål å analysere deres bevegelse og aktivitet i ettertid.
I nær fremtid vil de fleste objekter generere strømmer av digitale data om objektenes plassering og bruk og vil avsløre mønstre og sosial atferd som offentlig sikkerhetfolk kan bruke for å forhindre eller etterforske hendelser. Folks daglige aktiviteter skal masseovervåkes gjennom offentlig-privat partnerskap.
Når all sens av proporsjoner er satt til side og psykopatien har fått rom, så sitter en igjen med det EU’ske overvåkningssamfunnet.
EU’s “plan mot radikalisering” er en vag beskrivelse av hvordan forebygge mot terrorisme, mens den mere detaljerte planen er hemmelig. Begrepet terrorisme i denne konteksten er foreslått utvidet til å inkludere politiske aktivister som “Extreme right/left, Islamist, nationalist or anti-globalisation” - kort sagt enhver som opponerer mot status-quo. Dette ble nevnt i 2008/2009, og da med eksempler som miljøaktivister, dyrevernere, politisk radikale, demonstranter…
EU’s instrument for å overvåke de som har avvikende meninger enn de selv har, går under navnet “safire” (utvikles av Israel og EU).
EU-observer har en artikkel relatert dette: “ ‘EU instrument for spying on 'radicals’ causes outrage
Mens den norske regjeringen bruker all sin makt (og enda litt til) for å få samtlige borgere innlemmet i det militære overvåknings maskineriet, så er den samme regjeringen motstander av at EU skal tilsvarende overvåke sikkerheten på oljeplattformer (”Kopernikus/GMES” observerer sikkerhet, bl.a. via satellitt)
EU-kommisjonen: EU via EØS-avtalen kan innføre strengere sikkerhetsregler for oljeutvinning. “Hold fingrene unna, freser norske myndigheter.
Regelverket for norsk sokkel er et nasjonalt ansvar, og det mener vi det fortsatt bør være. Vårt ansvar skal ikke utvannes ved at EU legger opp til endringer i sitt regelverk, sier statssekretær Per Rune Henriksen/Ap“
Godt sagt ang. nasjonalt ansvar - og det samme standpunkt må tas ang. DLD!!!
Ny intelligent webportal spionerer på terrorister
Hva mere trengs!
Sep 30, 2010
Jul 30, 2010
PNR Passenger Number - reisehistorikk
Et par år tilbake leste jeg at Norge ville overlevere USAs etterretning norske borgeres reisehistorikk, epostadresser, mobilnumre, kredittkorttransaksjoner og internettvaner. Dette hadde det norske UD sørget for (greit å vite hvor en har Støre, tenkte jeg …).
Jeg syntes jo det var noe merkelig at UD hadde autoritet til å innhente borgernes internettvaner - selv med DLD så skal ikke dette lagres… Men, vel, lagringen er forlengst ute av kontroll og utenfor edruelige perspektiver uansett - og de som står bak elendigheta er temmelig kunnskapsløse om hva de har begitt seg ut på. (Mener jeg, om jeg skal være helt oppriktig.)
Jeg syntes jo det var noe merkelig at UD hadde autoritet til å innhente borgernes internettvaner - selv med DLD så skal ikke dette lagres… Men, vel, lagringen er forlengst ute av kontroll og utenfor edruelige perspektiver uansett - og de som står bak elendigheta er temmelig kunnskapsløse om hva de har begitt seg ut på. (Mener jeg, om jeg skal være helt oppriktig.)
Jul 29, 2010
SWIFT - pengene overvåkes (Danmark)
USA har maset og presset på for å få innsyn i Europeernes pengetransaksjoner (SWIFT)- slik at de kan sjekke hva folk bruker pengene sine til (slik at en vet hvor en kan hente inn de globale underskuddene fra?) …..
Denne historien fra Danmark er et skoleeksempel på politisk dumskap, hvor et kjolekjøp ender opp på terrorlista og pengene blir frastjålet (eller “frosset” - USA er visstnok fattig, men dog….):
Kanskje en får ta en ekstra stor dose humorpiller….
Denne historien fra Danmark er et skoleeksempel på politisk dumskap, hvor et kjolekjøp ender opp på terrorlista og pengene blir frastjålet (eller “frosset” - USA er visstnok fattig, men dog….):
Kanskje en får ta en ekstra stor dose humorpiller….
Link:
Info Finance tracking
Jul 23, 2010
EU’s Datatilsyn finner DLD implementeringen direkte ulovlig
Pressemelding 14.jul 2010
Stikkord: EU’s Datatilsyn finner ullovlige implementeringer av DLD, lagring opp til 10 år, lagring av mere data enn fastsatt, overlevering av data som ikke inngår i DLD (altså mere data lagret), osv.
Innholdsdata lagres (som URL’er, eksempel på URL er “http://liberal.no/osv” og “http://www.vg.no/artikel1345″, slik at det i praksis lagres hva du leser via internettet.)
Snooping i mail: Mail-headere hentes ut fra mailserveren der mail’en din lagres, om du benytter en telecom-tjeneste - både på senders og mottakers side.
I tillegg til trafikkdata ved telefon-opprop, lagres ikke bare hvor personen befinner seg, men permanent monitorering av mobil-eierens bevegelser.
Data utleveres uten videre klare rutiner.
Misbruk og manglende sikkerhet - og det bes om en klar og entydig definisjon av “alvorlig kriminalitet” m.m.
Hadde noen trodd noe annet, mon tro…..
Stikkord: EU’s Datatilsyn finner ullovlige implementeringer av DLD, lagring opp til 10 år, lagring av mere data enn fastsatt, overlevering av data som ikke inngår i DLD (altså mere data lagret), osv.
Innholdsdata lagres (som URL’er, eksempel på URL er “http://liberal.no/osv” og “http://www.vg.no/artikel1345″, slik at det i praksis lagres hva du leser via internettet.)
Snooping i mail: Mail-headere hentes ut fra mailserveren der mail’en din lagres, om du benytter en telecom-tjeneste - både på senders og mottakers side.
I tillegg til trafikkdata ved telefon-opprop, lagres ikke bare hvor personen befinner seg, men permanent monitorering av mobil-eierens bevegelser.
The retention of data relating to the content of communication is explicitly prohibited.
However, it appears from the inquiry that some of these data are nevertheless retained.
As to the internet traffic data several service providers were found to retain URL’s of
websites, headers of e-mail messages as well as recipients of e-mail messages in “CC”-
mode at the destination mail server. Regarding phone traffic data it was established that
not only the location of the caller is retained at the start of the call, but that his location
is being monitored continuously.
Data utleveres uten videre klare rutiner.
Misbruk og manglende sikkerhet - og det bes om en klar og entydig definisjon av “alvorlig kriminalitet” m.m.
Hadde noen trodd noe annet, mon tro…..
Jul 11, 2010
Jul 8, 2010
DLD - nå med “profiling” av befolkningen ?
Mens Governments funderer over hvordan de skal implementere EU’s alternativ til “The Great Firewall of China”, og hvordan de alternativt kan lagre og overvåke all din søke-historikk fra Google, MSN, Yahoo, Bing, m.f. ... ... så arbeides det i Europa med retningslinjer for “profiling” av individer.
Når alle dine bevegelser allerede er registrert via DLD, så kan de bli fristende å benytte dataene... til noe...
Ja, alt er jo allerede registrert (ved DLD 1.0). “Trygt” forvart for senere bruk... Men når DLD-data allerede er lagret, så tenker en et stepp videre, et steg ad gangen.
Som når Justisministeren "plutselig" vurderer å droppe kravet om skjellig grunn til mistanke for å ta ut DLD-data. Med andre ord så krever politiet å kunne gjøre data-mining i borgernes personlig kommunikasjons data - til og med om de overhode ikke er mistenkt for noe.
Det er utarbeidet (forslag til) retningslinjer for “profilering” av individer.
Når alle dine digitale bevegelser, meninger og gjøremål er elektronisk lagret på en slik måte at en enkelt prosess (person/myndighet) kan aksessere den akkumulerte databasen(e) og gjøre data-miningen av dette, så kan en kartlegge livet ditt (privat, sosialt, profesjonelt) og sette opp en “profil” som det kalles.
Neste stepp for DLD snakkes det ikke så høyt om.
(se også euobserver)
Når alle dine bevegelser allerede er registrert via DLD, så kan de bli fristende å benytte dataene... til noe...
Ja, alt er jo allerede registrert (ved DLD 1.0). “Trygt” forvart for senere bruk... Men når DLD-data allerede er lagret, så tenker en et stepp videre, et steg ad gangen.
Som når Justisministeren "plutselig" vurderer å droppe kravet om skjellig grunn til mistanke for å ta ut DLD-data. Med andre ord så krever politiet å kunne gjøre data-mining i borgernes personlig kommunikasjons data - til og med om de overhode ikke er mistenkt for noe.
Det er utarbeidet (forslag til) retningslinjer for “profilering” av individer.
Når alle dine digitale bevegelser, meninger og gjøremål er elektronisk lagret på en slik måte at en enkelt prosess (person/myndighet) kan aksessere den akkumulerte databasen(e) og gjøre data-miningen av dette, så kan en kartlegge livet ditt (privat, sosialt, profesjonelt) og sette opp en “profil” som det kalles.
Neste stepp for DLD snakkes det ikke så høyt om.
(se også euobserver)
Apr 25, 2010
DLD Trafikkdata versus datainnhold
Der er skrevet mange visdomsord, rapporter, analyser og informasjon ang. DLD. De jeg har lest forutså hva DLD ville medføre.
Her er noen kutt fra en av rapportene [engelsk]
(Tegning Rea)
Telecommunications Data Retention and Human Rights (European Law Journal, Vol. 11, No. 3, May 2005)
The existence of various ways of communicating anonymously, the use of which is likely to increase as a reaction to traffic data retention, raise fundamental doubts as to the benefit of data retention. There is a range of methods for preventing either the generation of traffic data or access to it by European authorities.
For example, it is easy for criminal offenders to use mobile-phone cards that have been registered in the name of another person or even bought in a country that does not require registration. Only if the world community cooperated closely would it be possible to prevent anonymous telecommunication from taking place. Realistically, however, such cooperation is not to be expected. In any case, criminal offenders cannot be expected to observe laws banning the use of anonymous telecommunications. Therefore, traffic data retention cannot stop more experienced criminals from preventing the generation of incriminating traffic data.
In summary, data retention can be expected to support the protection of individual rights only in a few, and generally less important, cases. A permanent, negative effect on crime levels, even in the field of cyber-crime, is not to be expected. The potential use of data retention in fighting organised crime and in preventing terrorist attacks is marginal or non-existent.
In determining the proportionality of data retention, its negative effects need also to be taken into account. Generally, the seriousness of an interference with human rights is to be judged according to the preconditions of powers granted, the number and nature of individuals affected and the intensity of negative effects. In doing so, the harmful effects that are certain to happen are not the only ones that need to be taken into account. Serious risks (such as abuse of power) need to be considered as well.
Contrary to popular opinion, access to traffic data cannot be considered less privacyinvasive than the surveillance of the content of telecommunications.
The information value and usability of traffic data is extremely high and at least equals that of telecommunications content. First, traffic data can be processed much more effectively than content data. Traffic data can be analysed automatically, combined with other data, searched for specific patterns, and sorted according to certain criteria, all of which cannot be done with content data. Second, authorities often are, at least initially, interested in obtaining traffic data only. An interest purely in the contents of telecommunications does not occur in practice. Traffic data provides a detailed picture of the telecommunications, social environment, and movements of individuals. The information value of traffic data can, depending on the circumstances, be equal to or exceed that of communications contents. It can therefore not be said that traffic data is typically less sensitive than content data, and it is not justified to apply a lower level of legal protection to traffic data than to content data.
Experience shows that the risk of powers being abused, especially where they are exercised in secret, must not be underestimated, even in Europe. Furthermore, where the government prevents the effective protection of personal data because of its appetite for surveillance, it opens up the gates for misuse of the data by third parties. Innumerable facts about the private life of prominent members of the public could be obtained by analysing traffic data. In the event of unauthorised access to retained traffic data, politicians could be forced to resign and officials could be blackmailed. Last but not least, traffic data is useful in gathering economical intelligence by foreign states.
Where data retention takes place, citizens constantly need to fear that their communications data may at some point lead to false incrimination, or governmental or private abuse of the data. Because of this, traffic data retention endangers open communication in the whole of society. Individuals who have reasons to fear that their communications could be used against them in the future will endeavour to behave as unsuspiciously as possible or, in some cases, choose to abstain from communicating altogether. Such behaviour is detrimental to a democratic state that is based on the active and unprejudiced involvement of citizens. This chilling effect is especially harmful in cases that attract abuses of power, namely in the case of organisations and individuals who are critical of the government or even the political system. Blanket traffic data retention can ultimately lead to restricted political activity, bringing about damage to the operation of our democratic states and thus to society.
Traffic data retention also causes increased efforts in the development of counter-measures such as technologies of anonymisation.
Where the state indirectly encourages anonymous communications in its pursuit of surveillance, it will ultimately damage its power to intercept telecommunications even in cases of great danger.
One of the harmful effects of data retention is an increase in the likelihood of erroneous decisions in criminal investigations and court procedures. In view of the difficulties in determining a user’s identity for a given telecommunications service, at a given time, and the fact that access to traffic data often affects a multitude of individuals simultaneously, this instrument bears the specific risk of leading to erroneous incrim- inations or suspicions. Furthermore, retaining traffic data creates potential risks of abuse by state agencies. Traffic data can be extremely useful for political control, for example, by intelligence agencies.
Hele rapporten kan lastes ned her
Her er noen kutt fra en av rapportene [engelsk]
Telecommunications Data Retention and Human Rights (European Law Journal, Vol. 11, No. 3, May 2005)
The existence of various ways of communicating anonymously, the use of which is likely to increase as a reaction to traffic data retention, raise fundamental doubts as to the benefit of data retention. There is a range of methods for preventing either the generation of traffic data or access to it by European authorities.
For example, it is easy for criminal offenders to use mobile-phone cards that have been registered in the name of another person or even bought in a country that does not require registration. Only if the world community cooperated closely would it be possible to prevent anonymous telecommunication from taking place. Realistically, however, such cooperation is not to be expected. In any case, criminal offenders cannot be expected to observe laws banning the use of anonymous telecommunications. Therefore, traffic data retention cannot stop more experienced criminals from preventing the generation of incriminating traffic data.
In summary, data retention can be expected to support the protection of individual rights only in a few, and generally less important, cases. A permanent, negative effect on crime levels, even in the field of cyber-crime, is not to be expected. The potential use of data retention in fighting organised crime and in preventing terrorist attacks is marginal or non-existent.
In determining the proportionality of data retention, its negative effects need also to be taken into account. Generally, the seriousness of an interference with human rights is to be judged according to the preconditions of powers granted, the number and nature of individuals affected and the intensity of negative effects. In doing so, the harmful effects that are certain to happen are not the only ones that need to be taken into account. Serious risks (such as abuse of power) need to be considered as well.
Contrary to popular opinion, access to traffic data cannot be considered less privacyinvasive than the surveillance of the content of telecommunications.
The information value and usability of traffic data is extremely high and at least equals that of telecommunications content. First, traffic data can be processed much more effectively than content data. Traffic data can be analysed automatically, combined with other data, searched for specific patterns, and sorted according to certain criteria, all of which cannot be done with content data. Second, authorities often are, at least initially, interested in obtaining traffic data only. An interest purely in the contents of telecommunications does not occur in practice. Traffic data provides a detailed picture of the telecommunications, social environment, and movements of individuals. The information value of traffic data can, depending on the circumstances, be equal to or exceed that of communications contents. It can therefore not be said that traffic data is typically less sensitive than content data, and it is not justified to apply a lower level of legal protection to traffic data than to content data.
Experience shows that the risk of powers being abused, especially where they are exercised in secret, must not be underestimated, even in Europe. Furthermore, where the government prevents the effective protection of personal data because of its appetite for surveillance, it opens up the gates for misuse of the data by third parties. Innumerable facts about the private life of prominent members of the public could be obtained by analysing traffic data. In the event of unauthorised access to retained traffic data, politicians could be forced to resign and officials could be blackmailed. Last but not least, traffic data is useful in gathering economical intelligence by foreign states.
Where data retention takes place, citizens constantly need to fear that their communications data may at some point lead to false incrimination, or governmental or private abuse of the data. Because of this, traffic data retention endangers open communication in the whole of society. Individuals who have reasons to fear that their communications could be used against them in the future will endeavour to behave as unsuspiciously as possible or, in some cases, choose to abstain from communicating altogether. Such behaviour is detrimental to a democratic state that is based on the active and unprejudiced involvement of citizens. This chilling effect is especially harmful in cases that attract abuses of power, namely in the case of organisations and individuals who are critical of the government or even the political system. Blanket traffic data retention can ultimately lead to restricted political activity, bringing about damage to the operation of our democratic states and thus to society.
Traffic data retention also causes increased efforts in the development of counter-measures such as technologies of anonymisation.
Where the state indirectly encourages anonymous communications in its pursuit of surveillance, it will ultimately damage its power to intercept telecommunications even in cases of great danger.
One of the harmful effects of data retention is an increase in the likelihood of erroneous decisions in criminal investigations and court procedures. In view of the difficulties in determining a user’s identity for a given telecommunications service, at a given time, and the fact that access to traffic data often affects a multitude of individuals simultaneously, this instrument bears the specific risk of leading to erroneous incrim- inations or suspicions. Furthermore, retaining traffic data creates potential risks of abuse by state agencies. Traffic data can be extremely useful for political control, for example, by intelligence agencies.
Hele rapporten kan lastes ned her
Mar 24, 2010
DLD kan sette liv i fare …
En evighet tilbake leste vi at RødGrønnt AP (Soria-Moria 2) ville implementere DLD “forutsatt at de utredningene som skal gjennomføres viser at implementering ikke gir negative konsekvenser for personvernet.”
Dette tross at der allerede hadde vært utredninger:
13/01/2009
Rapport fra Personvernskommisjonen
“Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes bedre. [...] Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. [...] Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon. “
Om vi går enda lengre tilbake så uttalte Jonas Gahr Støre “det er lite å frykte ved DLD
11/03/2008
“Direktivet sier klart at tilbyderne kun skal lagre informasjon som de allerede har i sine systemer som en følge av de tjenestene de leverer. Informasjonen som eventuelt skal lagres, finnes altså hos tilbyderne i en viss periode helt uavhengig av om de får en lagringsplikt eller ikke.”
Jonas Gahr Støre sier økt DLD fokus er positivt og advarer mot forenkling av debatt
Men hva er så dagens situasjon?
Ifølge rapporten har DLD truet vitenskapelig forskning, forårsaket arbeidsledighet, har oppfordret til korrupsjon, har fremmet misbruk av personopplysninger og har hindret straffeforfølging av kriminalitet.
Rapporten gir eksempler der registreringen av DLD-data ikke har klart å hjelpe politiet i å stoppe kriminelle og gir eksempler på hvordan kriminelle kan ha brukt mer diskret måter å kommunisere på for å skjule opprinnelsen og målet for meldinger.
Krise linjene (hotlines) har blitt hindret i sitt arbeid for å overbevise potensielle gjerningsmenn ikke å begå voldelige forbrytelser da anonyme anrop forhindres ved sporingsdata.
Allerede i 2009 viste en studie at DLD hadde resultert i at 12,8% av de spurte allerede bruker en anonymisering-service, 6,4% hadde flyttet til en tjenesteleverandør som ikke støttet DLD og 5,1% brukte internett-kafeer…
Rapporten avslørte også at journalister hadde mistet kilder som fryktet å bli sporet.
Lovgivningen åpnet også døren til misbruk. I 2006 solgte en ansatt hos en teleleverandør en database med personopplysninger av 17 millioner (17.000.000!) kunder, herunder private adresser og hemmelige numre til politikere, ministere, en ex-president, industriledere, milliardærer og religiøse ledere.
Tross at etterforskning har hatt tilgang til alle DLD-lagrede detaljer, har mengden data vanskeliggjort etterforskninger og har satt menneskeliv i fare.
Total og vilkårlige registrering av informasjon for hver telefon, e-post og internett-aksess var ubrukelig for rettsforfølgelse av kriminalitet og totalt ute av proporsjoner for målet.
(I juni 2010 sendte mer enn 100 organisasjoner (inkludert EDRI) fra 23 europeiske land et brev til EU-kommissærer Malmström, Reding og Kroes hvor de sier DLD-direktivet må oppheves og erstattes med et hensiktsmessig system for det angivelige formålet.)
Kilder:
EDRI.org
EU har blir svært sterkt oppfordret til å droppe DLD
Dette tross at der allerede hadde vært utredninger:
13/01/2009
Rapport fra Personvernskommisjonen
“Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes bedre. [...] Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. [...] Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon. “
Om vi går enda lengre tilbake så uttalte Jonas Gahr Støre “det er lite å frykte ved DLD
11/03/2008
“Direktivet sier klart at tilbyderne kun skal lagre informasjon som de allerede har i sine systemer som en følge av de tjenestene de leverer. Informasjonen som eventuelt skal lagres, finnes altså hos tilbyderne i en viss periode helt uavhengig av om de får en lagringsplikt eller ikke.”
Jonas Gahr Støre sier økt DLD fokus er positivt og advarer mot forenkling av debatt
23/04/2008
“Jeg vil advare mot at vi debatterer det direktivet ut fra forenklede bilder, om det er fra den ene eller den andre siden. Det er altså ikke et direktiv, så vidt jeg forstår, som er innført for å innskrenke folks personfrihet. ..”Men hva er så dagens situasjon?
Ifølge rapporten har DLD truet vitenskapelig forskning, forårsaket arbeidsledighet, har oppfordret til korrupsjon, har fremmet misbruk av personopplysninger og har hindret straffeforfølging av kriminalitet.
Rapporten gir eksempler der registreringen av DLD-data ikke har klart å hjelpe politiet i å stoppe kriminelle og gir eksempler på hvordan kriminelle kan ha brukt mer diskret måter å kommunisere på for å skjule opprinnelsen og målet for meldinger.
Krise linjene (hotlines) har blitt hindret i sitt arbeid for å overbevise potensielle gjerningsmenn ikke å begå voldelige forbrytelser da anonyme anrop forhindres ved sporingsdata.
Allerede i 2009 viste en studie at DLD hadde resultert i at 12,8% av de spurte allerede bruker en anonymisering-service, 6,4% hadde flyttet til en tjenesteleverandør som ikke støttet DLD og 5,1% brukte internett-kafeer…
Rapporten avslørte også at journalister hadde mistet kilder som fryktet å bli sporet.
Lovgivningen åpnet også døren til misbruk. I 2006 solgte en ansatt hos en teleleverandør en database med personopplysninger av 17 millioner (17.000.000!) kunder, herunder private adresser og hemmelige numre til politikere, ministere, en ex-president, industriledere, milliardærer og religiøse ledere.
Tross at etterforskning har hatt tilgang til alle DLD-lagrede detaljer, har mengden data vanskeliggjort etterforskninger og har satt menneskeliv i fare.
Total og vilkårlige registrering av informasjon for hver telefon, e-post og internett-aksess var ubrukelig for rettsforfølgelse av kriminalitet og totalt ute av proporsjoner for målet.
(I juni 2010 sendte mer enn 100 organisasjoner (inkludert EDRI) fra 23 europeiske land et brev til EU-kommissærer Malmström, Reding og Kroes hvor de sier DLD-direktivet må oppheves og erstattes med et hensiktsmessig system for det angivelige formålet.)
Kilder:
EDRI.org
EU har blir svært sterkt oppfordret til å droppe DLD