En av disse er at det er et offentlig (statlig) organ - med forpliktelser av å publsere rettsavgjørelser
ref. eksempelvis "Stiftelsen Lovdata synes å opptre som en stat i staten, med manglende forståelse for sin rolle og sitt ansvar."
http://www.blv.no/meninger/leder/offentlig-informasjon-for-de-pengesterke-1.2394363
Lovdata er en privat stiftelse.
Iflg. historikken bak Lovdata, så ble denne forretningsmodellen begrunnet slik":
"Interestingly, Lovdata was formed as an independent nonprofit entity outside of the government. At the time, it was felt that an independent organization could operate more efficiently and impartially than a government agency might. There was also concern about commercialization and monopolization should a for profit organization become involved. The foundation model was chosen because it would be difficult to close down or sell under Norwegian foundation law."Dette fant jeg fra "LLRX - Law and Technology Resources for Legal Professionals" i en rapport med tittel
"Features – Online Legal Information in Denmark, Norway, and Sweden".
Der fremkommer det også at domstol.no er regjeringens gateway til domstolene og deres informasjon
[link: https://www.llrx.com/2001/04/features-online-legal-information-in-denmark-norway-and-sweden/]
I stiftelsen/Lovdatas vedtekter finner en også følgende:
"§ 11. Lovdata har plikt til å vedlikeholde en database over lover. Databasen skal stilles til disposisjon for Lovsamlingsfondet til bruk for trykking og utgivelse av en samling av Norges Lover, uten at det kan kreves vederlag for arbeidet med den opprinnelige registrering av 1979-utgaven av Norges Lover. Slikt vederlag kan heller ikke kreves når Lovdata stiller databasen til disposisjon for staten."[ref. https://lovdata.no/info/vedtekter_for_stiftelsen_lovdata]
Mens jeg jobbet for DEC i Oslo (ca. 1988), var jeg ved ett høve på kontoret til Jon Bing. Han hadde mye å fortelle fra hva som allerede var gjordt og hva han videre tenkte - og selvsagt også mange spørsmål og tanker om fremtidens teknologiske løsninger. Følgelig visste jeg at han var initiativtaker til Lovdata.
(Noe også Lovdata krediterer ham for https://lovdata.no/artikkel/jon_bing_er_dod/1381)
I dokumenter publisert av Jon Bing med tittel "Databaser fpr offentlige publikasjoner (DOP), 1987, ISBN 82-518-2549-0" diskuterer han
finansieringsmodeller for (generell) offentlige publiseringer. Pro et contra.
Han diskuterer også det vi gjerne kaller "value added services" og en rekke annet. Et interessant dokument (164 sider).
Lovdata PRO er en slik tjeneste da det er et verktøy utviklet spesielt for justisfaget/jurister.
Jeg fant også en henvisning til Gyldendal Rettsdata - og ser at Lovdata har minst en konkurrent.
Denne modellen, hvor offentlige data nyttes for å tilby betalte tilleggstjenester er stadig økende i Europa, dette er ikke unikt for Norge.
Dette sagt, jeg mener, som mange andre, at rettsavgjørelser bør foreligge fritt tilgjengelig for publikum.
Jeg mener dette er viktig for rettssikkerheten - rettsikkerheten til den som dømmes.
Publikum må kunne ettergå en domsavgjørelse - en må kunne danne seg et grunnlag for å kunne vurdere om en dom er rettferdig etter de rettsbegreper en selv har. Dette mener jeg er svært viktig - også for egen forståelse.
Det er tilsvarende viktig å kunne ha aksess til "meningene bak loven" - hva var lovens intensjon.
(muligens finner en dette her https://www.regjeringen.no/no/dokument/lover_regler/tolkningsuttalelser/id441575/).
Jeg leser fra en Tweet forfattet av Håkon Wium Lie at Anine Kierulf ber om politisk inngripen i spørsmålet om borgerne skal ha fri tilgang til rettsavgjørelser.
[ref. https://twitter.com/wiumlie/status/1008066528074436609].
Hun skriver "jeg skulle ønske at dette var et spørsmal som våre politikere og statsmakter tok ansvaret for..."
Og det er der ansvaret ligger - hos Regjering og Storting. (og ikke hos en privat, selvfinansierende stiftelse).
Kan vi håpe at Regjering og/eller Stortinget våkner opp?
Dette er deres ansvar, inklusive finansieringen.