DLD kan sette liv i fare …

En evighet tilbake leste vi at RødGrønnt AP (Soria-Moria 2) ville implementere DLD “forutsatt at de utredningene som skal gjennomføres viser at implementering ikke gir negative konsekvenser for personvernet.”

Dette tross at der allerede hadde vært utredninger:

13/01/2009
Rapport fra Personvernskommisjonen
“Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert. Både politiets og andre nasjonale myndigheters behov for utvidet lagring og tilgang til trafikkdata i det omfang som er foreslått må derfor begrunnes bedre. [...] Vi mener at datalagringsdirektivet setter både personvernet og ytringsfriheten på prøve. [...] Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av direktivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat kommunikasjon. “

Om vi går enda lengre tilbake så uttalte Jonas Gahr Støre “det er lite å frykte ved DLD
11/03/2008
“Direktivet sier klart at tilbyderne kun skal lagre informasjon som de allerede har i sine systemer som en følge av de tjenestene de leverer. Informasjonen som eventuelt skal lagres, finnes altså hos tilbyderne i en viss periode helt uavhengig av om de får en lagringsplikt eller ikke.”
Jonas Gahr Støre sier økt DLD fokus er positivt og advarer mot forenkling av debatt

23/04/2008

“Jeg vil advare mot at vi debatterer det direktivet ut fra forenklede bilder, om det er fra den ene eller den andre siden. Det er altså ikke et direktiv, så vidt jeg forstår, som er innført for å innskrenke folks personfrihet. ..”

Men hva er så dagens situasjon?

Ifølge rapporten har DLD truet vitenskapelig forskning, forårsaket arbeidsledighet, har oppfordret til korrupsjon, har fremmet misbruk av personopplysninger og har hindret straffeforfølging av kriminalitet.

Rapporten gir eksempler der registreringen av DLD-data ikke har klart å hjelpe politiet i å stoppe kriminelle og gir eksempler på hvordan kriminelle kan ha brukt mer diskret måter å kommunisere på for å skjule opprinnelsen og målet for meldinger.

Krise linjene (hotlines) har blitt hindret i sitt arbeid for å overbevise potensielle gjerningsmenn ikke å begå voldelige forbrytelser da anonyme anrop forhindres ved sporingsdata.

Allerede i 2009 viste en studie at DLD hadde resultert i at 12,8% av de spurte allerede bruker en anonymisering-service, 6,4% hadde flyttet til en tjenesteleverandør som ikke støttet DLD og 5,1% brukte internett-kafeer…

Rapporten avslørte også at journalister hadde mistet kilder som fryktet å bli sporet.

Lovgivningen åpnet også døren til misbruk. I 2006 solgte en ansatt hos en teleleverandør en database med personopplysninger av 17 millioner (17.000.000!) kunder, herunder private adresser og hemmelige numre til politikere, ministere, en ex-president, industriledere, milliardærer og religiøse ledere.

Tross at etterforskning har hatt tilgang til alle DLD-lagrede detaljer, har mengden data vanskeliggjort etterforskninger og har satt menneskeliv i fare.

Total og vilkårlige registrering av informasjon for hver telefon, e-post og internett-aksess var ubrukelig for rettsforfølgelse av kriminalitet og totalt ute av proporsjoner for målet.

(I juni 2010 sendte mer enn 100 organisasjoner (inkludert EDRI) fra 23 europeiske land et brev til EU-kommissærer Malmström, Reding og Kroes hvor de sier DLD-direktivet må oppheves og erstattes med et hensiktsmessig system for det angivelige formålet.)

Kilder:
EDRI.org
EU har blir svært sterkt oppfordret til å droppe DLD