Internet blokking - Del III; Hva dette betyr for barn

Om sensur og filtrering av internet: Internet blokking - Del I

Hva dette betyr for nettet: Internet blokking - Del II

Hva dette betyr for barn; Internet blokking - Del III

Barns vern mot overgrep
Det har vist seg at metoden med internet blokking gir et svært dårligere vern for de barna som trenger hjelp.
Internet blokkering er en kosmetisk reaksjon på en svært alvorlige overgrep og kriminalitet.
Overgrep mot barn må baseres på reell kunnskap og med virksomme metoder - og ikke politisk populisme med påfølgende handlingsurrogat.
En må målrette metodene, og fjerne det som er ulovlig. Og - en må identifisere barna, hjelpe dem og stoppe/forhindre  kriminaliteten.

Gjennomgang av hva som er gjort av internet blokking i land som har ("frivillig") implementert dette, viser at blokkeringen er et dårlig surrogat for reelle handlinger som kreves for å bekjempe denne kriminaliteten. En forsøker å fjerne symptomene, men ikke problemet. Organisert kriminalitet lar seg heller ikke fjerne med lissom-løsninger, som slik nettblokking er.

Bl.a. Cambridge University har tidligere utarbeidet en rapport om temaet, og har dokumentert at blokking er å skyve problemene under teppet.
Det eneste som hjelper er å fysisk fjerne materialet fra nettet, noe som også er langt enklere enn hva mytene tilsier.

En gjennomgang av resultatene fra å fjerne det ulovlige materialet ("notice and take-down", NTD), viser at incentivene for å fjerne ulovlig materiale er av større betydning enn kriminallovgivningen.
I hovedsak vil ethvert legitimt nettsted, ISP, hosting eller web-eier, fjerne slikt umiddelbart når de blir gjort oppmerksom på problemet. Mens banker og finansinstitusjoner er målbevisst om å fjerne materiale som truer dem selv, så er der for eksempel lite incentiver for å fjerne ulovlig salg av legemidler.

Internet Watch Foundation, UK (IWF) er en hotline for publikum å rapportere overgrep mot barn som de finner på nettet. IWF har trenet personell, som følger opp hva som blir rapportert, og utfører de handlinger som er nødvendige for å få fjernet materialet - dersom materialet virkelig er ulovlig. (Kun en liten andel av det som rapporteres er ulovlig eller kriminelt). Dersom materialet tilhører annet land (enn UK), blir meldinger sent til de respektive ISP'er og kopiert INHOPE (International Network of Internet Hotlines), hvor over 30 land deltar.

For 2007/2008 ble (av totalt 2585 websider) 97.9% fysisk fjernet innen 3 uker (i snitt), mens 2.1% ikke ble fjernet.

Det har også kommet frem at en har rent glemt at det er i den virkelige verden (og ikke den virtuelle) at virkelige overgrep foregår.

Frankrike 2011:

En fransk rapport, for kalenderåret 2011, viser at materiale som er illegalt etter fransk lov, har avtatt. Tallene er fra AFA (L'Association des Fournisseurs d'Accès et de Services Internet).
For 2011  er der 7820 rapporter, hvorav kun 25% (1966) ble behandlet som ulovlig materiale.
For 2010 var tilsvarende tall 8196, hvorav 28% ble klassifisert som potensielt ulovlig.
For samlebetegnelsen pedoporno, så har tallet droppet med 25% siden 2009.


Om data oppgitt i referanser i Del I stemmer, samt også hva Kripos oppgav i intervjuet, så har Norge en svært stor overblokking (dvs. en sensur) av hva som verken er ulovlig eller illegalt.

En gjennomgang av blokkingfiltre fra Danmark og Sverige, og med domenenavn også funnet i tilsvarende filtre for Norge og Finland ble omtalt i media slik

"Study Shows That Web Blocking Ignores Real Problems, Doesn't Solve Anything & Is Used As A Political Tool"

Prosjektet fant domenenavn som hadde vært blokkert for 2 år (i alle 4 landene). Disse ble fysisk fjernet innen få minutter da det ble gitt beskjed om dette.
Rapporten viste også at majoriteten av blokkerte websider befant seg innenfor Europa og/eller i de land Europa har avtaler med.


Blokking

Ved siden av generell funksjons kryp (mission creep) ved at blokking fremmes innen stadig flere områder (ref. ny åndsverkslov, nettspill, osv.), så er dette også med på undergrave nettnøytralitet. (Nettnøytralitet er ikke tema her).

Internetbokking får ikke problemer til å forsvinne, selv om det kan få noen til å tro at problemet er borte da "folk flest" ikke ser noe.

Der er sådd mange myter om dette. 

Den ene er at internet blokking fungerer.

Eller kanskje fungerer. 

For noen.

Ja, det fungerer for de som uansett ikke har interesse av å lete seg frem til barneporno.

Men det fungerer ikke mot de kriminelle som annonserer sine "produkter" på nettet, eller for deres "kunder".  

Og hva med de som misbrukes? De som må leve med overgrep? Hjelper det disse at det skjules at gjerningen skjer?

Et nettsted kan bytte domenenavn, og/eller bytte IP-adresse veldig raskt. Ved hotline i Canada ble det registrert at en webside flyttet 212 ganger i løpet av 48 timer.
Noen kjenner kanskje også problematikken med "Fast Flux Hosting" hvor kriminelle beveget seg hurtig fra en adresse til ny adresse - osv.
Og dette er problematikk som ikke løses med IP-/DNS-blokking.

En av kabinettsekretærene for C. Malmström skrev om hvorfor hun trodde blokking var nødvendig:

"The reality is that removal at source is not effective because the illegal content is hosted in many different third countries, and may even move around between countries from day to day."

Som reelle data viser, så fungerer det å gå etter kildene, fjerne disse, og - dette er viktig - identifisere barna som er blitt misbrukt.
Det er heller ikke mulig å følge web-innhold fra time til time for å blokkere hvert sted dette flytter seg til - men en kan få gjordt enorme skader på fullt legitimt innhold underveis.


Hvor høy prioritet har overgrep mot barn versus copyright-materiale?

 

Internet blokking er

"do something - do anything - and don't let anyone see it dosn't work"

- eventuelt er dette misbruk av barn som middel for å innføre ("frivillig") sensur.


Blokking nyttes som erstatning for å faktisk foreta seg noe for å forhindre kriminaliteten og for å  hjelpe barna, har det kommet frem fra landene som har nyttet denne metoden.


Overgrep mot barn, barn brukt i pornoindustri, dette er kriminelle, ofte organisert kriminalitet - dette er seriøst og svært - horribelt - alvorlig - for de barn som utsettes for dette.
Og hva velger en å gjøre da?
Jo, da drar en ned rullegardinen via et barnepornofilter slik at færre ser elendigheten og politikere kan rose seg med at de har skånet noen barn fra å se hvordan andre barn mishandles. Full stopp.

En blir både fortvilet og sint over strutspolitikken som føres. Det er brudd på, og også manglende respekt for, barnekonvensjonen,  å grave hodet i sanden mens en filtrerer bort overgrep mot barn.

Iflg. INHOPE så er mindre enn 20% av materialet som rapporteres "illegal OR harmful", mens kun10% av det totale rapport, kan ansees illegalt eller ulovlig.

Ved siden av at blokkinglister fungerer som en katalog over pedoporno for de som har interesse av materialet, så er dette også misbrukt til å filtrere bort andre ting en ikke liker, men som ikke er ulovlig eller kriminelt.
En er nødt til - en må - fjerne materialet, og identifisere samt hjelpe de barn som materialet avdekker overgrep mot - få barna bort fra overgripere og miljøet de lever i og straffeforfølge de kriminelle.
Å skjule materialet ved blokking misleder den politiske debatten og skjuler også at overgrep mot barn ikke er tatt alvorlig.


"Suksess" ved å telle webhits?

Å betegne suksess ved å telle webhits i et filter, er særdeles misledende.
Dette sier ikke noe om innholdet som leder til en slik "hit". Som en vet, så er minst 90% av disse feilblokkeringer.
En vet rett og slett ikke noe om innholdet som ledet til en slik "hit".
Og en vet heller ikke mengden av overblokking, såvel som underblokking, eller om hvor mange "hits" en enkelt webside representerer.
Det hele blir litt som leken "tenkt på et tall...", noe som også har blitt kritisert fra UK ISP'er (Twisting the facts to fit the story – child porn nonsense).

Er det slik en måler hvordan en forhindrer overgrep mot barn?


Hvor "viktig" prioriteres overgrep?

Vi kan lese at 60 overgrep, hvorav flere av offrene er mot små barn - ligger på vent for etterforskning grunnet dårlig kapasitet, at det kan ta måneder innen tips om overgrep resulterer i avhør, osv. Listen er vond og lang.
Det er heller ikke oppløftende å se NRK Brennpunkt om at kjente pedofilnett ikke blir stoppet. Det er gruelig å se at overgrep som har vært kjent bortimot 30 år, inklusive voldtekt av barn, ikke blir prioritert med ressurser for å straffeforfølge dette og for å få barna bort fra den kriminaliteten de utsettes for.


Men "webhits" viser suksess? For hva? Suksess for hvem?
Dette er et umenneskelig svik mot barna som utsettes for overgrep, og et hån mot Barnekonvensjonen - og for den saks skyld, mot ethvert rettsvern barn skal ha.


Oppsummering

For å - lovlig - kunne blokkere nettsider må det defineres hva som er ulovlig.
Deretter må det, på en transparent måte, gjennomgås og dokumenteres hva som blokkeres, samt kontinuerlig monitoreres at ikke utilsiktet og legitimt innhold blokkeres.
Vi har ingen teknologisk løsning for dette.

Dette krever mennesker som vurderer hver enkelt blokkering i henhold til loven og som dokumenterer hva som gjøres.

Det som har vist seg nyttig er hotlines, hvor materialet gjennomgås for kvalifisering av lovligheten, og blir deretter fysisk fjernet.

En løsning basert på den norske filter-modellen derimot, hindrer at materialet blir rapportert:
Overgrepmaterialet blir ikke fjernet, barna blir ikke identifisert og de som er utsatt for overgrep får ikke hjelp til å komme ut av situasjonen.
Mens filteret altså blokkerer for at folk flest får sett det eventuelle materialet. Og - de kriminelle straffeforfølges ikke.

Trekk ikke ned rullegardinen slik at barna blir utestengt fra offentlighetens innsyn og derved også kan bli utestengt fra å få hjelp...

En liten fotnote til slutt: 

I perioden 2000-2003 ble jeg oppmerksom på at barn var tenkt brukt som påskudd for å få sensur på internet...

Linker verdt å lese:

9 av 10 overgrepsbarn er uidentifisert



The Impact of Incentives on Notice and Take-down Computer Laboratory, University of Cambridge, UK

Blacklists of Denmark and Sweden

• analysed, Sep.2010 (preliminary version)
• Bakgrunnsinformasjon: “Access Blocking means looking away instead of acting“

Spesiel for jurister:

• Study Internet blocking balancing cybercrime responses in democratic societies Open Society Institute funded
• Internet Blocking - Crimes should be punished and not hidden, EDRI

Video verdt å se:

EDRI redegjør for EU Parlamentet, ang. hvordan blokking forhindrer (versus hjelper) barn som er utsatt for overgrep - mens hotline bidrar til løsning: