Apr 21, 2016

Pasientdata - Staten vil ha aksjemajoritet av kroppen din

Norge har den tvilsomme posisjonen som verdensmester på helseregistre - både flere registre og mere komplett data om individet enn noe annet land.
Og har en data så må en jo benytte dem. For noe skal landet leve av etter oljen.

Det er ikke lov å kommersialisere seksuelle tjenester, men derimot er det ønskelig å kommersialisere kroppen, bit for bit, genom for genom, bokstavelig talt.


En liten hake med dette er at du er dine biologiske data - dine biologiske data er deg.
Ta deg tid til å lytte til  overlege Ellen Økland Blinkenberg, medisinsk genetiker ved Haukland sykehus Bergen.
Hun har skrevet boken Min DNAgbok,
og på Overvåkingsseminaret 2015: kropp og helse, leste hun fra denne boken.

Det er svært interessant å høre denne innledningen, som bør skape ettertanker hos enhver lytter (eller leser, for de som leser boken).

Streaming fra hele seminaret ligger på nett  og overlegens innlegg er også innfelt under her.

Det tar få minutter, så lytt til hva hun forteller. Det er svært viktig informasjon. Også om hvordan Camilla Stoltenberg (bevisst) misleder journalist.











Rapporten  Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker er utarbeidet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Dette var en oppfølgning til rapporten Gode biobanker - bedre helse fra 2008.
Denne rapporten ser på forretningsmodeller for pasientdata, og hvordan produkter (dvs. du og meg) kan markedsføres og selges samt avkastning produktet kan gi.
(Rapportens tittel kan 'googles' - den har en tendens til å "forsvinne" om en linker til den).







(Klikk på bilder for større foto)







































Nå har Regjeringen lagt frem  Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.  Prop. 106 L (2015–2016) hvor enda et register fremmes, på kommunalt nivå, og opplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra de registrerte. Kongen i statsråd vil kunne gi forskrifter om behandling av helseopplysninger. (Som betyr at behandlingen og regelendringer fastsettes av departementet uten innblanding fra Stortinget - inkludert individets reservasjonsrett mot behandling av enkelte opplysninger og bruken av disse).

Individets mest intime helsedata anses som nytteverdi for fellesskapet slik at personvernulemper avfeies.

Iflg. Folkehelseinstituttet vil "pseudonymisering gi økt risiko for feil fordi det er utfordringer tilknyttet kvalitetssikring av data i pseudonyme registre".
Dette er direkte og grovt feil. En detaljert begrunnelse for hvorfor dette er fagteknisk våsete, utdypes i tidligere omtalte seminar, presentert av Professor emeritus Erik Magnus Boe, Institutt for offentlig rett, UiO. (Hans foredrag starter ca. 50min. ut i videoen, del 3).



Det er flere år siden "The Health Impact Fund" annonserte nye "kosteffektive" metoder for petrokjemisk medisinsk industri (BigPharma). I hovedsak går dette ut på at land betaler en andel av statsbudsjettet til dette pharma-fondet, samt stiller sine helseregistre tilgjengelig globalt. Da det er kostnadskrevende å teste ut medikamenter, kan en gjøre dette mere effektivt ved globalt å monitorere brukere av de respektive medikamentene en tester (direkte fra pasientdataene). Dette vil spare farmasøytisk industri for store kostnader om de slipper å gjøre kliniske tester innen medikamenter tas i bruk...

Folkehelseinstituttet ved Camilla Stoltenberg var intervjuet i Verdibørsen 22.12.2012, og brukte samme argumentasjonen som BigPharma bl.a. relatert behovet for et reseptregister. Hun ønsket bedre muligheter for sammenkobling av registrene og ytterlig nye registre fra kommunehelsetjenesten og fra fastlegers pasientjournaler. (Registre over utøvet vold og rusmisbruk er også foreslått).

Dette begynner nå å ta form ved  Prop. 106 L (2015–2016)  - et sentralisert og kommunalt tilgjengelig KPR-register med tilhørende fjerning av personvern på kryss og tvers slik at brikkene, dvs. dataene, passer sammen.
Hva skjedde med Stortingets vedtak om "obligatorisk innebygget personvern"?
Eller Grunnloven § 102?


Landet har en regjering, en helseminister og et Storting hvis medlemmer er oppvokst i dataalderen. Tross dette publiseres en stortingsproposisjon som gir inntrykk av at digitalt personvern beskyttes via taushetsplikt og politiske beslutninger. Til og med partiet Venstre som en gang i en fjern fortid (DLD 2011 er dgitale lysår tilbake) har hevdet de forsto digitalt personvern, presterer å fremme slik nytale. Post-Snowden har også dette partiet gått i personverndvale.

Bør en nevne at Norge er av av 5 verstinger ang. persondatalekasjer (grunnet manglende personvern og manglende datasikkerhet) i Europa. En vesentlig stor andel kommer fra helsesektoren (og offentlig).


(Både argumentasjonen til "The Health Impact Fund" og tilsvarende argumentering fra Fru Stoltenberg gav meg assosiasjoner til en del av oppløpet til Nürnbergprosessen/case 3- som forøvrig er vanskelig å finne fullstendig dokumentasjon for via internet.)