Keiserens nye fjær - Det Digitale Grenseforsvaret og Samrøret sikkerhet

Oppdatert 27.des.2016

Maktkampen om Internet - Militarisering og nedbygging av liberale rettigheter

(Tegning Rea)

Begrepet "Digitalt grenseforsvar" gir like mye mening som å si at en skal rense luften som passerer landegrensen.
Så og si enhver aksess til informasjon via internet eller bruk av tjenester på nettet vil medføre (lande)grenseoverskridende transaksjoner.

Internet er globalt i ordets reelle betydning. Tross dette har vi mange politiske globaliser som ønsker å nasjonalisere nettet. Lokale, nasjonale eller regionale regler, påbud og forbud både i form av lovgivning og av inngrep i internest infrastruktur.

I Europa har visse politikere beundret The Great Firewall, som vi kaller Kina's "digitale grenseforsvar".
I forbindelse med et (hemmelig) møte i Council of the European Union’s Law Enforcement Work Party (LEWP) ble det foreslått en skisse for “the Great Firewall of Europe” (2011). Angivelig for å "sikre europeisk cyberspace" mot "illicit innhold, terror" etc. ...
Forslaget ble slaktet så snart det nådde dagslys.

For å gjøre historien kort; da det viste seg å gå dårlig med datalagringsdirektivet (DLD), forsøker en å flytte overvåking over til den militære sone - dit hvor borgerne ikke får innsyn grunnet "Rikets Sikkerhet...". En flytter altså enhver mulighet for tilsyn og ettersyn bort fra offentligheten og offentlig kritikk.
Med Snowden så ble det - i praksis - ansett stuerent at Staten skal ha innsyn i borgernes liv - om en bare legaliserer dette via å fremme lovgivning som pakker inn grov, intrusiv overvåking som "nødvendig for Rikets Sikkerhet".
Dette er hva som er i ferd med å skje nå.

En kan bare håpe at Stortinget leser den siste dommen, (des. 2016) fra Court of Justice of the European Union (5). Denne dommen gjentar hva dommen mot DLD sa;
"EU law precludes national legislation that prescribes general and indiscriminate retention of data ", etc.
Det er vanskelig å se at datamining av hele nasjonens befolkning's elektroniske kommunikasjon er strikt nødvendig for å ivareta rikets sikkerhet...

"Digital grenseforsvar"
Lysne II-utvalgets anbefalte "Digital grenseforsvar"... inneholder  scenarioer som skal illustrere "behovet" for at Staten har "sensorer" i nettet. ("Sensor" kan her betraktes som "Deep Packet Inspection/DPI", spionvare eller SIGINT -  som, sentralt, skal lagre IP-adresser, uspesifiserte metadata og innholdsdata).
Tanken er at data utveksles mellom land ("når nødvendig"), og at "Grenseforsvaret" skal kunne gå tilbake i lagrede IP-adresser/metadata/innhold for å identifisere hvor en transaksjon (angrep) kom fra.

De konstruerte scenarioer baseres seg på å søke etter IPadresse(r) for å identifisere hvor angriper (computer/person) befinner seg, osv. - samt identifisere fra lagrede metadata  (over måneder/år) hvilke (andre) systemer som kan være angrepet. For å kunne gjøre dette må en også utveksle data med andre lands e-tjenester.
Scenarioet i sin helhet kan leses fra Lyse II-rapporten (side 72) - og konkluderer med at "Dette scenarioet synliggjør merverdien av Digitalt Grenseforsvar (DGF), og samspillet mellom DGF og sensorer utplassert i virksomhetene. "

Men dette holder ikke, teknisk datafaglig sett.
For det første så er IP-adresse ferskvare. Dvs. en IP-adresse mister sin relevans under lagring (som gjør lagringen overflødig).
For det andre så er det ikke gitt at en IP-adresse vil gi noe som helst av verdi.
Fordi:
I forbindelse med at IPv4-adresseområdet er nærmest "brukt opp" (kun Afrika har noe igjen) så har en utviklet nye metoder for å (ut)nytte IP-adresser.
I praksis betyr dette at en IP-adresse ikke lengre identifiserer et endepunkt. (Et endepunkt er det en leter etter, for å finne eksempelvis hvor data-transaksjoner har sin opprinnelse.)
Metadata (IP-adresse, dato/tidsstempel, etc.) er kun en temporær identifikasjon, og da for det korte tidsrommet transaksjonen varer.
Og om ikke dette er nok så kan en transaksjon skifte IP-adresse mens transaksjonen pågår, noe som ikke vil være synlig for Grenseforsvaret's spionbokser.

Teknologien er komplisert, men kjent for de som har dette som fagområde. Internets Security and Stability Advisory Committee har også publisert en egen rapport om endringene relatert semantikken for IP-adresser (4).  

Skal en ha sikkerhet, så må en faktisk implementere sikkerhet. Sensorene som foreslås er ikke sikkerhet, men er særdeles grov, statlig overvåking.
Sikkerhet krever (eller nytter) heller ikke denne type overvåking.

Jeg undres hvorfor de som har skrevet/informert ikke har opplyst om at de "usecases" (scenarioer) som nyttes i dokumentet ikke holder vannet - de er teknisk faglig tøvete.

Bedre var det ikke å lese "NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet"(2)
Riktignok forekom ordet personvernet flere ganger. Personvern veies et utall ganger mot "nasjonal sikkerhet"... (og personvernet taper tilsvarende antall ganger).
Forfatterne har også "gjennomført en halvdags-konferanse for å få belyst problemstillinger knyttet til sikkerhet og personvern i en digital tidsalder."

Tilslutt foreslås at EOS-utvalget (eller tilsvarende) skal overse det hele.
Å tro at alt er løst ved at EOS-utvalget kan overse dette,  er som å tro at Den Hellige Ånd skal overse at menneskene overholder lovene de pålegges. (Mye av dette vil ikke være ettergåbart, mye krevet teknisk dybdekompetanse - bare for å nevne noe...)

Jeg leser at norske sikkerhetsmyndigheter (Norsis) selv skriver at dette "Grenseforsvaret" som foreslås ikke vil gi "mere robusthet" og omtaler det som overvåking.
Jeg kan slutte meg til det - dette er overhode ikke datasikkerhet men massiv overvåkning.

At dette ruinerer personvernet, kildevernet og ethvert annet vern som den private sfære skal ha, håper jeg Stortingen ser...


Kostnadene nevnes ikke, men det bør også nevnes at det mye å spare på statsbudsjettet ved å ikke overføre arbeidsområder fra næringslivet over til Staten...



Jeg har mange flere ankepunkter relatert dette forslaget - dette var kortversjonen....

Relevante Linker:

1  Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)" - mai 2015

2  NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet

3  Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar (DGF) 26.august 2016

4  Internets Security and Stability Advisory Committee, SSAC  Advisory on the Changing Nature of IPv4 Address Semantics

5  Court of Justice of the European Union PRESS RELEASE No 145/16 21.desember 2016

6) Forslag om “digitalt grenseforsvar” får tommel ned, både juridisk og teknologisk

EU's INDECT coming to a place near you?

The European Parliament requested (april 2011) INDECT had to be suspended until documentations were published - as well as requesting review of the fundamental rights and ethics related to this project.
This is what the citizens elected representatives in the Parliament said:

 27.   Stresses that all research conducted within the FP7 must be conducted in accordance with fundamental rights as expressed in the European Charter; therefore, strongly urges the Commission to immediately make all documents related to INDECT (a research project funded by the FP7 aimed at developing an automated observation system that constantly monitors web sites, surveillance cameras and individual computer systems) available and to define a clear and strict mandate for the research goal, the application and the end users of INDECT; stresses that before a thorough investigation on the possible impacts on fundamental rights is made, INDECT should not receive funding from the FP7

... INDECT continued...



May 2012, new questions were asked from the Parliament (Ref. E-005080/2012 ) - which were answered  by the Commission: (17 July 2012)

The Commission would like to inform the Honourable Member that no official letter of withdrawal has been submitted by the Polish Government or the Polish police. To the knowledge of the Commission, the Polish police is still a partner of the INDECT consortium. The Commission would also like to inform the Honourable Member that INDECT has not been tested during the European Football championship (ref.)

Reports on the current state and the next steps of INDECT are publicly available under the following link as well as on the homepage of the project. Like all FP7 projects, INDECT will also be the object of a financial and technical assessment before the final payment. Similarly, INDECT will also have to produce a publicly available final report. The total contribution of the Commission for INDECT to this date amounts to EUR 9.196.633,11.

(EU gives these number for this project: Total cost: EUR 14.984.466 / EU contribution: EUR 10.906.984)




The 4 October 2012 another request for written answer was addressed to the Commission (ref. E-008922/2012)

  In response to violence on trains, stampeding crowds, football hooliganism and other similar problems, Member States are implementing the INDECT project to tackle criminal behaviour. Co-funded by the EU under the seventh framework programme for Research and involving researchers in 12 Member States, the INDECT project (Intelligent information system supporting observation, searching and detection for security of citizens in urban environment) is currently causing controversy. The project is designed to enhance the way existing mass surveillance tools, such as photographs and video footage, are used by improving the relevant procedures and making them automatic in an effort to ensure that crisis situations are dealt with more effectively.
However, the use of automatic surveillance techniques of this kind combined with the systematic collection of personal data could undermine individual freedoms.

Does the project include plans for a new regulatory framework to monitor exchanges of data and the detection of criminal activity on the Internet?
If the project is successful, how does the Commission intend to follow it up in legislative terms?
Is the introduction of an automatic system for detecting crime on the Internet and on the street part of a plan to create a huge database?
Lastly, does the Commission intend to produce a report on the research activities, outcome and precise objectives of INDECT in order to address once and for all people’s legitimate misgivings about the project?

(No answers as of today).



What is INDECT

This figure gives a brief overview of what it is (click on the figure for larger image)

 

• provide several tools for watermarking technologies,
• different types of search engines.
• create MAS (Multi Agent System), an agent-based information system for observation, analysis and detection of criminal activities and threats in computer communications network, especially in the Internet.
• provide tools for Relationship Mining;  identification of relations between entities as well as identification of events in which entities participate.
• will targets terrorism, hooliganism, thievery, fire, artificial crowd, abandoned luggage, people in dangerous places, and others. 
• acquisition and analysis of audio and video streams from large number of cameras and microphones. 
• automatic, intelligent detection of threats and danger events based on image and sound analysis. 
• provide tools for identification and observation of mobile objects in urban environment. 
• will provide tools for biometrics and intelligent methods for extraction and supplying security information
• deliver Web Portal which will provide “a single point of access” to various data sources (“intelligence subsystems”)
• integrating and offering some of the (mentioned) functionalities
• use Indexer to convert child pornography evidence files into a hash/descriptor database,  using Searcher and the previously generated database, suspect file systems of individual, arrested computers, can be searched for similar...
• supports crawling of public Internet resources, 
• aim of combating not only Internet child pornography, but also hooliganism and promotion of totalitarian ideologies
• face-recognition-based search engines (with many features)
• using normal face photos; the system has ability to search in mug shots database
• Face recognition/detection in photos from monitoring cameras, Internet, etc., as well as recognition of detected faces in the mug shots databases has been considered. 
• searching for criminals in community portals (e.g. public resources of Facebook, etc.) using photo of that criminal is under consideration
• analysis of data sources, support for criminal analysis (detection of roles based on Social Network Approach, visualization of complex relationships), monitoring and detecting illegal content on the Internet
• Botnet detection and confinement have been performed
• Investigated analysis consists of the following tasks: importing external massive data, matching various formats of data (e.g. phone call billings, bank account transactions), data filtering, frequent patterns searching, statistics, visualization using different types of ... hypotheses. 
• tools for Behavioural Profiling, especially learning behavioural profiles of known criminals. 
• as an input, textual description of solved crimes have been performed and provided.
• modelling criminal behaviour patterns investigated. 
• prediction of behavioural characteristics of offenders is provided. 
• has developed a system for gathering news articles.
• detecting threats in real environment, some elements of sound events detection and classification have been analysed
• sound analysis includes gunshot, explosion, scream, crying for help in European languages, breaking glass
• techniques for sound source localization
• high quality of CCTVstreams is ensured
• event detection algorithms for automatic recognition of threats, like traffic or crowed interactions
• automatic recognition of biometrics, including visual and sound features
• recognition of criminals, the selected tools and special software developed
• offenders detection, movement detection, and finally tracking. 
• main task of the software is identification of characteristic features of the followed object,
• detecting presence of people in closed areas, crowd observation
• controlling position of the camera to hold the followed object close to the centre of the screen
• started to develop an integrated network-centric system consisting of: INDECT UAV,
• automatic Plate Recognition Station, Blue-Force Tracking Devices and Small Tracking Devices

Surprised?

The project faced several ethical issues related to its potential impact and use. 
Handling of collected personal data while protecting privacy and confidentiality is of major importance for the project...


Now, ask your politicians how, why & what is happening a place near yourself...

Links:

The INDECT Project

Storebror PST har fått nye øyne på nettet  (Norwegian text)

Telenor og Netcom lagrer nettsurfing?

4. januar sto følgende i Aftenposten

Mistenker at Telenor og Netcom lagrer hva du mobilsurfer på.
I desember ble det avslørt at Network Norway(*1) lagrer hva du surfer på. Nå vil Datatilsynet også undersøke de andre leverandørene
...

De andre operatørene: - Vi lagrer ikke

Aftenposten.no har vært i kontakt med Ice, Telenor og Netcom. Samtlige avkrefter at de lagrer noe som helst av nettlogger.

- Telenor lagrer ikke URL-er (nettadresser) fra kundenes surfing, er svaret fra Telenors informasjonssjef Anders Krokan.

- Netcom lagrer ting av fakturahensyn eller feilrettingshensyn, men å lagre nettadresser har vi ingen interesse av. Derfor har vi som standard i våre systemer å slette slik informasjon, sier kommunikasjonssjeef Øyvind Vederhus i Netcom.

- Ice lagrer ingenting av innhold. Vi lagrer bare hvor stort forbruket er, svarer daglig leder av Ice, Eivind Helgaker.

Jeg merket meg den noe spesielle utformingen av svarene:

Telenor indikerer at mye muligens logges:
Ved å si at de ikke lagrer URL'er, så åpner de for et nytt spørsmål de ved denne formuleringen unngikk: Lagres nettadressene, dvs. domenenavn eller destinasjones IPadresse?

Nettcom indikerer tilsvarende.
Ved å indikere at de lagrer "ting" ... mens de har standard for å slette slik informasjon. Trenger en sletterutiner for noe en i utgangspunktet sier en ikke lagrer?

Ice "lagrer ikke innhold" - men det er åpent hva de mener med "innhold".
En link til innhold (via domenenavn eller IPadresse) gir nettopp innholdet, og kanskje mente de oppriktig at de ikke lagrer hverken URL'er, domenenavn eller IPadresser (som alle 3 representerer linker til innhold).



Etter at Datatilsynet har sjekket
.... så kan vi lese i dag:

Telenor og Netcom lagrer likevel kunders nettsurfing

Telenor og Netcom selskapene har innrømmet at de lagrer hvilke nettsider kunder som bruker WAP  surfer på.

Dette betyr at samtlige mobilbrukere med telefoner som nytter WAP får overvåket innholddata. Og at også de resterende mobilbrukerne har blitt overvåket tidligere.


For smarttelefoner så lagrer Telenor og Netcom "destinasjons-IPer" til sine kunder.

Hva Aftenposten skriver her "Dette viser ikke hvilke nettsider kundene har besøkt"
er en tvilsom sannhet med minst 2 svært viktige korreksjoner:

En god del nettsteder har et 1:1 forhold mellom domenenavn og IPadresse.
Dette betyr at om en vet IPnummeret kan en slå opp domenenavnet.
Eksempelvis kan en aksessere VG's nettavis ved bare å nytte IPnummeret (http://195.88.55.16).
Det samme er tilfelle for noen politiske partier, organisasjoner og en rekke andre nettsteder.
Og der er verktøy for å transformere fra IPadresse til domenenavn, som "Whois", men også mange andre som gir rimelig mye detaljert informasjon om en IPadresse.

Andre nettsteder deler samme IPadresse. Altså at forhold mellom domenenavn og IPadresse er n:1. Dette er tilfelle for Aftenposten.no, men hvis "Whois" informasjon = Schibsted ASA med adresse Aftenposten.


Da web-protokollen (http/1.0) ble spesifisert antok en at forholder mellom domenenavn og IPadresse var 1:1. I ettertid ble dette endret for å simplifisere webhoteller, dvs. at flere domenenavn kan dele IP-adresse
(RFC 2616 beskriver http/1.1 og multihomed webservere).
Når en bruker (via sin nettleser) sender en forspørsel til et nettsted, så sendes en "http request header".  Denne inneholder også et "host" element ved siden av brukerens IPadresse, hvor "host" identifiserer den tjenesten en søker, som i realiteten er domenenavnet.

Sagt med andre ord, om en logger http request header så får en med seg også hvilke tjeneste/domenenavn avsender søker etter -uten at en trenger URL'en (linken).

URL trenger en kun for å finne (i tilfellet ovenfor) den eksakte artikkelen som ble lest.

Det er altså uklart hva "destinasjons-IPer" betyr. Er dette "metadata" (?) som er et passe ullent begrep egnet for å tilsløre realiteter.
Kanskje er dette "metadataene" eller "nettflow" som kan dekkes bak en uklare DLD (norsk) spesifikasjon:

....sier også at Telenor tidligere har lagret informasjon om kunders surfing med mobildata, og selskapet skriver i brevet at de kan finne det nødvendig å lagre slik data i fremtiden

En kan ikke dekke dette bak at det er data for faktureringsgrunnlag.

Det har ingen relevans for fakturaen hvilke IPadresser brukeren har besøkt.
Lagringstiden er oppgitt fra få dager til maks 30 dager, og skal da, om dette er riktig, være slettet når faktureringen skjer. (Kundene klager eventuelt i etterkant av fakturaen, og da er dataene slettet. Eller?)

Men det kan nyttes til datamining og profiling, noe som Telenor omtaler slik
(Netcom refererer kun til TeliaSonera's policy som har et "interessant" paragraf om "infringements")

Personprofiler er en sammenstilling av opplysninger vi har fått fra deg som for eksempel navn, adresse, andre opplysninger du har oppgitt, hvilke tjenester du bruker og trafikkopplysninger. Vi bruker slike profiler for å tilpasse våre tilbud til den enkelte kunde og som underlag når vi utvikler nye produkter.

Jeg vet ikke om noen har erfart noensinne at overvåking av ens vaner og personlige sfære noensinne har ført til "bedre tjenester" eller "bedre produkter"....

Det er også problematisk å nytte slike mobiltjenester profesjonelt, noe jeg har nevnt tidligere (se *1). En teleoperatør eller nettleverandør skal ikke overvåke bedrifters kontaktnett og interesseområder - det kan lede til industrispionasje, noe som er dokumentert fra "Echelon".



Etter å ha lest den tvilsomme formuleringen fra Telenor og Netcom
kontaktet jeg sistnevnte 5.januar.....
og har også mottatt svar på ting jeg ikke har spurt om, men som tilsynelatende kan virke "greie" .... mot å forebygge for flere spørsmål:

fra Netcom 6.januar:

1. NetCom loggfører ikke IP-adresser  til (web/mail) servere som du kobler meg mot. Dette gjelder også webmail.
2. NetCom loggfører ikke vertsnavn til server (reverse DNS).
3. NetCom loggfører ikke URL fra http request.
4. NetCom loggfører ikke portnummer. Vi har imidlertid ut fra eksisterende og planlagte tjenester klassifisert datatrafikk med internett eller epost, noe som nå vises på din faktura. På vår gateway blir all trafikk som går over port 143 (IMAP), port 110 (POP3) og port 25 (SMTP) gruppert i kategorien epost og all annet trafikk kategorisert som internett.
5. NetCom loggfører ikke innkommende forbindelser.
6. Vi bruker ikke proxy.

fra Netcom 15.januar:

• Vi lagrer ikke noen http requester, men teller opp volumet i MB på pakker med feks port 25, 143 og 110 på oppkoblingen som er.
• Det blir så laget en data record som forteller antall MB på de email portene, men ikke hvilke IP-adresser, eller noe som kan fortelle om destinasjonsadresse.

Jeg har fått et løfte om at jeg skal få svar (men venter fortsatt).

Mine spørsmål er relatert å forstå hvordan og hvorfor Netcom filtrerer trafikken og hva de registrerer for hvilke formål.

Punkt 1 (fra 6.januar) er ikke entydig nok til å forstå om noe logges (eksempelvis hvordan kan de skille ut web/mail fra annen trafikk uten å filtrere ut http...).
Punkt 2 indikerer at noe blir logget (det er ellers ikke relevant å nevne reverse DNS, dvs. å finne domenenavn fra en gitt IPadresse)
Punkt 3 indikerer også at noe logges (URL er bare en av de tingene som kan logges, ref. hva jeg skrev ovenfor.)
Punkt 1 til 3 blir delvis forklart med dagens mediaoppslag (tvilen kom ikke Netcom tilgode, for å si det slik). 

Punkt 4 vekker mistanke om at mail sorteres ut for et spesifikk formål. Slik det står skrevet fra Netcom så vil de sjekke (filtrere) mail også om denne ikke er til/fra Netcoms egne mailservere (Dvs. også om brukeren nytter eksempelvis en annen mailtjeneste som ikke er Netcoms).
Punkt 5 føyer seg inn i rekken av å svare på ting jeg ikke spurte om - og understøtter mistanken om at svarene er generert før spørsmålene ble stilt, eventuelt for å forebygge at spørsmål stilles.

Punkt 6 bekrefter at de kan eksempelvis nytte DPI (deep packet inspection)

Punktene fra 15.januar trenger en utdypende forklaring (ref. punkt 4).

Dette venter jeg svar på:

Q1. hvorvidt http-request logges overhode (Dette ble svart "Ja" på iflg. dagens media oppslag)

Q2. hvorvidt det brukes deep packet inspection - DPI. Bekrefte/avkrefte.

Q3. Hvordan filtreres "all trafikk som går over port 143 (IMAP), port 110 (POP3) og port 25 (SMTP) i  kategorien epost"?
Q4.En bruker kan kommunisere over disse portnummer, uten at dette er til (eller fra) en server (eller tjenester) hos Netcom.

Skal det forstås slik at dere også "teller" mail mellom bruker og en server utenfor Netcom's domene?
Q5.Hva med trafikk over port 143 (IMAP), port 110 (POP3) og port 25 (SMTP) som er til/fra server som ikke tilhører Netcom (Hvorfor skal Netcom overvåke mail som ikke går via deres tjenester)?
Q6. Hva med SIP/VoIP, sorterer dere også ut denne trafikken?

Avhengig av svarene kan det bli flere spørsmål....

Etter medias oppslag, har jeg ytterlig nye spørsmål (en de som nevnes ovenfor)...

PS: DPI er ikke i seg selv kritikkverdig, avhengig av anvendelse og formål.
Funksjonaliteten ligger i en del  operativsystemer og er også hva en brannmur (firewall) gjør.
DPI brukt for å skille ut trafikk for overvåking, skille ut tjenester for blokking (VoIP, SIP), trottling av nettet eller for å konfigurere ikke-nøytrale nett ...er en helt annen sak...
DPI nyttet for å sjekke brukers nettvaner er... vel, noe i overkant intrusivt.

27.februar:
Netcom har svart på noen spørsmål.
Blandt annet at Netcom nytter Deep Packet Inspection (DPI).
Men har frastått å svare på ang. filtrering av SMTP/POP/IMAP (internet e-mail).

14.mars : Fortsatt ikke svar.

25.mars : Netcom svarer ikke på spørsmål som kan avklare bl.a. hvorfor de filtrerer ut mail som ikke er til eller fra mailboks levert av Netcom. (Dvs. mail som er i transitt hos Netcom, og som de ikke har lov å logge eller lagre).

Oppdatering pr. 27.mars: 

Fra tidligere mail til Netcom:

"Jeg antar dere har noen som kjenner internet mail (og som vil forstå spørsmålet) - men dette betyr eksempelvis:
1) POP/IMAP  Jeg kan være kunde av Netcom, men bruker min mail-client (fra PC hjemme eller mobil) for å lese mail fra for eksempel min arbeidsgiver. Jeg konfigurerer mailklienten for å bruke POP eller IMAP for dette.
2) Jeg sender mail fra min egen mailserver (hjemme eller på jobben), hvor smtp (fra min mailserver) går direkte til destinasjonen (utenfor Netcom)

I begge disse tilfellene så er mailtrafikken ren datatrafikk hos Netcom (trafikk i transitt), men du skrev av all IMAP/POP/SMTP blir filtrert ut av Netcom.
Om så er riktig, så filtrerer dere også ut mail som verken er til eller fra en Netcom mailtjeneste."

Svar fra Netcom:

"Det er riktig, vi klassifiserer datavolumet i punkt 1 og 2 også som mail. Dette som følge av at en del har inkludert datatrafikk som er generert mail protokoller, dvs si betaler ikke for datatrafikken.
I denne klassifiseringen som vi gjør vil jeg presisere at vi ikke har mulighet å se hvem mailen er til eller hvem den er sendt fra eller noe av innholdet i mailen. Vi kan kun summere opp datavolumet på denne trafikken."

Oppsummert:
(Netcom har fått kopi av dette, med forespørsel om de har noe å tilføye eller innvende)
Svaret er en diffus omskriving av at det registreres informasjon (om mengden mailtrafikk) som ikke er relatert fakturering.

Netcom nytter Deep Packet Inspection (DPI) for å registrer hva bruker nytter internet til, også om denne tjenesten ikke er levert fra Netcom, og kaller dette "å klassifisere" brukerdata, noe som strengt tatt ikke vedgår Netcom.
Der er ingen behov relatert fakturering e.l. for mailutveksling som ikke nytter Netcom's egne mailtjenester.
Likevel filtrerer Netcom ut mail i transitt og registrerer mail-data utenfor Netcom's egen mailtjeneste, dvs. mail (SMTP/IMAP/POP) direkte til/fra gmail, hotmail, arbeidsgiver og enhver annen 3je.part hvor Netcom's egen mailtjeneste ikke er involvert.

Analogien til dette er at postbudet teller ordene i private brev i transitt mellom 2 destinasjoner.
Eller at parkeringsvakten utenfor butikken teller opp varene du har kjøpt, for å "klassifisere" innholdet.

Mail i transitt er ikke relevant for DLD, og der er heller ingen logisk eller teknisk grunn til at en nettleverandør skal logge hvor mye mail brukeren sender/mottar utenfor nettleverandørens egen  (mail)tjeneste.
For mail via nettleverandørs egen mailtjeneste (som eventuelt vil blir underlagt DLD i fremtiden) er der ikke behov for DPI da slike data kan tas direkte fra tjenestens egen logg.


Tilleggsinformasjon

Netcom eies av TeliaSonera.

Svenske SVT "Uppdrag granskning" har laget dokumentaren "de svarta lådorna".

Programmet anbefales å se - det er tilgjengelig t.o.m. 29.juni 2012: (se link).

Teliasonera samarbetar i hemlighet med säkerhetstjänster i några av världens hårdaste diktaturer. Via mobiloperatörerna kontrollerar regimerna sina egna medborgare – och tystar de kritiska röster som kan spåras.

Ref. Teliasonera i hemligt samarbete med diktaturer

Uppdrag granskning avslørte av TeliaSonera har handlet med regimei i Uzbekistan og dette granskes nå.

Telia-sjefen går av på dagen - Styrelederen kan ikke svare på om de handlet med diktatoren. (1.2.2013)

Linker:

*1) Om Network Norway (og One Call...) 

Useriøs mobiloperatør overvåker sine Bedriftskunder... og sine Privatkunder ?

Telenor og Netcom lagrer likevel kunders nettsurfing

Mistenker at Telenor og Netcom lagrer hva du mobilsurfer på

Nettnøytralitete:
Teliasonera tar betalt for bruk av IP-telefoni i mobilnettet

Operatörerna avvaktar betald ip-telefoni

Teliasonera: Slut på gratis ip-telefoni

Annet:
NetCom lovet 439,- i fastpris. Regningen ble på 1366,41kr.

TeliaSonera:
TeliaSonera i SvT:s Uppdrag granskning
Ska ha blundat för avlyssning i öst - Telia Sonera blundar inför regimstaternas förtryck.

EU Regulator Shows Operators Restrict Net Access, Deploy Intrusive Technologies (DPI)

Useriøs mobiloperatør overvåker sine Bedriftskunder... og sine Privatkunder ?

Oppdatert 14.des.2011

En mobiloperatør som tilbyr tjenester til bedrifter, logger og lagrer alle data som kunden aksesserer.
(Ref. DinSide.no 11.12.2011)

Det er mulig å hente ut informasjon om hvor kundene våre har surfet fra driftovervåkningsverktøyene våre, bekrefter teknisk direktør i Network Norway.
...
Datatrafikken overvåkes med ... "prober" på linjene deres, som hovedsaklig skal brukes til å analysere kvalitet, ikke innhold.

Dette er regelrett vås.
Kvalitet på linjer sjekkes og måles med helt andre metoder enn ved å sjekke hvilke nettsider kunden leser.

I samme artikkel kan en lese et helt annen argument:

Grunnen til lagringen skal være å hjelpe operatøren i klagesaker. Om en kunde får en stor regning som følge av 3G-bruk, kan Network Norway hente ut disse loggene for å vise hva kunden faktisk har brukt telefonen til.
.....
Det vanlige er at kunden klager, og om beløpet er såpass stort at vi kan forsvare tidsbruken, spør vi om de ønsker at vi tar ut loggen. Vi prøver å gjøre kunden oppmerksom på hva dette innebærer. Om en ansatt har besøkt pornosider, antar vi at han ikke ønsker at arbeidsgiveren skal få vite om dette.

En kan fort oppfatte dette som om det er best å ikke klage på mobilregningen da operatøren potensielt sitter inne med uheldig informasjon om kundens nettvaner.

Network Norway hevder at loggen aldri hentes ut om ikke kunden selv ønsker det.

Men til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon, i forbindelse med saken om nordmannen som svidde av 150.000 kroner  i Tyrkia, skiver selskapet blant annet:

"Vi har tatt ut logg og kan dokumentere databruken ned til hver enkelt nettside. Siden det i denne saken ikke er tvist om at forbruket faktisk han funnet sted har vi valgt å ikke legge ved loggen som dokumenterer bruken. Dersom dere eller kunden likevel skulle ønske dette, ber jeg om at dere tar kontakt med undertegnede, og vi vil sende loggen umiddelbart.”

Her tilbyr Network Norway å sende innsikt i kundens akkumulerte nettdata til en tredjepart!

I EU har en et regelverk for prising av trådløse tjenester: Grunnet vanvittig prising, er det satt makspriser for hvor meget en teleoperatør kan kreve pr. tidsenhet.
Bruk av trådløst nett ved roaming (dvs. bruk av andre operatører enn den en er kunde av) er underlagt regulering slik at brukeren er beskyttet av sperre- og varslingsregler ang. bruken av mobilnettet.
(Men Post og Teletilsynet vil ikke kreve sperretjenester for innenlands datatrafikk).
Samtlige norske teleoperatører har lagt seg på den maksimale prisen EU tillater for roaming.

Network Norway bekrefter at loggene kan hentes ut uavhengig av om surfingen har skjedd i Norge eller utlandet. 

Dette er interessant å vite da tele/mobil-operatører ikke har lov til dette. 

Kan det skje at loggene hentes ut uten kundens samtykke?
– Politiet har jo mulighet til å spørre om ting, og om de får en rettslig kjennelse er alle pliktige til å levere informasjon til dem. Utover det gir vi ikke ut loggene. Det skal vi ikke gjøre, det følger av våre interne retningslinjer, svarer direktøren.

Kontraktsvilkår:
På sin nettside har Network Norway informasjon om personvern samt generelle vilkår ved kontrakt. Der kan en lese følgende

2.3. KUNDEOPPLYSNINGER
NwN kan videreformidle Kundens navn, adresse og telefonnummer(e) til egne og andres baser, herunder virksomheter som utgir katalog eller drifter opplysningstjeneste.
Kunden kan reservere seg mot markedsføringshenvendelser eller oppføring i kataloger m.v. Dette gjøres ved henvendelse til NwN Kundeservice på tlf 09060.
NwN vil behandle personopplysninger i samsvar med ufravikelig lovgivning. Dersom Kunden ønsker innsyn, endring, eller sletting av registrerte opplysninger, vil NwN innenfor rammen av slik lovgivning etterkomme Kundens ønske.

Punkt 2.3 har ingen informasjon om at brukerens nettlesing logges og lagres...

5. BETALING OG REKLAMASJON
NwN skal fakturere Kunden med 30 dagers frist for betaling. Kunden betaler etter den til hver tid gjeldende prisliste.
Dersom Kunden har innsigelser mot NwNs faktura, må reklamasjonen være NwN i hende innen forfallsdato, hvoretter Kundens reklamasjonsrett bortfaller.

Punkt 5 støtter ikke opp om at nettsurfing lagres kun i 10 dager kombinert med at det lagres under påskudd om å dokumentere mobilbruken dersom kunden reklamerer på regningen. (Med andre ord; lagringen er lengre enn hva de oppgir til til journalisten.)

II. SÆRLIGE VILKÅR – MOBILDATA
II.2. Forbehold om overføringshastighet
For å sikre at alle våre kunder opplever tilgang til og god ytelse på datatjenesten, forbeholder NwN seg retten til å begrense overføringshastigheten til maksimum 128 kbit/s dersom bruken overstiger 5 GB per kalendermåned i 2 måneder eller mer. Begrensningen i hastighet vil gjelde i maksimum 30 dager.

Punkt II.2 forteller at operatøren driver "trottling", noe som er utidig brudd på nettnøytralitet - men noe en ser fra en del teletilbydere.

At de også lagrer privatkunders kommunikasjon og nettvaner, er samme sak, samme problematikk.


Kontraktsvilkår OneCall:
(OneCall er en del av Network Norway).
Heller ikke her er opplysninger om overvåking med registrering og lagring av kundene nettvaner.
 
Abonnementsvilkår Privat,

19. TAUSHETSPLIKT

One Call og de ansatte i One Call plikter i henhold til Lov om Elektronisk Kommunikasjon,§2-9, å bevare taushet om opplysninger vedrørende Kundens bruk av teletjenestene og om innholdet i telekommunikasjonen.

Slike opplysninger kan likevel utleveres med Kundens samtykke, eller gis til domstolene, påtalemyndighetene eller andre offentlige myndigheter når One Call er rettslig forpliktet til å utlevere slik informasjon.

Abonnementsvilkår Bedrift

10. TAUSHETSPLIKT

One Call og de ansatte i One Call plikter i henhold til Ekomloven å bevare taushet om opplysninger vedrørende Kundens bruk av tjenestene og om innholdet i Kundens kommunikasjon. Slike opplysninger kan likevel utleveres med Kundens samtykke, eller gis til domstolene, påtalemyndighetene eller andre offentlige myndigheter når One Call er rettslig forpliktet til å utlevere slik informasjon.

Spesifikke opplysninger om kundens bruk av tjenester vil i henhold til Ekomloven ikke lagres lenger enn tre måneder. Denne begrensningen gjelder ikke bruk som ikke er fakturert eller bruk knyttet til fakturaer som ikke er betalt eller som er omtvistet.

Problematisk:

Det er svært problematisk at en teleoperatør overvåker sine kunder. Dessverre så har regjeringer pålagt og godkjent uetiske prinsipper med påfølgende brudd på bl.a. personvernregler. Eventuelt endrer en lover slik at de tilpasses den manglende etikken.
Strengt tatt kan en ikke forvente at en simpel operatør holder bedre sikkerhet og profesjonell standard enn hva en regjering gjør for sitt eget, landets, klassifiserte nett.

Når en kunde, en bedrift, betror en teleoperatør å levere trådløse tjenester så må en kunne stole på at tjenesteyter leverer disse uten å utnytte tillitsforholdet ved å overvåke bedriftens aktiviteter.
Jeg har jobbet med flere prosjekter hvor en slik handling fra netttilbyder vil resultere i kontraktsbrudd. Konfidensialitet er vitalt. I sin ytterste konsekvens bidrar dette til industrispionasje:
En bedrifts aktiviteter på nett avslører svært meget om hva bedriften jobber med og mot, av nye, fremtidige produkter.

Beklageligvis har utro tjenere, som eksempelvis teletilbydere, kombinert med uvettige politikere, medført at en mobiltelefonen ikke lengre er så nyttig som den burde være. Tilsynelatende tror en del politikere at nettet er et verktøy eksklusivt for byråkratiet, og ikke et virkemiddel for business, innovasjon, nyskaping og kreativitet - eller - til og med et verktøy for høyst privat kommunikasjon.

Vi er kommet dit i dag at en ikke kan bruke en mobiltelefon på tiltenkt måte, men må gå via krypterte forbindelser.


Advarsler mot bruk av mobiltelefon:

For en tid siden advarte sikkerhetsrådgiver i PST om bruk av mobiltelefonen ved utenlandsreiser. I artikkelen ble industrispionasje og (andre) staters etterretning omtalt som faremomenter.

Industrispionasje foregår innen samme land. En må ikke reise utenlands for å finne dette.
I vår delvis globaliserte verden, og med et globalt internet, så har statlige myndigheter åpnet opp for å gjøre det enklere for kriminelle.
Ved massiv lagring av unødig og uheldig persondata, kombinert med manglende forståelse for datasikkerhet generelt og sensitiv data spesielt, eksepsjonell lav teknologisk forståelse og grov forsømmelse av vern om den private sfære, så har politikere åpnet dørene for det helt store datautslippet.

Det er forøvrig en god regel å slå av bluetooth på mobil og laptop - ikke minst på flyplasser.
Gratis nettbruk fra tilfeldige tilbydere er ikke helt "gratis".


Relevante Linker:

Network Norway lagrer kundenes nettbruk

Mobiloperatøren Network Norway innrømmer at alle nettsider kundene besøker lagres. Datatilsynet er overrasket.

Norske mobilselskaper skylder på grådige utlendinger for blodpriser på bruk av mobil i utlandet. Men pengene forlater egentlig aldri Norge.

Ett minutt med mobil i utlandet kan koste deg flere tusen kroner. Fikk en stor overraskelse, og Telenor nekter å si hvor mye de tjener på slike saker. Tar 1.000 ganger egen pris

Hackergruppen Noria gjennomfører et systematisert angrep mot nettsidene til Network Norway etter at det ble kjent at selskapet lagrer datatrafikken til 540.000 kunder.

Surfet for 150.000 kroner i Tyrkia

Generelt om telekommunikasjons samtrafikk, fra Wikipedia

Advarer mot å ta med mobilen til utlandet

KPN gets negative vibe from Deep Packet Inspection use  13 May 2011
KPN under fire over internet privacy

Etisk og demokratisk underskudd i Europa

Rett etter at jeg publiserte forrige innlegg (Rosa Panter blir gul solo'ist) fikk jeg et besøk på bloggen som trigget min interesse.

Hvordan jeg vet dette?
Jeg har installert programvare som forteller meg fra hvilke nettverk et besøk kommer fra. Dette fordi jeg ser på pågående overvåking av offentlig nett.
Dette kan jeg komme tilbake til senere dersom interessen for temaet er tilstede.
Men for den vanlige leser så vil jeg presisere at den eneste overvåkingen de utsettes for ved å lese her, er via Google Analytics: Blogspot.com, som jeg bruker, er Google's offentlige bloggtjeneste.

Så, til dette besøket som trigget min interesse. Besøket kom fra
Polen > Krakow > agh.edu.pl (Indect's hjemsted) > Via Google med søk på ordet Indect - og landet på innlegget hvor ordet "Indect" er.

Dette forteller meg at dette uetiske prosjektet er så paranoid at de søker på nett for å sjekke eget rykte, om jeg kan formulere det slik.
Eller kanskje de "bare" bruker Google for å oppdatere egne databaser om hvor(dan) de omtales.

[Oppdatering: Indect la ut en melding etter dette.]

I dag hørte jeg NRK's Søndagsavisen via podkast 4/12. Temaet var PSTs forslag til endringer av terrorloven. Skremmende. Veldig skremmende. Terroriserende skremmende.
Jeg har kunnskap som PST ønsker å kriminalisere at en har, jeg har både gummihansker og avbitertang (jeg er ganske "flink" håndtverker) og jeg kjøpte en helt ekte, kostbar og av beste kvalitet, finlandshette i Helsinki - som gave til en god familievenn som trenger litt ekstra luftveisbeskyttelse (av helsemessige årsaker) når han er ute i naturen på vinteren....


Igjen gikk assosiasjoner til Indect-prosjektet. Dette er et prosjekt som er langt over grensene til hva som med rimelighet kan påberope seg etiske prinsipper.
Dessverre er det dårlig med forskningsmidler for fri forskning, og der vil alltid være noen som prostituerer seg for å få midler til sine gjøremål. Også innen universiteter.

Indect er ikke forskning i ordets riktige forstand, men et EC (EU kommissærer er ikke folkevalgte) prosjekt for å knytte sammen forskjellige (overvåknings)databaser og teknologier. For politi og mot EUs egne borgere.


Under er en gjennomgang av Indect, og er verdt å lytte til. De første minuttene er kanskje litt kjedelige, men se videre:
Her kommer det frem både kritikk og at dette er (kun) i politiets interesse, mot borgernes interesse, men betalt med skattepenger fra borgerne mot deres ønske. Det kommer også frem at Indect er forespeilet at nasjonale lovgivninger vil endres, for å tilpasses... pre-krime.
(PS: EU skepsisen er økende...)



27C3 INDECT - an EU-Surveillance Project:

1/5

2/5

3/5

4/5

5/5

Rosa Panter blir gul solo'ist

Vi har hørt PST's Janne Kristiansen fortelle at mere overvåking må til for å fange opp solo'ister....
Hun har bedt om endringer i terrorlovgivningen og unntak fra "de strenge personvernreglene" for å utføre systematisk kartlegging av politisk, religiøst, etnisk og hvem-vet-hva folk kan grupperes etter. Alt dette mener hun er nødvendig for å avsløre mulige intensjoner før noen er i stand til å gjennomføre terror.
Hun ønsker også å kriminalisere enkeltpersoners forberedelse til terror... helst før de selv er klar over at de har en profile som peker mot at de kan bli kriminelle i fremtiden.
Straff før de får gjort noe straffbart - preventiv straff?

I statsbudsjettet for 2012 er det også lagt inn 46,4 millioner for å styrke spaningsseksjonen i PST, derav bl.a. 20 millioner for en avansert søkemotor for åpent nett: "PST skal bli bedre på å overvåke Internett". (Det er da billigere å lære seg kunsten å google...)

Assosiasjoner går til Indect, et creepy, pengeslukende prosjekt med paranoide og psykopatiske trekk - noe som, etter særdeles grov kritikk, forsøkes glattes over via en egen paragraf om "Indect's approach to ethical issues"...

Fra EU parlamentet i april 2011 ble det krevd at Indect må stoppes inntil det ble lagt frem full dokumentasjon samt en gjennomgang av etiske prinsipper. Dette er hva de folkevalgte sier:

 27.   Stresses that all research conducted within the FP7 must be conducted in accordance with fundamental rights as expressed in the European Charter; therefore, strongly urges the Commission to immediately make all documents related to INDECT (a research project funded by the FP7 aimed at developing an automated observation system that constantly monitors web sites, surveillance cameras and individual computer systems) available and to define a clear and strict mandate for the research goal, the application and the end users of INDECT; stresses that before a thorough investigation on the possible impacts on fundamental rights is made, INDECT should not receive funding from the FP7

Trenger vi mere overvåking for å plukke ut solo'istene blant oss?

Pilotprosjektet Global Shield (initiert av USA og WCO, World Custom Organization), er et målrettet tiltak. Målet er å overvåke kjemikalier som passerer tollgrenser/tollmyndigheter, eventuelt også hindre distribusjon av kjemikalier og eksplosiver som kan nyttes til å eksempelvis lage bomber. I flg. USA så var prosjektet suksessfullt og vurderes forlenget: 30 tonn kjemikaler er blitt beslaglagt og et 20-talls bomber er hindret potensielt brukt.

Global Shield er samarbeide mellom tollmyndigheter og politi og visstnok førte prosjektet til at 1 person ble rapportert fra norske tollmyndighetene - mens 63 andre personer, deriblant Breivik, havnet på en liste som var resultat av en mere tilfeldig valutaregistersøk foretatt av tollmyndighetene. (Dette skriver PST.)

Breiviks handel for 121,22kr. fra et polsk firma desember 2010, var ikke tilstrekkelig for å trigge alarm.
Han har selv dokumentert kjøpet, 300gr. sodium nitrit til 10€, betalt med Visa.
Videre skriver han (side 1403) at han bestiller 150 kg aluminium pulver som han betaler via bankoverføring av 2000€ til samme firmaet i Polen. Også dette skjer i samme måned, dvs. desember 2010.
Han benytter leveringsadresse i Sverige slik at leveransen ikke passerer norske tollmyndigheter.
Dette kjøpet dukker ikke opp på radaren hos norske tollmyndigheter...

Så mye for Global Shield i Europa, som har basert seg på rutiner med EU's tollmyndigheter...  som ikke har tollbarrierer mellom landene.
Da er det heller ikke merkelig at dette antiterror prosjektet ikke har ført til beslag av kjemikaler i Europa - men derimot i Afghanistan, Pakistan og landene rundt. Jeg så fra nyhetene da USAs sikkerhetsminister erklærte hvor suksessfullt Global Shields hadde vært... Bergens Tidende skriver mere om dette 26.nov.
Avisen skriver også at "22.juli kunne vært unngått hvis politiet og tollvesenet hadde samarbeidet bedre, fastslår fersk rapport".


Knut Storberget sa han ikke kunne huske å ha blitt informert om forbindelsen mellom Breivik og antiterrorsamarbeidet Global Shield. Da var det vel (heller) ikke så viktig for ham.
Kanskje fru PST kan kaste nytt lys over dette senere på dagen(?)

Det kan virke som der allerede er mere enn nok overvåking allerede, men at prosedyrene rundt oppfølgingen er ikke-eksisterende, tilfeldige og/eller dårlige. Det er kanskje heller ikke spesielt smart å basere bekjempelse av terror på ikke-eksisterende tollgrenser innenfor EU.
(Og - apropos - hvorfor har vi SWIFT?)


Målrettede tiltak krever målrettet logikk.
Masseovervåking av alle borgeres elektroniske kommunikasjon, gjøremål, reiser og bevegelse er ikke et målrettet tiltak.
Det siste blir som å lete etter gule pelshår fra en rosa panter.

Kan mere overvåking trygge oss mot alt?

I Aftenposten 24.november kan en lese at en av bistandsadvokatene, Carl Bore, mener at mere overvåking er "En rimelig pris å betale".

Dette er min kommentar til hans innlegg:

Carl Bore henvisning til at "Wessel-Aas tar til orde for å ikke å øke terrorbeskyttelsen"..., noe som viser en noe tendensiøs gjengivelse av hva Wessel-Aas faktisk har skrevet.

Bore overser også henvisningen til hva analysesjefen i PST har sagt om at det faktisk ikke er alt vi kan beskytte oss mot i et åpent samfunn, og at det ville være uheldig om samfunnet hadde forventninger om at PST kan beskytte oss mot alt.

Fra Bore kan en få inntrykk av at grunnet til at PST ikke avslørte Breivik er relatert at PST har begrensede fullmakter.

Inntrykket forsterkes ytterligere når jeg kommenterer (via twitter) "at en advokat fremmer overvåking av borgeres lovlydige aktiviteter er bemerkelsesverdig" - og Bore svarer meg med "Du vil heller vente på neste terrorangrep!?".

Disse usaklige stråmannsargumentene finner jeg usmakelig, og dette minner litt om WoT-slogan [WoT: War on Terror];
enten er du med oss eller så er du mot oss, eller, enten er du i favør av statsmaktens overvåking av lovlydige borgere eller så er du mot terrorbeskyttelse.

Jeg er først og fremst i favør av en frisk, oppegående rettstat, hvor alle borgere har beskyttelse for overgrep. Dette innebærer rimeligvis at lovlydige borgere som utøver lovlydige aktiviteter ikke skal overvåkes av statsmakt.

I kjølevannet av alle terrorlovgivningene siste 10 årene så ha borgerne fått svekket rettsvern, omvendt proporsjonalt med utvidede mandater til en stadig voksende terrorindustri.

Bore skriver at å overvåke lovlydige borgeres gjøremål "er en rimelig pris å betale" (for å hindre solo'ister a-la Breivik).

Jeg lurer på hva Bore (eller andre) tror kunne vært plukket opp på forhånd, via overvåking av befolkningen - dvs. innen denne mannen parkerte foran regjeringsbygget 22./7.

"Overvåkning av hatefulle politiske og religiøse ytringer på nettet"?

Jeg har lest Breiviks "manifest" og hans "profil" vil ikke passe de populistiske mytene om politisk og religiøst ståsted.
Det kan ikke være forbud mot, eller overvåkingsgrunn, at folk misliker feminister i særdeleshet, kvinner generelt, islamister, katolikker, Arbeiderpartiets kontrollerende adferd, Regjeringens overvåkingsregime eller at folk er motstandere av EU, globalisering, korrupsjon eller nazister.

Breivik var særdeles bevisst på å holde seg under grensen for hva som kunne trigge noen form for overvåkingsradar, inklusive bruk av mobiltelefon og elektroniske sporbare transaksjoner.


Bore viser også til eksempel fra USA, hvor José Pimentel ble arrestert i NewYork etter å ha vært overvåket over et par år. Denne ensomme ulven- solo'isten - kom under lupen etter at han endret navn og konverterte til Islam, visstnok. Angivelig drev han drev et noe ekstremt nettsted nettsted (www.trueislam1.com) og forsøkte angivelig å få kontakt med Al/el-Q[something], og det ble brukt informanter gjennom overvåkingen. Videre detaljer kjenner jeg ikke, men blere nyhetsmedia har skrevet om dette, bl.a. The Guardian (New York bomb suspect Jose Pimentel not a serious terror threat: FBI sources)

Kanskje Bore har en matematisk algoritme som kan bidra til å plukke ut en Breivik-solo'ist blant potensielt 5 millioner overvåkede borgere?

PST har allerede i dag vide fullmakter til å etterforske hva de finner mistenkelig. Og slik skal det være.

Jeg synes Carl Bore er naiv som tror at mere overvåking vil trygge samfunnet. Men det er også et spørsmål om hvilke samfunn vi vil ha. Her er det Bore som er populist, og bør også bli mere bevisst de skader uhemmet overvåking påfører demokrati og rettstat.


Jeg kan forstå at en bistandsadvokat i Breivik-saken har engasjement, men å så visjoner om utopiske luftslott har jeg mindre forståelse for.
PST kan ikke beskytte oss mot alt.
Og det kan forøvrig heller ikke elektronisk overvåking gjøre.

Vi kan ikke bygge et samfunn rundt terrorfrykt, på bekostning av demokrati, rettstat og frihet.
Da blir vi terrorens fanger.

Hva er PNR?

PNR - Passenger Name Records

I (bl.a.) Aftenposten september 2008 kunne en lese at UD ved statssekretær Terje Moland Pedersen(A) uttalte at norske myndigheter hadde avtalt med USA at de skulle få utlevert norske borgeres personlige data.

"Norge og USA er i ferd med å få på plass en avtale om utlevering av persondata i krigen mot terror. Nordmenns reisehistorikk, epostadresser, mobilnumre og internettvaner kan dermed bli overlevert amerikansk etterretning."

Bakgrunnen er at USA og EU snart er enige om en avtale som gir amerikansk etterretning lettere tilgang til data om privatpersoner. Avtalen vil gi USA lovlig tilgang til privatpersoners kredittkorttransaksjoner, reisehistorikk fra flyselskaper og internettvaner. Dette er informasjon som norske etterretning i stor grad allerede har, eller har mulighet til å skaffe seg, om norske borgere. Amerikanerne ønsker å dele denne informasjonen.....
Ambassaden opplyser at møtet denne uken "hadde vært avtalt i lang tid for å diskutere en rekke temaer av interesse for Justisdepartementet i forhold til terrorisme og katastrofeberedskap".

Tross at den sittende Regjeringen synes det er storveis å overvåke sine borgere, for så å distribuere høyst personlig informasjonen til andre lands etterretning, så er imidlertid ikke saken like klar innen EU - ennå...

PNR diskuteres heftig, og videoene under er fra workshop om temaet, arrangert denne uken, av EDRI.
(Et lite PS: Cecilia Malmström har ikke kommet opp med noe som har imponert EU Parlamentet, samt at EU's Data Protection Agency er skeptisk, se link til EDRI ovenfor).

I artikkel i New Europe 19.okt.2011 er intervju med Edward Hasbrouck, en autoritet innen temaet: Air-travel data puts Europeans at risk of identity theft
Han forklarer svært godt hvordan PNR bryter menneskerettigheter, personlig frihet, sivile rettigheter, rett til fri bevegelse, osv. - og hvordan bookingsystemene (Computerised Reservation System, CRS) er kaotiske, uten sikkerhet eller kontroll med hvor dataene er lagret, hvor mange "kopier" der er (geografisk distribuert), hvorvidt dataene er riktige eller hvem som har aksess.
I prinsippet kan "alle" aksessere en stor mengde akkumulerte data om europeiske borgere, både fra Kina, USA eller Europa.
Den eneste som ikke har (eller får) aksess, er borgeren som eier dataene.
Jeg anbefaler å høre hva han har å si, samt lese slides - der er flere overraskelser...:

Edward Hasbrouck talking about Passenger Name Records (PNR) at The European Parliament 19 October 2011.

Moderator: MEP Eva Lichtenberger.

Slides  

Edward Hasbrouck on PNR, part 1 of 3 from Erik Josefsson on Vimeo.



Edward Hasbrouk on PNR, part 2 of 3 from Erik Josefsson on Vimeo.



Edward Hasbrouck on PNR, part 3 of 3 from Erik Josefsson on Vimeo.


Hvor er debatten om dette i det norske landskapet?

Kontakt ditt reiseselskap, flyselskap, osv.
Be om en utskrift av dine data, sammen med en beskrivelse om hvordan dataene behandles, hvem som har aksess, osv.

Links:

EU-US PNR agreement too broadly worded and not justified, privacy watchdogs say Jan.2012

Statewatch

Spørsmål fra EU Parlamentet til Kommisjonen ang. PNR

Statlig spyware - "DataAvlesing" som trojansk PeST

Oppdatert 6.12.2011: 
Tidligere har en beskyttet seg mot kriminelle.
Nå må en også beskytte seg mot de som formodentlig skal håndheve loven:
PST vil ha full tilgang til datamaskiner

Kort, historisk:
2002:
Riksadvokaten går sterkt imot (daværende) justisministers forslag til nye lovbestemmelser mot terrorisme. (ref. Aftenposten)


2005:
Politiet (PF) krever hemmelig avlytting i private hjem. Dette fordi kommunikasjons avlytting ikke var nyttig i "det endrede kriminalitetsbildet": De kriminelle var forlengst oppmerksom på politiets metoder, og hadde gått over til å kommunisere ansikt til ansikt i private boliger. (Ot.prp. nr. 60 (2004-2005))


2009:
"Romavlytting av private hjem er i strid med grunnloven, fastslår regjeringsutnevnt utvalg", kunne en lese i Aftenposte 29.06.09
Daværende justisminister Dørum fikk sterk kritikk da han la frem lovforslaget om romavlytting. Han ville i utgangspunktet tillate romavlytting uten at det ble krevd såkalt «skjellig grunn til mistanke» (sannsynlighetsovervekt på minst 50 prosent) om at noe galt kunne skje. Det holdt at PST «ønsket å undersøke om noen forberedte» alvorlig kriminalitet, som det het.


2009:
Metodekontrollutvalget leverer sin NOU 2009:15 “Skjult informasjon - åpen kontroll”. (se spesielt 23. Dataavlesing)
I denne utredningen kan vi lese

"at PST ikke har anledning til å foreta ransaking av noens private hjem etter politiloven § 17d, ble begrunnet med at departementet ikke ønsket å «trå Grunnloven for nær», jf. Ot.prp. nr. 60 (2004–2005) side 132".

En interessant observasjon med tanke på at metodene det argumenteres for, er ytterst intrusive i den mest private sfære.
Og her argumenteres det, som i 2005, om "det endrede kriminalitetsbildet", men da omvendt, altså at nå er de kriminelle gått tilbake til metoder som de i 2005 argumenterte mot.

Det har forøvrig ingen hensikt å lete etter logikk i politisk bullshit:

.... er opptatt av de rettspolitiske dilemmaene som nye politimetoder skaper. Vektingen mellom enkeltmenneskes krav til personvern og samfunnets behov for beskyttelse er viktig. Ved å ta i bruk nye metoder i forebyggende arbeid, innenfor strenge rammer, kan personvernet styrkes i forhold til dagens situasjon...

En tankevekker til politisk bullshit; det har blitt fremmed teori om at nivået i nettdebatter er farget av respektløs bullshit fra politikere og byråkrater. Eller med andre ord: Skal en heve nivået må en stoppe denne bullshittingen og vinne tilbake respekt...


Hvorfor "Dataavlesing"?

Det er blitt vanskelig(ere) å overvåke innholdet av hva borgerne formidler, både innenfor familien, venneketsen og via det offentlige nettet.
I tillegg bruker ordinære borgere krypterte tjenester. Derfor må Staten skaffe "verktøy" for at statlige organer skal bryte seg inn i den private sfære for å overvåke kommunikasjonen, før den blir kryptert.

Om "Dataavlesing" for bruk ved mistanke, se 32.4 I kommunikasjonskontroll­forskriften, "Kommunikasjonskontrollforskriften ny § 7a skal lyde..."



Hva er "Dataavlesing"?

Kort oppsummert så er dette spionprogrammer (spyware og malware) som installeres på private maskiner (PC, servere) hjemme hos folk, og uten at eierne vet om dette. For å installere den ondsinnede programvaren kan politiet bryter seg inn i boligen for å få fysisk aksess til PC'en, eller - mest realistisk, innstallerer sine trojaner via nettet; hacking for datainnbrudd i private hjem.

Sitater under er fra  23.3.5 Gjennomføringen av dataavlesingen “Skjult informasjon - åpen kontroll”
(må ikke forveksles med The lunatic asylum hackers guide to the dysfunctional universe)  :

...I utgangspunktet kan man imidlertid se for seg to hovedgjennomføringsmåter:

politiet utnytter et sikkerhetshull i datasystemet eller sender en e-post som inneholder et skjult vedlegg med det aktuelle programmet, at politiet installerer programmet i forbindelse med en hemmelig ransaking eller etter å ha utført innbrudd i datasystemet.
...
For eksempel kan utstyr som leser av tastetrykkene monteres i tastaturet (key-logging)
...
headsett eller mikrofon ...
...
Det er neppe til å unngå at gjennomføringen av dataavlesingen vil kunne fange opp opplysninger som ikke var ment kommunisert eller lagret, og som dermed ikke ville blitt fanget opp ved tradisjonell kommunikasjonsavlytting eller hemmelig ransaking og beslag.
...
Utvalget presiserer derfor at dataavlesingen må innrettes slik at det ikke fanges opp opplysninger ut over det som er nødvendig for å kunne gjennomføre en kommunikasjonsavlytting eller en hemmelig ransaking og beslag.
...
dataene skal komme politiet i hende, må programvaren enten lagre dataene på datautstyret, eller sende dem ut via Internettet eller annet tilgjengelig eller installert nettverk/radioutstyr som politiet råder over.
...
Etter at dataavlesingen er gjennomført bør programvaren avinstalleres. Dette kan gjøres på samme måte som installeringen, eller ved at for eksempel et softwareprogram tilintetgjør seg selv
...
dataavlesingen må innebære så liten sikkerhetsrisiko for mistenktes datasystemer som mulig.
  ...
Ved politiets installasjon av programvare for å muliggjøre dataavlesing kan slike svakheter utnyttes. Det innebærer at også andre kan utnytte de samme svakhetene. I tillegg vil politiets programvare kunne inneholde svakheter som kan utnyttes av andre.
...
 Det er for utvalget opplyst at selv kriminelle som foretar innbrudd i datasystem regelmessig tetter de sikkerhetshull som er utnyttet, for å verne om det datasystemet de har skaffet seg kontroll over. Det samme vil selvsagt også politiet kunne gjøre. [skal en le eller gråte]
...
 gjennomføringsmåten må tilpasses den enkelte sak, og metodebruken vil utvikle seg i takt med den teknologiske utviklingen, er det ikke mulig generelt å gi føringer på denne forholdsmessighetsvurderingen. Påtalemyndigheten må foreta en vurdering av dette spørsmålet i forbindelse med begjæringen til retten om tillatelse til å bruke metoden,
...
Det vil til slutt være opp til retten å vurdere om sikkerhetsrisikoen i den enkelte sak er akseptabel.

Wow, am I impressed!

Hva ble skrevet om "Dataavlesing" tidligere,  i NOU 2003: 18 ?

.....såkalte trojanske hester, ormer, sniffere mv.
Dette er dataprogrammer som kan installeres hemmelig i dataanlegg og som kan ha forskjellige funksjoner. For eksempel kan programmene legge «vertsmaskinen» åpen for «innbrudd» utenfra, eller de kan lagre og/eller sende informasjon som ligger på maskinen.
Programmene kan også overvåke de enkelte inntastingene underveis, og sende denne informasjonen til politiet før den krypteres.
Bruk av slike programmer reiser en rekke tekniske og rettslige spørsmål.
Det må legges til grunn at i mange tilfeller vil det være nødvendig med hjemmel utover de som er gitt i gjeldende lovgivning. For å besvare hjemmelsspørsmålet sikkert kreves imidlertid en avklaring av hvilke programfunksjoner som kan være aktuelle, i hvilken grad programmene kan skade vertsmaskinen, om programmene kan forstyrre eller forsinke vertsmaskinens funksjoner, hvor stor plass slike programmer kan oppta på vertsmaskinens harddisk, om programmene kan installeres uten at det medfører datainnbrudd osv.
Også andre IKT-relaterte metoder kan visstnok tenkes anvendelige i etterforskingsøyemed, for eksempel avlytting av elektromagnetiske felt.

2011 - her er vi nå:

Men tankene er frie?

Datalagringsdirektivet (DLD) måtte innføres for å legalisere den overvåkingen som allerede ble utført - slik at disse data kunne brukes som bevismateriale i en rettssal.

Slik er det også med spion-overvåkingen som politiet nå ber om å få bruke, og denne gangen også uten at der foreligger mistanke. Også omtalt som  "Lovendring for soloterrorister"

Det er ikke bare politiet som skal ha dette "verktøyet", men også  LexACTA. (Les fra "ACTA deg; forslag til ny åndsverklov ").


Galskap satt i system:

Når de etterforskende myndigheter møtes til konferanse for å lære om "Intelligence Support Systems" så er der en lang rekke aktører som ønsker å markedsføre sine intrusive produkter.
En av disse er "hacking teamet", som markedsfører programvare for "Remote Control System":
"A Stealth, Spyware-Based System for Attacking, Infecting and Monitoring Computers and Smartphones 
(Windows, Windows Mobile, Mac, iPhone, Symbian and BlackBerry). Full intelligence on target users even for encrypted communications (Skype, PGP, secure web mail, encrypted disks, etc.)"

Programvaren installeres ved fjern-infisering (remote infection), og er usynlig for PC-eieren:
Spionen som snoker, monitorerer alt; web-aksess, personlig mail, dokumenter som skrives og leses, tastetrykk-logging (keystroke), dokumenter som printes, VoIP (internet telefoni), avlytting via systemets mikrofon og PC-tilknyttet kamera, osv. - og logger alt til en fjernliggende kontrollsystemet.
Også kaldt "evidence collection".


Statlig spionprogrammer som "remote rettsmedisinsk software" (nytale)

Tyske Der Chaos Computer Club (CCC) har over flere år advart om at statsorgan nytter spyware og malware for i hemmelighet å bryte seg inn på borgeres datamaskiner - og med de problemer dette medfører.
I går publiserte CCC at de har utført en grundig analyse av regjeringens spionprogrammer.
Rapporten foreligger med tekniske detaljer.

Regjerinens spiontrojaner åpner for overvåking av de mest intime detaljer, inklusive å ta kontroll over kamera og mikrofon (for å se og lytte hva som foregår i hjemmet).
Spionprogrammene har grove implementasjonsfeil, og gir en rekke sikkerhetshuller i systemene det spioners på. Disse kan også nyttes av tredjepart.

Tyskland, som Norge, har introdusert nytale når en skal omtale statlig mangel på etikk og moral, for ikke å si brudd på menneskerettigheter... Dette heter "kilde-avskjæring" ("source telekommunikasjon surveillance" eller "dataavlesing" på norsk) og skal utelukkende brukes for oppfanging av "internet-telefoni" ved "lovlig avlytting".

CCC har nå publisert myndighetenes ondsinnede programvare (malware) i form av kildekoden sammen med en detaljert rapport om funksjonaliteten og teknisk vurdering.

 Myndighetenes programvare "light" er en kamuflert trojan som går langt ut over den tillate "avskjæringen av kommunikasjonen". Programvaren laster selv ned (via nettet) flere trojaner, og som gir myndighetene fjernkontroll (remote control) for å kjøre programmer.
En fullt funksjonerende statlig trojan har kontroll over nettsurfing, lesing, skjermbilder, skriving, manipulering av filer, tilgang til mikrofon og kamera, samt tastatur (keystroke).

Dette viser at de (tyske) etterforskende myndigheter aldri reflekterer over å respekterer loven eller rettstaten, og anser seg uavhengig hva de folkevalgte regjerende myndigheter måtte bestemme om dette. Dette vises også i de metoder og "løsninger" som presenteres på konferanser (se ovenfor).

Programvaren er også både teknisk råtten og åpner sikkerhetshull for tredjepart, samt gir infisering av annet ondsinnet programvare og produksjon av falske data.

Kontrollsenteret, hvor dataene sendes til, ligger på en leid server i USA.

 CCC krever at hemmelighetene rundt infiltrasjon av systemer for informasjonsteknologi, iverksatt av statlige myndigheter - stoppes.
Samtidig oppfordrer de alle hackere og de som er interessert i teknologi å gjøre mere for å analysere data...


Oppdatering 10.10.2011 (takk til @extev)

Da Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) ikke er en hvilken som helst blekke, har saken fått mye oppmerksomhet og både den tyske innenministeren og justisministeren (som er DLD motstander) har lovet full etterforskning og oppklaring, også etter krav fra de ditto komiteene i Bundestag.

Innenriksministeren og politiet i Bayern har innrømmet at de har brukt det omtalte programmet i etterforskningen av en sak, og bl.a. endte opp med  > 60.000 ulovlige screenshots fra PCen de overvåket. Programmet var konfigurert til å ta screenshot hvert 30. sekund.

Tyske media går ut i fra at også politiet i andre delstater har brukt og bruker det omtalte programmet.

På riksplanet benekter alle ansvarlige noen som helst befatning med saken, og sier at de ikke tillater ulovligheter.


En gode kilde om temaet:

Chaos Computer Club analyzes government malware by Chaos Computer Club

Analysis State Trojans: Germany exports “spyware with a badge”

av Jon Wessel-Aas:
Om å la politimyndigheter avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
Vil PST egentlig ha innført straff for “soloplanlegging” av terror – og det forventingspress det skaper?
Misforstått spørsmål om “de edleste motiver”

EU cybercrime strategy backs law enforcement Trojan (2008)

German Gov't Inadvertently Reveals Police Monitor Gmail, Skype, Facebook & Use Snooping Malware (2012)

Tall fra EU

Under oppdatering:

Statistiske data fra EU land:

Kriminalitet oppklart - tallene er representert i % av total.
Farget rubrikker: DLD er implementert

DLD Turbo? Skal borgerne kartlegges?

I flg. Arbeiderpartiet skal dette lagres:

Mobiltelefoni : “som i dag“
Dette er direkte feil.
Mere om mobiltelefon kan leses fra Blaker i Nettavisen

Internet aksess:
“Brukers IP-adresse / Abonnentinformasjon, registrert brukerinformasjon
Dato og tidspunkt for pålogging og avlogging av internettjenesten
Type internettoppkobling / Informasjon som identifiserer kommunikasjonsutstyr eller kommunikasjonsanlegg“

Merk at “Pålogging/avlogging av internettjenester” er ikke definert. (Jeg har bedt om klargjøring før…)

Men her er hva dette betyr:
“Det staten ønsker at skal bli lagret på oss borgere, er det som i nettverks sammenheng gjerne blir kalt «netflow», kombinert med headerinfo. Det vil si kilde-IP, destinasjons-IP, port, protokoll og datamengde, pluss metadata fra protokoll headeren – for eksempel til og fra adresse i e-post”
Dette opplyses fra digi.no

Dette er mere enn hva DLD krever ... og er vel nærmere en implementasjon av DLD+ACTA+data-minings-grunnlag.

I dette tilfellet logges absolutt alt du foretar deg på nettet:
Når en logger internet-protokoll og port nummer, så logger en hva personen gjør. Og sammen med IPnummer (til/fra) så logger en også hva en person aksesserer hvor på nettet (eksempelvis hva slags litteratur eller informasjonskilder som leses, nedlasting, osv.)

Med dette scenariet trenger en ikke lagre innhold - en kan bare følge adressene i den lagrede datamengden.

Kanskje noen kan sjekke nøyaktig spec. for hva som skal lagres, og hvordan dette er tenkt ?

__________________________________________________________

Anbefaler sterkt:
Jon Wessels-Aas skriver om Datalagring visualisert – her er ditt liv, borger!

Overvåkning, Europa - og DLD

Etter år med terror-propaganda og en påstartet revolusjon av lovendringer, hvor staten trenger seg inn i hverdagsliv, i privatliv og i det offentlig, sivile rom - så har løfter om regjeringers ansvarlighet proporsjonalt unnlatt å materialisere seg, inklusivt (spesielt) på EU-nivå.
EU antas å være mere upopulært enn noensinne, hos dem den styrer - EUs ledelse er godt forankret i autoritær populisme, konservativ og reaksjonær.

Det som trengs, nå mer enn noensinne, er en ny type EU, som setter sosial rettferdighet og menneskerettigheter over alle andre verdier. Dette vil kreve betydelige reformer av EUs system for styring, konstruktive tiltak for å hindre at Europa blir den slags militaristiske makt og dét overvåking samfunnet som så mange har advart mot, samt en radikal revurdering av en økonomisk paradigme basert utelukkende på ønsket om profitt og vekst .
Neo-liberal globalisering og neo-konservative “homeland” sikkerhetspolitikk kan kommer til å bli sett som to sider av samme ‘globalist’ mynt.

Dette krever en vedvarende innsats for det sivile samfunn for å lære seg selv og andre om hva slags EU som vi allerede har, for så å få sosial og politisk endring. Uten slike tiltak, vil EU fortsette, stille og i det skjulte, langs nåværende bane inntil det er for sent…
Fremtidige generasjoner, for hvem dette vil være et fullt utviklet realitet (alle de helt eller delvis utviklede overvåkning- og militære verktøyene vi ser nå), vil se tilbake på denne epoken og rettvis spørre, “hvorfor handlet du ikke for å stoppe det“.

I korte trekk så er ovenstående tekst mere eller mindre hentet fra en status-rapport om EUs mange pågående prosjekter som tar sikte på fullstendig overvåkning og monitoring - av alt og alle. (Kilde: Statewatch)

Datalagring i betydning DLD er bare en liten del av dette.
Men DLD er ikke bare en liten sak som “skal sikre bedre personvern” (ref. Storberges avledningsmanøvre).
Det europeiske Civil Liberties Network har beskrevet ideologien som ble fremsatt i det mye omtalte “Stockholm programmet” som “farlig autoritært”, og hvor EUs “the Future Group” beskriver hvordan masseinnsamling og deling/distribuering av personopplysninger (fra samtlige mulige kilder)- benyttes for å spore stadig flere objekter i sanntid, med formål å analysere deres bevegelse og aktivitet i ettertid.
I nær fremtid vil de fleste objekter generere strømmer av digitale data om objektenes plassering og bruk og vil avsløre mønstre og sosial atferd som offentlig sikkerhetfolk kan bruke for å forhindre eller etterforske hendelser. Folks daglige aktiviteter skal masseovervåkes gjennom offentlig-privat partnerskap.

Når all sens av proporsjoner er satt til side og psykopatien har fått rom, så sitter en igjen med det EU’ske overvåkningssamfunnet.

EU’s “plan mot radikalisering” er en vag beskrivelse av hvordan forebygge mot terrorisme, mens den mere detaljerte planen er hemmelig. Begrepet terrorisme i denne konteksten er foreslått utvidet til å inkludere politiske aktivister som “Extreme right/left, Islamist, nationalist or anti-globalisation” - kort sagt enhver som opponerer mot status-quo. Dette ble nevnt i 2008/2009, og da med eksempler som miljøaktivister, dyrevernere, politisk radikale, demonstranter…

EU’s instrument for å overvåke de som har avvikende meninger enn de selv har, går under navnet “safire” (utvikles av Israel og EU).
EU-observer har en artikkel relatert dette: “ ‘EU instrument for spying on 'radicals’ causes outrage


Mens den norske regjeringen bruker all sin makt (og enda litt til) for å få samtlige borgere innlemmet i det militære overvåknings maskineriet, så er den samme regjeringen motstander av at EU skal tilsvarende overvåke sikkerheten på oljeplattformer (”Kopernikus/GMES” observerer sikkerhet, bl.a. via satellitt)

EU-kommisjonen: EU via EØS-avtalen kan innføre strengere sikkerhetsregler for oljeutvinning. “Hold fingrene unna, freser norske myndigheter.
Regelverket for norsk sokkel er et nasjonalt ansvar, og det mener vi det fortsatt bør være. Vårt ansvar skal ikke utvannes ved at EU legger opp til endringer i sitt regelverk, sier statssekretær Per Rune Henriksen/Ap“

Godt sagt ang. nasjonalt ansvar - og det samme standpunkt må tas ang. DLD!!!

Ny intelligent webportal spionerer på terrorister

Hva mere trengs!