Showing posts with label mobileoperatør. Show all posts
Showing posts with label mobileoperatør. Show all posts

Feb 25, 2012

Telenor og Netcom lagrer nettsurfing?

4. januar sto følgende i Aftenposten
Mistenker at Telenor og Netcom lagrer hva du mobilsurfer på.
I desember ble det avslørt at Network Norway(*1) lagrer hva du surfer på. Nå vil Datatilsynet også undersøke de andre leverandørene
...

De andre operatørene: - Vi lagrer ikke

Aftenposten.no har vært i kontakt med Ice, Telenor og Netcom. Samtlige avkrefter at de lagrer noe som helst av nettlogger.

- Telenor lagrer ikke URL-er (nettadresser) fra kundenes surfing, er svaret fra Telenors informasjonssjef Anders Krokan.

- Netcom lagrer ting av fakturahensyn eller feilrettingshensyn, men å lagre nettadresser har vi ingen interesse av. Derfor har vi som standard i våre systemer å slette slik informasjon, sier kommunikasjonssjeef Øyvind Vederhus i Netcom.

- Ice lagrer ingenting av innhold. Vi lagrer bare hvor stort forbruket er, svarer daglig leder av Ice, Eivind Helgaker.

Jeg merket meg den noe spesielle utformingen av svarene:

Telenor indikerer at mye muligens logges:
Ved å si at de ikke lagrer URL'er, så åpner de for et nytt spørsmål de ved denne formuleringen unngikk: Lagres nettadressene, dvs. domenenavn eller destinasjones IPadresse?

Nettcom indikerer tilsvarende.
Ved å indikere at de lagrer "ting" ... mens de har standard for å slette slik informasjon. Trenger en sletterutiner for noe en i utgangspunktet sier en ikke lagrer?

Ice "lagrer ikke innhold" - men det er åpent hva de mener med "innhold".
En link til innhold (via domenenavn eller IPadresse) gir nettopp innholdet, og kanskje mente de oppriktig at de ikke lagrer hverken URL'er, domenenavn eller IPadresser (som alle 3 representerer linker til innhold).



Etter at Datatilsynet har sjekket
.... så kan vi lese i dag:

Telenor og Netcom lagrer likevel kunders nettsurfing

Telenor og Netcom selskapene har innrømmet at de lagrer hvilke nettsider kunder som bruker WAP  surfer på.

Dette betyr at samtlige mobilbrukere med telefoner som nytter WAP får overvåket innholddata. Og at også de resterende mobilbrukerne har blitt overvåket tidligere.


For smarttelefoner så lagrer Telenor og Netcom "destinasjons-IPer" til sine kunder.

Hva Aftenposten skriver her "Dette viser ikke hvilke nettsider kundene har besøkt"
er en tvilsom sannhet med minst 2 svært viktige korreksjoner:

En god del nettsteder har et 1:1 forhold mellom domenenavn og IPadresse.
Dette betyr at om en vet IPnummeret kan en slå opp domenenavnet.
Eksempelvis kan en aksessere VG's nettavis ved bare å nytte IPnummeret (http://195.88.55.16).
Det samme er tilfelle for noen politiske partier, organisasjoner og en rekke andre nettsteder.
Og der er verktøy for å transformere fra IPadresse til domenenavn, som "Whois", men også mange andre som gir rimelig mye detaljert informasjon om en IPadresse.

Andre nettsteder deler samme IPadresse. Altså at forhold mellom domenenavn og IPadresse er n:1. Dette er tilfelle for Aftenposten.no, men hvis "Whois" informasjon = Schibsted ASA med adresse Aftenposten.


Da web-protokollen (http/1.0) ble spesifisert antok en at forholder mellom domenenavn og IPadresse var 1:1. I ettertid ble dette endret for å simplifisere webhoteller, dvs. at flere domenenavn kan dele IP-adresse
(RFC 2616 beskriver http/1.1 og multihomed webservere).
Når en bruker (via sin nettleser) sender en forspørsel til et nettsted, så sendes en "http request header".  Denne inneholder også et "host" element ved siden av brukerens IPadresse, hvor "host" identifiserer den tjenesten en søker, som i realiteten er domenenavnet.

Sagt med andre ord, om en logger http request header så får en med seg også hvilke tjeneste/domenenavn avsender søker etter -uten at en trenger URL'en (linken).

URL trenger en kun for å finne (i tilfellet ovenfor) den eksakte artikkelen som ble lest.

Det er altså uklart hva "destinasjons-IPer" betyr. Er dette "metadata" (?) som er et passe ullent begrep egnet for å tilsløre realiteter.
Kanskje er dette "metadataene" eller "nettflow" som kan dekkes bak en uklare DLD (norsk) spesifikasjon:
....sier også at Telenor tidligere har lagret informasjon om kunders surfing med mobildata, og selskapet skriver i brevet at de kan finne det nødvendig å lagre slik data i fremtiden


En kan ikke dekke dette bak at det er data for faktureringsgrunnlag.

Det har ingen relevans for fakturaen hvilke IPadresser brukeren har besøkt.
Lagringstiden er oppgitt fra få dager til maks 30 dager, og skal da, om dette er riktig, være slettet når faktureringen skjer. (Kundene klager eventuelt i etterkant av fakturaen, og da er dataene slettet. Eller?)

Men det kan nyttes til datamining og profiling, noe som Telenor omtaler slik
(Netcom refererer kun til TeliaSonera's policy som har et "interessant" paragraf om "infringements")
Personprofiler er en sammenstilling av opplysninger vi har fått fra deg som for eksempel navn, adresse, andre opplysninger du har oppgitt, hvilke tjenester du bruker og trafikkopplysninger. Vi bruker slike profiler for å tilpasse våre tilbud til den enkelte kunde og som underlag når vi utvikler nye produkter.
Jeg vet ikke om noen har erfart noensinne at overvåking av ens vaner og personlige sfære noensinne har ført til "bedre tjenester" eller "bedre produkter"....

Det er også problematisk å nytte slike mobiltjenester profesjonelt, noe jeg har nevnt tidligere (se *1). En teleoperatør eller nettleverandør skal ikke overvåke bedrifters kontaktnett og interesseområder - det kan lede til industrispionasje, noe som er dokumentert fra "Echelon".



Etter å ha lest den tvilsomme formuleringen fra Telenor og Netcom
kontaktet jeg sistnevnte 5.januar.....
og har også mottatt svar på ting jeg ikke har spurt om, men som tilsynelatende kan virke "greie" .... mot å forebygge for flere spørsmål:

fra Netcom 6.januar:
  1. NetCom loggfører ikke IP-adresser  til (web/mail) servere som du kobler meg mot. Dette gjelder også webmail.
  2. NetCom loggfører ikke vertsnavn til server (reverse DNS).
  3. NetCom loggfører ikke URL fra http request.
  4. NetCom loggfører ikke portnummer. Vi har imidlertid ut fra eksisterende og planlagte tjenester klassifisert datatrafikk med internett eller epost, noe som nå vises på din faktura. På vår gateway blir all trafikk som går over port 143 (IMAP), port 110 (POP3) og port 25 (SMTP) gruppert i kategorien epost og all annet trafikk kategorisert som internett.
  5. NetCom loggfører ikke innkommende forbindelser.
  6. Vi bruker ikke proxy.

fra Netcom 15.januar:
  • Vi lagrer ikke noen http requester, men teller opp volumet i MB på pakker med feks port 25, 143 og 110 på oppkoblingen som er.
  • Det blir så laget en data record som forteller antall MB på de email portene, men ikke hvilke IP-adresser, eller noe som kan fortelle om destinasjonsadresse.

    Jeg har fått et løfte om at jeg skal få svar (men venter fortsatt).
    Mine spørsmål er relatert å forstå hvordan og hvorfor Netcom filtrerer trafikken og hva de registrerer for hvilke formål.

    Punkt 1 (fra 6.januar) er ikke entydig nok til å forstå om noe logges (eksempelvis hvordan kan de skille ut web/mail fra annen trafikk uten å filtrere ut http...).
    Punkt 2 indikerer at noe blir logget (det er ellers ikke relevant å nevne reverse DNS, dvs. å finne domenenavn fra en gitt IPadresse)
    Punkt 3 indikerer også at noe logges (URL er bare en av de tingene som kan logges, ref. hva jeg skrev ovenfor.)
    Punkt 1 til 3 blir delvis forklart med dagens mediaoppslag (tvilen kom ikke Netcom tilgode, for å si det slik). 

    Punkt 4 vekker mistanke om at mail sorteres ut for et spesifikk formål. Slik det står skrevet fra Netcom så vil de sjekke (filtrere) mail også om denne ikke er til/fra Netcoms egne mailservere (Dvs. også om brukeren nytter eksempelvis en annen mailtjeneste som ikke er Netcoms).
    Punkt 5 føyer seg inn i rekken av å svare på ting jeg ikke spurte om - og understøtter mistanken om at svarene er generert før spørsmålene ble stilt, eventuelt for å forebygge at spørsmål stilles.

    Punkt 6 bekrefter at de kan eksempelvis nytte DPI (deep packet inspection)

    Punktene fra 15.januar trenger en utdypende forklaring (ref. punkt 4).


    Dette venter jeg svar på:

    Q1. hvorvidt http-request logges overhode (Dette ble svart "Ja" på iflg. dagens media oppslag)
    Q2. hvorvidt det brukes deep packet inspection - DPI. Bekrefte/avkrefte.
    Q3. Hvordan filtreres "all trafikk som går over port 143 (IMAP), port 110 (POP3) og port 25 (SMTP) i  kategorien epost"?
    Q4.En bruker kan kommunisere over disse portnummer, uten at dette er til (eller fra) en server (eller tjenester) hos Netcom.
    Skal det forstås slik at dere også "teller" mail mellom bruker og en server utenfor Netcom's domene?
    Q5.Hva med trafikk over port 143 (IMAP), port 110 (POP3) og port 25 (SMTP) som er til/fra server som ikke tilhører Netcom (Hvorfor skal Netcom overvåke mail som ikke går via deres tjenester)?
    Q6. Hva med SIP/VoIP, sorterer dere også ut denne trafikken?

    Avhengig av svarene kan det bli flere spørsmål....

    Etter medias oppslag, har jeg ytterlig nye spørsmål (en de som nevnes ovenfor)...

    PS: DPI er ikke i seg selv kritikkverdig, avhengig av anvendelse og formål.
    Funksjonaliteten ligger i en del  operativsystemer og er også hva en brannmur (firewall) gjør.
    DPI brukt for å skille ut trafikk for overvåking, skille ut tjenester for blokking (VoIP, SIP), trottling av nettet eller for å konfigurere ikke-nøytrale nett ...er en helt annen sak...
    DPI nyttet for å sjekke brukers nettvaner er... vel, noe i overkant intrusivt.

    27.februar:
    Netcom har svart på noen spørsmål.
    Blandt annet at Netcom nytter Deep Packet Inspection (DPI).
    Men har frastått å svare på ang. filtrering av SMTP/POP/IMAP (internet e-mail).

    14.mars : Fortsatt ikke svar.

    25.mars : Netcom svarer ikke på spørsmål som kan avklare bl.a. hvorfor de filtrerer ut mail som ikke er til eller fra mailboks levert av Netcom. (Dvs. mail som er i transitt hos Netcom, og som de ikke har lov å logge eller lagre).

    Oppdatering pr. 27.mars: 

    Fra tidligere mail til Netcom:
    "Jeg antar dere har noen som kjenner internet mail (og som vil forstå spørsmålet) - men dette betyr eksempelvis:
    1) POP/IMAP  Jeg kan være kunde av Netcom, men bruker min mail-client (fra PC hjemme eller mobil) for å lese mail fra for eksempel min arbeidsgiver. Jeg konfigurerer mailklienten for å bruke POP eller IMAP for dette.
    2) Jeg sender mail fra min egen mailserver (hjemme eller på jobben), hvor smtp (fra min mailserver) går direkte til destinasjonen (utenfor Netcom)

    I begge disse tilfellene så er mailtrafikken ren datatrafikk hos Netcom (trafikk i transitt), men du skrev av all IMAP/POP/SMTP blir filtrert ut av Netcom.
    Om så er riktig, så filtrerer dere også ut mail som verken er til eller fra en Netcom mailtjeneste."

    Svar fra Netcom:
    "Det er riktig, vi klassifiserer datavolumet i punkt 1 og 2 også som mail. Dette som følge av at en del har inkludert datatrafikk som er generert mail protokoller, dvs si betaler ikke for datatrafikken.
    I denne klassifiseringen som vi gjør vil jeg presisere at vi ikke har mulighet å se hvem mailen er til eller hvem den er sendt fra eller noe av innholdet i mailen. Vi kan kun summere opp datavolumet på denne trafikken."

    Oppsummert:
    (Netcom har fått kopi av dette, med forespørsel om de har noe å tilføye eller innvende)
    Svaret er en diffus omskriving av at det registreres informasjon (om mengden mailtrafikk) som ikke er relatert fakturering.

    Netcom nytter Deep Packet Inspection (DPI) for å registrer hva bruker nytter internet til, også om denne tjenesten ikke er levert fra Netcom, og kaller dette "å klassifisere" brukerdata, noe som strengt tatt ikke vedgår Netcom.
    Der er ingen behov relatert fakturering e.l. for mailutveksling som ikke nytter Netcom's egne mailtjenester.
    Likevel filtrerer Netcom ut mail i transitt og registrerer mail-data utenfor Netcom's egen mailtjeneste, dvs. mail (SMTP/IMAP/POP) direkte til/fra gmail, hotmail, arbeidsgiver og enhver annen 3je.part hvor Netcom's egen mailtjeneste ikke er involvert.

    Analogien til dette er at postbudet teller ordene i private brev i transitt mellom 2 destinasjoner.
    Eller at parkeringsvakten utenfor butikken teller opp varene du har kjøpt, for å "klassifisere" innholdet.

    Mail i transitt er ikke relevant for DLD, og der er heller ingen logisk eller teknisk grunn til at en nettleverandør skal logge hvor mye mail brukeren sender/mottar utenfor nettleverandørens egen  (mail)tjeneste.
    For mail via nettleverandørs egen mailtjeneste (som eventuelt vil blir underlagt DLD i fremtiden) er der ikke behov for DPI da slike data kan tas direkte fra tjenestens egen logg.


    Tilleggsinformasjon


    Netcom eies av TeliaSonera.
    Svenske SVT "Uppdrag granskning" har laget dokumentaren "de svarta lådorna".
    Programmet anbefales å se - det er tilgjengelig t.o.m. 29.juni 2012: (se link).
    Teliasonera samarbetar i hemlighet med säkerhetstjänster i några av världens hårdaste diktaturer. Via mobiloperatörerna kontrollerar regimerna sina egna medborgare – och tystar de kritiska röster som kan spåras.


    Uppdrag granskning avslørte av TeliaSonera har handlet med regimei i Uzbekistan og dette granskes nå.

    Telia-sjefen går av på dagen - Styrelederen kan ikke svare på om de handlet med diktatoren. (1.2.2013)


    Linker:

    *1) Om Network Norway (og One Call...) 


    Posted by at No comments:
    Labels: , , , , , , , ,

    Dec 12, 2011

    Useriøs mobiloperatør overvåker sine Bedriftskunder... og sine Privatkunder ?

    Oppdatert 14.des.2011

    En mobiloperatør som tilbyr tjenester til bedrifter, logger og lagrer alle data som kunden aksesserer.
    (Ref. DinSide.no 11.12.2011)
    Det er mulig å hente ut informasjon om hvor kundene våre har surfet fra driftovervåkningsverktøyene våre, bekrefter teknisk direktør i Network Norway.
    ...
    Datatrafikken overvåkes med ... "prober" på linjene deres, som hovedsaklig skal brukes til å analysere kvalitet, ikke innhold.
    Dette er regelrett vås.
    Kvalitet på linjer sjekkes og måles med helt andre metoder enn ved å sjekke hvilke nettsider kunden leser.

    I samme artikkel kan en lese et helt annen argument:
    Grunnen til lagringen skal være å hjelpe operatøren i klagesaker. Om en kunde får en stor regning som følge av 3G-bruk, kan Network Norway hente ut disse loggene for å vise hva kunden faktisk har brukt telefonen til.
    .....
    Det vanlige er at kunden klager, og om beløpet er såpass stort at vi kan forsvare tidsbruken, spør vi om de ønsker at vi tar ut loggen. Vi prøver å gjøre kunden oppmerksom på hva dette innebærer. Om en ansatt har besøkt pornosider, antar vi at han ikke ønsker at arbeidsgiveren skal få vite om dette.
    En kan fort oppfatte dette som om det er best å ikke klage på mobilregningen da operatøren potensielt sitter inne med uheldig informasjon om kundens nettvaner.
    Network Norway hevder at loggen aldri hentes ut om ikke kunden selv ønsker det.

    Men til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon, i forbindelse med saken om nordmannen som svidde av 150.000 kroner  i Tyrkia, skiver selskapet blant annet:
    "Vi har tatt ut logg og kan dokumentere databruken ned til hver enkelt nettside. Siden det i denne saken ikke er tvist om at forbruket faktisk han funnet sted har vi valgt å ikke legge ved loggen som dokumenterer bruken. Dersom dere eller kunden likevel skulle ønske dette, ber jeg om at dere tar kontakt med undertegnede, og vi vil sende loggen umiddelbart.”
    Her tilbyr Network Norway å sende innsikt i kundens akkumulerte nettdata til en tredjepart!

    I EU har en et regelverk for prising av trådløse tjenester: Grunnet vanvittig prising, er det satt makspriser for hvor meget en teleoperatør kan kreve pr. tidsenhet.
    Bruk av trådløst nett ved roaming (dvs. bruk av andre operatører enn den en er kunde av) er underlagt regulering slik at brukeren er beskyttet av sperre- og varslingsregler ang. bruken av mobilnettet.
    (Men Post og Teletilsynet vil ikke kreve sperretjenester for innenlands datatrafikk).
    Samtlige norske teleoperatører har lagt seg på den maksimale prisen EU tillater for roaming.


    Network Norway bekrefter at loggene kan hentes ut uavhengig av om surfingen har skjedd i Norge eller utlandet. 
    Dette er interessant å vite da tele/mobil-operatører ikke har lov til dette. 
    Kan det skje at loggene hentes ut uten kundens samtykke?
    – Politiet har jo mulighet til å spørre om ting, og om de får en rettslig kjennelse er alle pliktige til å levere informasjon til dem. Utover det gir vi ikke ut loggene. Det skal vi ikke gjøre, det følger av våre interne retningslinjer, svarer direktøren.


    Kontraktsvilkår:
    På sin nettside har Network Norway informasjon om personvern samt generelle vilkår ved kontrakt. Der kan en lese følgende
    2.3. KUNDEOPPLYSNINGER
    NwN kan videreformidle Kundens navn, adresse og telefonnummer(e) til egne og andres baser, herunder virksomheter som utgir katalog eller drifter opplysningstjeneste.
    Kunden kan reservere seg mot markedsføringshenvendelser eller oppføring i kataloger m.v. Dette gjøres ved henvendelse til NwN Kundeservice på tlf 09060.
    NwN vil behandle personopplysninger i samsvar med ufravikelig lovgivning. Dersom Kunden ønsker innsyn, endring, eller sletting av registrerte opplysninger, vil NwN innenfor rammen av slik lovgivning etterkomme Kundens ønske.
    Punkt 2.3 har ingen informasjon om at brukerens nettlesing logges og lagres...

    5. BETALING OG REKLAMASJON
    NwN skal fakturere Kunden med 30 dagers frist for betaling. Kunden betaler etter den til hver tid gjeldende prisliste.
    Dersom Kunden har innsigelser mot NwNs faktura, må reklamasjonen være NwN i hende innen forfallsdato, hvoretter Kundens reklamasjonsrett bortfaller.
    Punkt 5 støtter ikke opp om at nettsurfing lagres kun i 10 dager kombinert med at det lagres under påskudd om å dokumentere mobilbruken dersom kunden reklamerer på regningen. (Med andre ord; lagringen er lengre enn hva de oppgir til til journalisten.)
    II. SÆRLIGE VILKÅR – MOBILDATA
    II.2. Forbehold om overføringshastighet
    For å sikre at alle våre kunder opplever tilgang til og god ytelse på datatjenesten, forbeholder NwN seg retten til å begrense overføringshastigheten til maksimum 128 kbit/s dersom bruken overstiger 5 GB per kalendermåned i 2 måneder eller mer. Begrensningen i hastighet vil gjelde i maksimum 30 dager.
    Punkt II.2 forteller at operatøren driver "trottling", noe som er utidig brudd på nettnøytralitet - men noe en ser fra en del teletilbydere.

    At de også lagrer privatkunders kommunikasjon og nettvaner, er samme sak, samme problematikk.


    Kontraktsvilkår OneCall:
    (OneCall er en del av Network Norway).
    Heller ikke her er opplysninger om overvåking med registrering og lagring av kundene nettvaner.
     
    Abonnementsvilkår Privat,
    19. TAUSHETSPLIKT

    One Call og de ansatte i One Call plikter i henhold til Lov om Elektronisk Kommunikasjon,§2-9, å bevare taushet om opplysninger vedrørende Kundens bruk av teletjenestene og om innholdet i telekommunikasjonen.

    Slike opplysninger kan likevel utleveres med Kundens samtykke, eller gis til domstolene, påtalemyndighetene eller andre offentlige myndigheter når One Call er rettslig forpliktet til å utlevere slik informasjon.


    Abonnementsvilkår Bedrift
    10. TAUSHETSPLIKT

    One Call og de ansatte i One Call plikter i henhold til Ekomloven å bevare taushet om opplysninger vedrørende Kundens bruk av tjenestene og om innholdet i Kundens kommunikasjon. Slike opplysninger kan likevel utleveres med Kundens samtykke, eller gis til domstolene, påtalemyndighetene eller andre offentlige myndigheter når One Call er rettslig forpliktet til å utlevere slik informasjon.

    Spesifikke opplysninger om kundens bruk av tjenester vil i henhold til Ekomloven ikke lagres lenger enn tre måneder. Denne begrensningen gjelder ikke bruk som ikke er fakturert eller bruk knyttet til fakturaer som ikke er betalt eller som er omtvistet.

    Problematisk:

    Det er svært problematisk at en teleoperatør overvåker sine kunder. Dessverre så har regjeringer pålagt og godkjent uetiske prinsipper med påfølgende brudd på bl.a. personvernregler. Eventuelt endrer en lover slik at de tilpasses den manglende etikken.
    Strengt tatt kan en ikke forvente at en simpel operatør holder bedre sikkerhet og profesjonell standard enn hva en regjering gjør for sitt eget, landets, klassifiserte nett.

    Når en kunde, en bedrift, betror en teleoperatør å levere trådløse tjenester så må en kunne stole på at tjenesteyter leverer disse uten å utnytte tillitsforholdet ved å overvåke bedriftens aktiviteter.
    Jeg har jobbet med flere prosjekter hvor en slik handling fra netttilbyder vil resultere i kontraktsbrudd. Konfidensialitet er vitalt. I sin ytterste konsekvens bidrar dette til industrispionasje:
    En bedrifts aktiviteter på nett avslører svært meget om hva bedriften jobber med og mot, av nye, fremtidige produkter.

    Beklageligvis har utro tjenere, som eksempelvis teletilbydere, kombinert med uvettige politikere, medført at en mobiltelefonen ikke lengre er så nyttig som den burde være. Tilsynelatende tror en del politikere at nettet er et verktøy eksklusivt for byråkratiet, og ikke et virkemiddel for business, innovasjon, nyskaping og kreativitet - eller - til og med et verktøy for høyst privat kommunikasjon.

    Vi er kommet dit i dag at en ikke kan bruke en mobiltelefon på tiltenkt måte, men må gå via krypterte forbindelser.


    Advarsler mot bruk av mobiltelefon:

    For en tid siden advarte sikkerhetsrådgiver i PST om bruk av mobiltelefonen ved utenlandsreiser. I artikkelen ble industrispionasje og (andre) staters etterretning omtalt som faremomenter.

    Industrispionasje foregår innen samme land. En må ikke reise utenlands for å finne dette.
    I vår delvis globaliserte verden, og med et globalt internet, så har statlige myndigheter åpnet opp for å gjøre det enklere for kriminelle.
    Ved massiv lagring av unødig og uheldig persondata, kombinert med manglende forståelse for datasikkerhet generelt og sensitiv data spesielt, eksepsjonell lav teknologisk forståelse og grov forsømmelse av vern om den private sfære, så har politikere åpnet dørene for det helt store datautslippet.

    Det er forøvrig en god regel å slå av bluetooth på mobil og laptop - ikke minst på flyplasser.
    Gratis nettbruk fra tilfeldige tilbydere er ikke helt "gratis".


    Relevante Linker:

    Mobiloperatøren Network Norway innrømmer at alle nettsider kundene besøker lagres. Datatilsynet er overrasket.

    Norske mobilselskaper skylder på grådige utlendinger for blodpriser på bruk av mobil i utlandet. Men pengene forlater egentlig aldri Norge.

    Ett minutt med mobil i utlandet kan koste deg flere tusen kroner. Fikk en stor overraskelse, og Telenor nekter å si hvor mye de tjener på slike saker. Tar 1.000 ganger egen pris

    Hackergruppen Noria gjennomfører et systematisert angrep mot nettsidene til Network Norway etter at det ble kjent at selskapet lagrer datatrafikken til 540.000 kunder.


    Generelt om telekommunikasjons samtrafikk, fra Wikipedia

    Posted by at No comments:
    Labels: , , ,
    Subscribe to: Posts (Atom)