Smittevern_App'er -- del I

(oppdatert 19.april)
Se til Asia. Kina, Korea eller var det Singapore. I Asia har myndighetene håndtert viruset via en app.
Dette har imponert vestlige myndigheter. Singapore klarte jo dette med en app som t.o.m. var frivillig. Det nevnes ikke med et ord at kun en liten andel (nå hele ~11%) av befolkningen har installert denne app'en. (Singapore's "Tracetogether" er personvernvennlig (foreløbig) og også open sourced.)

De siste månedene har flere land ønsket seg tilsvarende teknologiske løsninger. Moduler er tilgjengelig som åpen kildekode, til fri bruk for enhver. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet hver gang...

I Europa har fagmiljøer fra flere land gått sammen for å utvikle moduler som løser dette på en personvernvennlig måte, i tråd med EU's GDPR (General Data Protection Regulation  2016/679).  Det europeiske initiativet, "Pan-European Privacy-Preserving Proximity Tracing" (PEPP-PT) setter standard for teknologisk varsling vedrørende smittevern i Europa - og identifiserer også smittekjeder som krysser landegrenser.
I denne modellen lagres krypterte data lokalt på mobilen, og ingen identifiserbare ID'er, telefonnummer, personnummer, mac-adresser, e.l. er brukt. ID'en er dynamisk og endres hvert tidsintervall.

Prosjektet startet slik som beskrevet ovenfor.
Imidlertid har medlemmer fra den originale paraplyorganisasjonen (PEPP-PT)  dannet  DP3T (Decentralised Privacy-Preserving Proximity Tracing), og har publisert protokoller og kode
(se deres websider  https://dpppt.org)

I Norge har en sett til UK og drømt opp en potensiell løsning hvor en tenker å lagre geografiske lokasjonsdata for hvert skritt individet tar, og akkumulere dette hvert minutt. Disse dataene sendes (hver time) til en sentral server hvor data lagres i en skybasert løsning (Microsoft). Hver bruker har en statisk ID som er bundet mot bl.a. telefonnummer.
En tenker seg her at data lagret sentralt skal nyttes i sanntid for å overvåke borgernes adferd, og derved kunne vurdere hvorvidt forskjellige påbud og regelsett blir respektert og har tiltenkt virkning.  Sosial kontroll oppgis som ett av målene med løsningen. Data vil bli "anonymisert" (statisk ID) etter et tidsintervall, og lagret for forskning og analyser.
Løsningen er særdeles intrusiv og bryter med personvernlovgivning. Derfor har en innført en hastelov som tillater masseovervåking gitt at app'en (SmitteStopp) nyttes frivillig.(*)


Der finnes et antall andre løsninger, men her tar jeg kun ytterpunktene i den vestlige sfæren, og viser de største forskjellene mellom disse to ytterpunktene. (**)
(klikk på tabellen under for større utgave)

(*) Om noe er ment å være "frivillig" så kan en ikke samtidig antyde valg mellom å la seg overvåke eller å bli fratatt andre friheter. En kan heller ikke appellere til altruisme.
Denne norske varianten er heller ikke "strikt nødvendig" for smittesporing da langt mindre intrusive løsninger finnes.
(Også EU's "unntaksregler" for smittesporing sier at den minst intrusive metoden skal velges)

(**) Med forbehold om at det som er skrevet om eller oppgitt vedrørende SmitteStopp fortsatt er tilfelle.

(Smittevern-App'er - Del II - Europa
Del IV: Covid-19 Analytica 

Keiserens nye fjær - Det Digitale Grenseforsvaret og Samrøret sikkerhet

Oppdatert 27.des.2016

Maktkampen om Internet - Militarisering og nedbygging av liberale rettigheter

(Tegning Rea)

Begrepet "Digitalt grenseforsvar" gir like mye mening som å si at en skal rense luften som passerer landegrensen.
Så og si enhver aksess til informasjon via internet eller bruk av tjenester på nettet vil medføre (lande)grenseoverskridende transaksjoner.

Internet er globalt i ordets reelle betydning. Tross dette har vi mange politiske globaliser som ønsker å nasjonalisere nettet. Lokale, nasjonale eller regionale regler, påbud og forbud både i form av lovgivning og av inngrep i internest infrastruktur.

I Europa har visse politikere beundret The Great Firewall, som vi kaller Kina's "digitale grenseforsvar".
I forbindelse med et (hemmelig) møte i Council of the European Union’s Law Enforcement Work Party (LEWP) ble det foreslått en skisse for “the Great Firewall of Europe” (2011). Angivelig for å "sikre europeisk cyberspace" mot "illicit innhold, terror" etc. ...
Forslaget ble slaktet så snart det nådde dagslys.

For å gjøre historien kort; da det viste seg å gå dårlig med datalagringsdirektivet (DLD), forsøker en å flytte overvåking over til den militære sone - dit hvor borgerne ikke får innsyn grunnet "Rikets Sikkerhet...". En flytter altså enhver mulighet for tilsyn og ettersyn bort fra offentligheten og offentlig kritikk.
Med Snowden så ble det - i praksis - ansett stuerent at Staten skal ha innsyn i borgernes liv - om en bare legaliserer dette via å fremme lovgivning som pakker inn grov, intrusiv overvåking som "nødvendig for Rikets Sikkerhet".
Dette er hva som er i ferd med å skje nå.

En kan bare håpe at Stortinget leser den siste dommen, (des. 2016) fra Court of Justice of the European Union (5). Denne dommen gjentar hva dommen mot DLD sa;
"EU law precludes national legislation that prescribes general and indiscriminate retention of data ", etc.
Det er vanskelig å se at datamining av hele nasjonens befolkning's elektroniske kommunikasjon er strikt nødvendig for å ivareta rikets sikkerhet...

"Digital grenseforsvar"
Lysne II-utvalgets anbefalte "Digital grenseforsvar"... inneholder  scenarioer som skal illustrere "behovet" for at Staten har "sensorer" i nettet. ("Sensor" kan her betraktes som "Deep Packet Inspection/DPI", spionvare eller SIGINT -  som, sentralt, skal lagre IP-adresser, uspesifiserte metadata og innholdsdata).
Tanken er at data utveksles mellom land ("når nødvendig"), og at "Grenseforsvaret" skal kunne gå tilbake i lagrede IP-adresser/metadata/innhold for å identifisere hvor en transaksjon (angrep) kom fra.

De konstruerte scenarioer baseres seg på å søke etter IPadresse(r) for å identifisere hvor angriper (computer/person) befinner seg, osv. - samt identifisere fra lagrede metadata  (over måneder/år) hvilke (andre) systemer som kan være angrepet. For å kunne gjøre dette må en også utveksle data med andre lands e-tjenester.
Scenarioet i sin helhet kan leses fra Lyse II-rapporten (side 72) - og konkluderer med at "Dette scenarioet synliggjør merverdien av Digitalt Grenseforsvar (DGF), og samspillet mellom DGF og sensorer utplassert i virksomhetene. "

Men dette holder ikke, teknisk datafaglig sett.
For det første så er IP-adresse ferskvare. Dvs. en IP-adresse mister sin relevans under lagring (som gjør lagringen overflødig).
For det andre så er det ikke gitt at en IP-adresse vil gi noe som helst av verdi.
Fordi:
I forbindelse med at IPv4-adresseområdet er nærmest "brukt opp" (kun Afrika har noe igjen) så har en utviklet nye metoder for å (ut)nytte IP-adresser.
I praksis betyr dette at en IP-adresse ikke lengre identifiserer et endepunkt. (Et endepunkt er det en leter etter, for å finne eksempelvis hvor data-transaksjoner har sin opprinnelse.)
Metadata (IP-adresse, dato/tidsstempel, etc.) er kun en temporær identifikasjon, og da for det korte tidsrommet transaksjonen varer.
Og om ikke dette er nok så kan en transaksjon skifte IP-adresse mens transaksjonen pågår, noe som ikke vil være synlig for Grenseforsvaret's spionbokser.

Teknologien er komplisert, men kjent for de som har dette som fagområde. Internets Security and Stability Advisory Committee har også publisert en egen rapport om endringene relatert semantikken for IP-adresser (4).  

Skal en ha sikkerhet, så må en faktisk implementere sikkerhet. Sensorene som foreslås er ikke sikkerhet, men er særdeles grov, statlig overvåking.
Sikkerhet krever (eller nytter) heller ikke denne type overvåking.

Jeg undres hvorfor de som har skrevet/informert ikke har opplyst om at de "usecases" (scenarioer) som nyttes i dokumentet ikke holder vannet - de er teknisk faglig tøvete.

Bedre var det ikke å lese "NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet"(2)
Riktignok forekom ordet personvernet flere ganger. Personvern veies et utall ganger mot "nasjonal sikkerhet"... (og personvernet taper tilsvarende antall ganger).
Forfatterne har også "gjennomført en halvdags-konferanse for å få belyst problemstillinger knyttet til sikkerhet og personvern i en digital tidsalder."

Tilslutt foreslås at EOS-utvalget (eller tilsvarende) skal overse det hele.
Å tro at alt er løst ved at EOS-utvalget kan overse dette,  er som å tro at Den Hellige Ånd skal overse at menneskene overholder lovene de pålegges. (Mye av dette vil ikke være ettergåbart, mye krevet teknisk dybdekompetanse - bare for å nevne noe...)

Jeg leser at norske sikkerhetsmyndigheter (Norsis) selv skriver at dette "Grenseforsvaret" som foreslås ikke vil gi "mere robusthet" og omtaler det som overvåking.
Jeg kan slutte meg til det - dette er overhode ikke datasikkerhet men massiv overvåkning.

At dette ruinerer personvernet, kildevernet og ethvert annet vern som den private sfære skal ha, håper jeg Stortingen ser...


Kostnadene nevnes ikke, men det bør også nevnes at det mye å spare på statsbudsjettet ved å ikke overføre arbeidsområder fra næringslivet over til Staten...



Jeg har mange flere ankepunkter relatert dette forslaget - dette var kortversjonen....

Relevante Linker:

1  Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)" - mai 2015

2  NOU 2016:19 Samhandling for sikkerhet

3  Lysne II-utvalgets rapport om digitalt grenseforsvar (DGF) 26.august 2016

4  Internets Security and Stability Advisory Committee, SSAC  Advisory on the Changing Nature of IPv4 Address Semantics

5  Court of Justice of the European Union PRESS RELEASE No 145/16 21.desember 2016

6) Forslag om “digitalt grenseforsvar” får tommel ned, både juridisk og teknologisk

Lille Ariel

Mange år tilbake leste jeg en fascinerende science fiction bok om computeren Ariel. 

Jeg fant boken fascinerende (20-25 år siden) fordi kunstig intelligens (AI, artificial intelligenc) er et interessant område innen computer science. Historien var rimelig banal, mens scenariet om computeren Ariel var noe som teoretisk kunne skje - dersom det hadde vært mulig å utvikle kunstig intelligens.

Boken handler om en techie som utvikler egne programmer og algoritmer innen AI og som er besatt av tanken om å skape en computer som kan tenke selv. Han er overbevist om at computeren, som får navnet Ariel, må lære som et barn lærer å motta impulser, og samarbeider derfor med en barnepsykolog. Hans sønn, et barn på 3 år, finner sin spesielle metode å kommunisere med computeren Ariel, og fra barnet lærer Ariel å finne sine egne veier i et nettverk av databaser - uten at de voksne kjenner til hva barnet (eller Ariel) gjør. Etter hvert som Ariel tilegner seg kunnskap (ved å tappe databaser den finner via telelinjer) utvikler den tilnærmet menneskelige ønsker om makt. Mens Ariel bygger opp sin egen intelligens og sin egen BigData blir den stadig mere maktbegjærlig...
Det kunne kun gå galt.


Kunstig intelligens er fortsatt ikke løst - mens troen på at computere og matematiske algoritmer skal egenhendig løse samfunnsoppgaver som krever menneskets intelligens, har vokst. Ikke minst i de grener av samfunnet som vet minst om computer science. (Heller ikke Google har løst gamle drømmer.)

Der er svært mange samfunnsoppgaver en computer kan løse, og langt flere oppgaver enn hva som løses digitalt i dag.
Men for samtlige oppgaver så må menneskets intellekt fortelle computeren hva den skal gjøre med de dataene den gis aksess til. Ariel løser sine oppgave like godt - eller like dårlig - som den er blitt programmert til å gjøre.
I prinsippet kan en si at dersom du ikke kan fortelle Ariel hva den skal gjøre med alle mulige koblinger av den datamengde du gir den aksess til, så vil den feile. Den eneste menneskelige egenskapen vi har klart å overføre til computere er å gjenta de menneskelige feil den blir programmert til.


Et hypotetisk scenarie:

Av forskjellige årsaker ønsker vi å kunne filtrere ut samfunnsfiender som krysser landegrenser. 
Frihetens land har vært utsatt for fiendtlige handlinger, og formålet er både legitimt og forståelig. Alle enes om nødvendigheten av en internasjonal samarbeidsavtale.
I første omgang akkumulerer en data fra reisebyråer, hoteller, bilutleie og flyselskaper, sammen med bankkontonummer, bankutskrifter, bosteds-adresser, mobilnummer og mail-adresser.

Dette fordi, rimeligvis, ved flyreiser foreligger alle disse data lett tilgjengelige.
Vi suplerer med alt annet vi klarer å akkumulere fra noen av partnerne. Just in case. 
Vi oppretter en database for dette, BigReise (eventuell parallell til EU-US passenger name record, PNR, er selvsagt ikke tilsiktet). Dataene er aksesserbare fra alle land - interessen er delt av alle parter. Og dataene må lagres over mange år. Offisielt bare 12 år for at vi kan få utbytte av datafangsten.

Men samfunnet har mange fiender og ikke alle disse reiser med fly. Mere data er nødvendig. Lovens håndhevere er pålagt oppgaven å følge med i samfunnsfiendens bevegelsesmønstre, så vi sper på med generell kommunikasjonsovervåking og andre, mere spesifikke databaser, hvor enn vi finne tilgang til data.

Etter hvert blir det mange databaser og mye data lagret forskjellige steder, og hvorav det meste er lagret "just in case" uten overordnet legitimt behov. Også kaldt overskuddsinformasjon. Dessuten kan vi nytte overskuddsinformasjonen til tilfeller som ennå ikke er påtenkt. Just in case...

Og her kommer Ariel inn. Ariel med sin aksess til en mengde overskuddsinformasjon og fộret med algoritmer, får nå meget å tygge på.


I dette hypotetiske scenariet er jeg tannlege. Blant mine pasienter har jeg mennesker fra alle samfunnslag og hvorav minst èn er kriminell. Han har ringt meg noen ganger og jeg har også mottatt meldinger fra ham via sosiale media da han sendte melding om avbud for en avtalt konsultasjon - slik at vi avtalte ny konsultasjon via elektronisk chat.


Nå skal jeg reise til Frihetens land, og får avslag på besøksvisa. Avslaget er ubegrunnet da Ariel, som gir sine svar ut fra aksess til BigReise kombinert med andre databaser, ikke kan gi  begrunnelse for sine slutninger.
Ariel har snublet borti data som ble generert fra en bekjent av en venn av en slektning av Ariel, hvor kontaktene til min kriminelle pasient er lagret.
Ariel vet ikke selv hvordan avgjørelsen ble tatt, og intet menneske kan fortelle hvorfor Ariel besluttet dette, eller hva de originale dataene bak avgjørelsen er. 
Langt mindre vurdere hvorvidt dette er relevant for min visasøknad.

Boken om lille Ariel er fortsatt relevant selv om computer science gav opp datidens visjoner om kunstig intelligens (AI).



Det er farlig å sette Ariel til å ta avgjørelser... ikke minst når de som er ansvarlige for avgjørelsene ikke forstår hvorfor Ariel feiler.
Data-mining er ikke modent for å løse samfunnskritiske oppgaver.

Det kan kun gå galt.

 

Mange har funnet seg selv på "no-fly" listen uten at der kan fremskaffes noen årsak til dette, utover at Ariel sier dette. Ariel vet kanskje ikke selv hvorfor.
Konsekvensene kan være  store for de som berøres. 

"The identity project" har engasjert seg i dette og motstanden mot "PNR" i USA og EU er stor.
(EU planlegger også innføring av PNR innen Europa. Og tilsvarende for all transport mellom landene. )

I Norge, derimot, har det knapt vært omtalt. 
Bortsett fra Arbeiderpartiet som har vært i forkant av EU og ivret for å overgi borgernes høyst personlige data. 
Business as usual fra dette partiet: Nordmenns reisehistorikk, epostadresser, mobilnumre og internettvaner kan dermed bli overlevert amerikansk etterretning.

 
Noen hevder akkumulering av persondata er et gode. 
Tilsynelatende er det færre som forstår spennvidden i det potensielle misbruket - eller de feilkilder - dette åpner for - og med de påfølgende konsekvenser. Et digitalt "false positive" tilsvarer et justismord i den fysiske verden.

Lille Ariel er ikke moden for å forvalte nettverk av databaser.

Samhandling: Én borger – én journal... & the bullshit bingo

Samhandling

Bullshit Bingo

Analytics - BigData II

Verktøy for webanalyse

En bør velge analyseverktøy i henhold til sitt spesifikke formål.
Tjenester som kan relateres til mere eller mindre sensitive tjenester bør nytte verktøy tjenesteyter selv har kontroll over - ikke minst av personvernmessige årsaker. Eksempelvis bør ikke offentlige myndigheter dele sine kunders (dvs. borgernes) data med Google eller tilsvarende aktører, ei heller om dataene ikke antas sensitive i seg selv.

Google Analytics gir langt mere data om brukeren til Google, enn hva verktøyet gir til den som nytter tjenesten.

For myndigheter ville jeg valgt et eget analyseverktøy som kunne gitt nyttig informasjon relatert driften og bruken av offentlige nettsteder - og på tvers av disse. Denne muligheten mister en ved å nytte eksempelvis Google Analytics.


Kontroversielt

Det har vært noe debatt i media, relatert Datatilsynets skeptisk til Google Analytics.
Datatilsynet påpekte at alle studenter må via Lånekassen.no, og alle borgere må via Skatteetatens tilsvarende nettsider. Dermed sendes alle borgerne via Google, uten muligheter til egne valg.
Et lite utdrag fra Lånekassens nettsider (tilsvarende er for Skatteetaten):

"....Google vil ikke sammenstille din IP adresse med andre opplysninger Google måtte ha i sin besittelse .... for å yte andre tjenester i tilknytning til aktiviteten på nettstedet og bruken av internett.... Ved å bruke nettstedet godtar du at Google behandler opplysninger om deg ...
Mottatte opplysninger er underlagt Google sine retningslinjer for personvern..."

Waterhouse/(IKT Norge) peker til en "anonymisering" av IP-adresse i Google Analytics, og mener at derved er saken løst hva personvernet angår.
Han legger riktignok til at hans interesse i denne saken er relatert at det sannsynligvis påvirker også andre tjenester. (Kilde)

"Bruk av Google Analytics bør være forbudt" ifølge Lervik (cXense), og han gir Datatilsynet full støtte

Datatilsynet har også lagt ut informasjon vedrørende bruk av (Google) Analytics.

Innen EU er Googles mangelfulle personvern en pågående, ikke avsluttet, sak.
Samtlige land er sammen om dette, og siste oppdatering fra16.oktober 2012 ligger på nettet:  Google's new privacy policy : incomplete information and uncontrolled combination of data across services

Adware og Spyware

Kort oppsummert nytter (bl.a.) Google Analytics programkode som er innebygget (embedded) i nettsider bruker leser.
Denne programkoden har tre hovedmål:

• Identifisere brukeren og alt hva denne foretar seg på tvers av internet
• Lese alt som er mulig å få aksess til (via http og nettlesers , fra brukerens PC
• Sende disse dataene "hjem" (til Google) for akkumulering og analyse. 

Adware og spyware er to sider av samme sak.


Cookies

De fleste brukerne har hørt om cookies. Mange nettsteder (som har en side om sitt personvern) skriver gjerne noe om at brukeren kan endre innstillingene i nettleser for å sperre at cookies lagres.  Dette høres betryggende ut, men realiteten en helt annen, samt at der finnes mange varianter av "cookies" som ikke kan styres fra en nettleser.

Cookies er bare et strå i denne sammenhengen - og det er forsåvidt IP-adresse også. Av ulike årsaker:
Cookies gir begrenset informasjon - og brukeren kan "slå av" disse.
IP-adresser kan være dynamiske og/eller lovmessig regulert. IP-adresse gir heller ikke mere finmasket informasjon da mange brukere kan (tilsynelatende) ha samme IP-adresse.
Derfor nyttes andre, langt mere sofistikerte metoder for å tracke brukeren. Metodene som nyttes er verdt en egen artikkel, og ligger utenfor hva en vanlig brukers kan styre via nettleser.

Det er derfor villedende å fokusere kun på cookies og/eller IP-adresser.
De som akkumulerer persondata har gjort seg uavhengig både av http-cookies og IP-adresser.


Anonymisering av IP-adresse

Debatten har blitt sentrert rundt IP-adresser, som tjener både Google og "andre tjenester" (som såvidt ble nevnt ovenfor).

IKT Norge v/Waterhouse sier følgende: "Etter anonymiseringsprosessen ender vi opp med data som ikke kan identifisere hvem som har har vært inne på nettstedet". 
Jeg betviler ikke at dette kan sies i god tro og uten bedre vitende, men dette er dog ikke riktig.

Anonymiseringsprosessen det henvises til er IP Anonymization in Google Analytics
hvor funksjonen _anonymizeIp() "Tells Google Analytics to anonymize the information sent by the tracker objects by removing the last octet of the IP address prior to its storage."
Som Google selv skriver "This feature is designed to help site owners comply with their own privacy policies or, in some countries, recommendations from local data protection authorities, which may prevent the storage of full IP address information."
 

Brukeren anonymiseres ikke

Å fjerne siste del av IP-adresse anonymiserer ikke brukeren og er heller ikke hinder for tracking av brukeren på tvers av internet.

Google akkumulerer data fra - bl.a.  :
Ad Views
Browser Information
Cookie Data
Date/Time
Demographic Data
Hardware/Software Type
Interaction Data
Page Views
Serving Domains
IP Address
Search History
Location Based Data
Device ID
Phone Number
...  m.m.  (legg gjerne til at Google er eier av Doubleclink)

Geografisk lokasjon, mobil eller PC's ID, telefonnummer, osv. - er alle data som hver for seg kan identifiserer brukeren, indirekte, direkte eller samlet.
Informasjon fra nettleser kan også være tilstrekkelig for unik identifisering.
Mens informasjon om nettleser høres tilforlatelig ut, er dette i realiteten brukerens tilnærmet unike fingeravtrykk.

Som illustrasjon; I skrivende stund tester jeg nettleseren jeg bruker:

Your browser fingerprint appears to be unique among the 2,733,849 tested so far.

(Detaljert informasjon om dette her og test deg selv her)

Om ikke alt dette er nok i seg selv, så nytter en flere typer data, som eventuelt ved hjelp av sofistikerte algoritmer, tilsammen identifiserer brukeren (ikke så ulikt triangulering i trådløse nett).

Hvorvidt en så (i tillegg) lagrer IP-nummer helt eller bare delvis, er uvesentlig.

Begrepet "anonym" har en annen betydning for en computer enn hvordan ordet gjerne nyttes i den fysiske verdenen vi beveger oss i.

Fotoet under er fra Google Analytics, som viser at Datatilsynet har lest et bestemt blogginnlegg her på et gitt tidspunkt. Uten at IP-adresse er registrert kommer det frem at dette er Datatilsynet. (Klikk på fotoet for større bilde.) 

EU's e-privacy direktiv

Dette direktivet tar (bl.a.) høyde for at det skal informeres og innhentes eksplisitt tillatelse fra brukeren innen sporing og akkumulering av brukerens data kan foregå.
Deadline for implementasjonen var senest 25. mai 2011.

De som eksepsjonelt aktivt forsøker å svekke, utvanne eller helst fjerne personvernlovgivningen - er blant annet disse "andre tjenester" som Waterhouse/IKT Norge nevnte (se ovenfor "interesse i denne saken er relatert at det sannsynligvis påvirker også andre tjenester").

Du er ikke anonym for BigData Analytic

Det sier seg selv at du ikke er anonym når data akkumuleres om deg. Alternativt ville det ikke være mulig å akkumulere data om deg.
Og heller ikke mulig for Google Analytics å fortelle hvor mange "unike" brukere som har besøkt et nettstedet.

Hva Google (og andre, som TNS) gjør, er å gi deg et pseudonym. Et pseudonym er det samme som en unik ID.

Et pseudonym er ikke ekvivalent med å være anonym.

Det er ikke noe i veien for at din reelle identitet kan knyttes mot pseudonymet. Dette trengs kun å gjøres én eneste gang i løpet av ens livstid - og vil identifisere samtlige akkumulerte data, såvel retroaktivt som inn i fremtiden.


Kanskje ble du identifisert da du tastet inn mobilnummeret ditt, eller da du brukte mobilen for å logge inn på en tjeneste, eller da du registrerte en ny programvareoppdatering med navnet ditt - eller nær sagt hva som helst du ikke er bevisst.
Det kan også være så enkle at du mottok reklame som brevpost:

Jeg har fått flere av disse via postverket levert til min bostedsadresse, påtrykket mitt navn og et tilfeldig nummer.
Om jeg skulle bruke dem, vil jeg umiddelbart få min identitet og postadresse knyttet mot akkumulert pseudonym data.

Google eier flere patenter relatert å knytte bruker mot data. De tekniske mulighetene går langt lengre enn de fleste kan strekke sin fantasi.


Det er begrenset hvor mange ganger personvernet kan "mistes" da ens ID mistet kun én gang.

Det er mange aspekter som den lovgivende forsamling må ta inn over seg. 

Nå! 

Links:

Adware og Spyware - BigData I

Google's privacy policy: one step forward a coordinated repressive action by the European data protection authorities 18 February 2013
 
Google declares open war on Europe’s privacy rights 

Adware og Spyware - BigData I

Spyware

I prinsippet er det to hovedmetoder for implementering av spyware: "serverside" og "clientside". 
Den siste gruppen (clientside) installeres oftest på PC'en via eksempelvis ondsinnet virus, trojaner, osv. men er ikke tema her.

"Serverside" spyware er i prinsippet programkode innebygget (embedded) i nettsider brukeren besøker/leser. Denne programkoden har tre hovedmål:

• Identifisere brukeren og hva denne foretar seg (på tvers av internet).
• Lese alt som er mulig å få aksess til (via http og plugins) fra brukerens PC.
• Sende dataene "hjem" for akkumulering og analyse. 

Dette skjer uten at brukeren blir informert om dette og uten brukerens aksept.


Adware

Adware og spyware er gjerne to sider av samme sak (i denne konteksten).
Analyse av akkumulerte persondata og "profiling" nyttes bl.a. for å rette reklame dedikert en spesiell bruker/brukergruppe ("targeted marketing") og/eller for å rette maksimalt antall (forskjellig) reklame mot en bruker ("internet marketing").

Spissformulert kan en si at du vil du få rosa innhold om du er hunkjønn og blått innhold om du er hankjønn, men algoritmene er langt mere sofistikerte enn kjønnsstereotyper når det leveres "personalized" innhold.
Det er, mildt sagt, en høyst uheldig og udemokratisk utvikling ved at innhold filtreres, og denne korte videoen fra TED Talk illustrer "det personligjorte innholdet" - filterbobblen:



EU's ePrivacy direktiv kan forhindre dette ved at brukeren gis kontroll over egne data.
Men lobbyvirksomheten for å forhindre implementeringen av direktivet er så enormt at det overgår alt tidligere erfart.


WaporWare

I 2010 publiserte Samferdselsdep. Høring om endring i lov om elektronisk kommunikasjon med forskrifter med blant annet følgende forslag til endring i eKomforskriften

FORSLAG: § 7-3 Opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr
Lagring av opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr eller å skaffe seg adgang til slike opplysninger er ikke tillatt. Slik lagring eller adgang kan likevel skje dersom bruker har blitt informert av den behandlingsansvarlige i henhold til personopplysningsloven og har gitt sitt samtykke. Første punktum er likevel ikke til hinder for teknisk lagring eller adgang til opplysninger:
1. utelukkende for det formål å overføre eller lette overføringen av kommunikasjonen i et elektronisk kommunikasjonsnett
2. som er nødvendig for å levere en informasjonssamfunnstjeneste etter brukerens uutrykkelige forespørsel

Denne paragrafen resulterte i en del snodige artikler i media. Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA) påsto
Ny norsk lov kan lamme internett En ny forskrift fra regjeringen truer livsgrunnlaget til norske nettmedier. - Hvis dette blir vedtatt, vil det sende internett tilbake til steinalderen, sier ekspert.
Jeg tror ikke de har tenkt på det, men hvis dette blir vedtatt, vil det sende internett tilbake til steinalderen, sier Inma-sjefen til E24.
Han tror manglende kunnskap om informasjonskapsler er årsaken til forslaget, som han mener vil slå bena under inntjeningen til norske nettmedier.
- Problemet er at de som har laget dette ikke vet nok om hvordan internett fungerer, sier Willstedt (24.01.2011).

Og i 25.05.2011 publiserte han at EU-forbud knebler norske nettbedrifter hvor han forteller at:

.....25. mai, deadline for de europeiske landene å implementere EU sitt upopulære ePrivacy-direktiv .... Lovforslaget regulerer «lesing og lagring i brukers kommunikasjonsutstyr» som er en av hovedpilarene i måten internett er bygget opp på. Uten slik lesing og lagring vil mange av tjenestene vi tar for gitt i dag ikke fungere, som nettbanker, selvangivelse på internett, e-handel, webmail og Facebook
.....
Den internasjonale standarden som definerer hvordan nettet skal fungere gjør det heller ikke mulig for en nettaktør å samle inn samtykke fra en annen, noe som gjør at den britiske tolkningen skaper et internett med fattigere tjenester og irriterte brukere.
Teknologien og standarden bak internett er utviklet med brukernes sikkerhet i fokus, og reguleringsivrerne i EU burde....

Men internet (med dets tusener standarder) fungerer ikke slik eller er "bygget opp" slik INMAs representant skriver.

Høringsbrevet deres (Høringsbrevet fra IMNA og Mediebedriftenes Landsforening) henviser riktignok til en (eksplisitt) standard for implementerting av cookie ("Http State Management") hvor de skriver at "cookies må ikke sammenblandes med spyware".
Dette er riktig. Det er de metoder som nyttes (av bl.a. INMA) som utgjør spyware (og ikke cookies i seg selv).



Loven er heller ikke ny men er å finne i den eldre ekonforskriftene.
(Jeg har forlengst merket med at (heller ikke) INMA overholder eksisterende lov.)

eKomloven fra 2004 (lovdata) "§ 7-3. Behandling av informasjonskapsler mv.
Elektronisk kommunikasjonsnett kan ikke benyttes til lagring av opplysninger i brukers kommunikasjonsutstyr eller for å skaffe seg adgang til slike, uten at bruker er gitt informasjon av den behandlingsansvarlige i henhold til personopplysningsloven, herunder om behandlingsformålet og er gitt anledning til å motsette seg behandlingen. Dette er likevel ikke til hinder for teknisk lagring eller adgang til opplysninger:

1.	utelukkende for det formål å overføre eller lette overføringen av kommunikasjon i et elektronisk kommunikasjonsnett

2.	som er nødvendig for å levere en informasjonssamfunnstjeneste etter brukerens uttrykkelige forespørsel...... "

Forskjellen er at nytt lovforslag presiserer at brukeren skal både informeres av databehandlingsansvarlige og gi eksplisitt tillatelse på forhånd.

Høringsbrevet  bruker TNS Gallup som eksempel for å illustrere hvordan hver bruker tildeles en unik ID (via cookie), for å spore brukerne på tvers av internet. Dette er nettopp hva ePrivacy direktiver skal hindre at skjer uten brukers eksplisitte samtykke. (se  Analytics - BigData II om unik ID)
(En kan takke bl.a. TNS og imrwordwide.com for at blokkeringsprogrammer for spyware og adware ble tidlig kommersialisert).


LobbyWare
 

Ad-industrien gikk sammen om å utarbeide selvregulering for bruk av ”cookies”.  Med i arbeidsgruppen var også IKT Norge. Sammen skulle de lage "en god selvreguleringsordning".


Denne skulle også "verne brukeren" mot at brukerens selvbestemmelse, og fremmes av følgende paradoks:
  1) Det er et dilemmaet at når brukeren selv får bestemme, vil under 10% akseptere å bli tracket.
  2) 9 av 10 brukere blir "frustrerte over at nettstedene ikke fungerte når de avviste cookies".

Hva en forteller her er at det ikke er cookies, men metodene en nytter, som denne industrien ønsker å hegne om. Om brukeren blir informert (slik de skal) angående hvordan deres persondata nyttes for å akkumulere detaljert intelligens om brukerens private sfære så vil brukeren si tvert NEI.

For å illustrere sitt latterlige paradoks om at ePrivacy direktivet skader brukerne har de laget et stykke LobbyWare som skal illustrere (for kunnskapsløse beslutningstagere) hvordan nettet vil ødelegges om brukerens selvbestemmelse og personvern blir tatt alvorlig.
Dette kalles gjerne FUD (Fear, uncertainty and doubt) og er velkjendt.


Industrien som lever av å stjele, dele og/eller selge andres persondata har også lobbyer aktivt W3C (World Wide Web Consortium, Tracking Protection Working Group -TPWG) i arbeidet med å utvikle robuste løsninger for at nettbrukeren skal ha bedre verktøy og selv regulere hvorvidt de tillater akkumulert sporing på tvers av hele verdens millioner av web-steder. (bl.a. omtalt her Ad Industry's Assault on "Do Not Track" Continues at the W3C).
 Ad-industrien lobbyer tilsvarende mot EU for å få vannet ned e-Privacy direktivet. Aldri har noen sak vært utsatt for sterkere lobbyvirksomhet rapporteres fra EU.
Dette er en industri som snylter på brukeren. Det koster brukeren også en del å holde borte dette svineriet som Spyware & Adware representerer. Tidkrevende vedlikehold av programmer, unødig oppgradering av datamaskinens hardware-kapasitet (for både CPUcycler og memory) og - ergrelser.  Det er også store sikkerhetsrisikoer relatert denne type piratvirksomhet som Ad-industrien representerer.


Du er ikke anonym for BigData Adware

Det sier seg selv at du ikke er anonym når data akkumuleres om deg. Alternativt ville det ikke være mulig å akkumulere data om nettopp deg.
Og heller ikke mulig for eksempelvis TNS å fortelle hvor mange "unike" brukere som har besøkt et gitt nettstedet.


Personvernet 

Det er begrenset hvor mange ganger personvernet kan "mistes" da ens ID mistet kun én gang.

Bør vi reformulere loven slik at ePrivacy direktivet sammenfaller med åndsverkbeskyttet ©MineData?

 Det er mange aspekter som den lovgivende forsamling må ta inn over seg. Nå!

Links:

Adware og Spyware - BigData II

Hvor er dataene fra 22.juli 2011

I en kjennelse fra Oslo tingrett, der bistandsadvokatene ble nektet innsyn i en rekke politidokumenter, går det fram at politiet sitter på 1,4 millioner registrerte samtaler som er en del av etterforskningen.

Ifølge kjennelsen er dette samtaler som knyttes til Breiviks bevegelser forut for 22. juli .... og andre elektroniske spor:

Politiadvokaten sier samtalene ikke bare er knyttet til Breivik, men også alt som skjedde 22. juli:
- Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før, sier politiadvokat til Dagbladet.

En slik stor datamengde vakte interesse hos EU, som - siden våren 2009 - ikke har klart å oppfylle egne juridiske forpliktelser relatert evaluering av Datalagringsdirektivet

Article 14 (Directive 2006/24/EC) :

Evaluation

1. No later than 15 September 2010, the Commission shall submit to the European Parliament and the Council an evaluation of the application of this Directive and its impact on economic operators and consumers, taking into account further developments in electronic communications technology and the statistics provided to the Commission pursuant to Article 10 with a view to determining whether it is necessary to amend the provisions of this Directive, in particular with regard to the list of data in Article 5 and the periods of retention provided for in Article 6. The results of the evaluation shall be made public.
2. To that end, the Commission shall examine all observations communicated to it by the Member States or by the Working Party established under Article 29 of Directive 95/46/EC.

EU ønsket derfor innsyn i data-etterforskningen av Breivik i håp om å finne noe fra datamengden som de kunne bruke i evaluering av datalagringsdirektivet.


Store datamengder

EU drømmer om en sunami av data skal gi myndighetene ubegrensede muligheter til detaljovervåking av borgerne.  (ref. rapport The shape of things to come - EU FutureGroup ).

“Every object the individual uses, every transaction they make and almost
everywhere they go will create a detailed digital record. This will generate a
wealth of information for public security organisations, and create huge
opportunities for more effective and productive public security efforts." 

(EU Council Presidency paper)                   

Aftenposten omtalte nylig den "tidevannsbølge av data" som 22.juli etterlot seg. Politiet druknet i data og livsviktig informasjon kom ikke frem. (ref. Aftenposten Innsikt, 8.nov.2012).

Det er en god regel å begrense innhenting av data til hva som er strikt nødvendig for det formålet de legitimt skal tjene - og ha en veldokumentert, fungerende prosess som sikrer autentit, integritet, sporbar dataflyt og helhetlig sikkerhet for dataene.

Jeg er av den oppfatning at samtlige som befant seg innen de aktuelle områder hvor millioner av data ble akkumulert fra, bør få en redegjørelse for hva som skjedde med deres data, hvem behandlet dataene, og hvordan - og en bekreftelse på at deres data er slettet - uten distribuerte kopier.


Data som bevismateriale

Ved utlevering av data bør det være krav at der foreligge prosesser for behandling av innhentet data, registrering av disse, med sporings-mekanismer av videre dataflyt og behandling, kontroll med og logging av hvem som har aksess til dataene, hva dataene nyttes for - og en sikker, etterprøvbar kontroll av dataenes behandling gjennom hele syklusen, fra innhenting til sletting.


Tilsvarende som en krever revisjon av regnskap, må en kunne redegjøre for transaksjoner av data:

Data som feilbehandles, havner hos feile personer og/eller som blir manipulert (tilsiktet eller utilsiktet) kan ha store økonomiske, sosiale, personlige og/eller politiske konsekvenser for de berørte parter.

Men vi husker jo Faremo hadde en kommentar under DLD-høringen om at overskudd-dataene fra DLD kunne i fremtiden bli brukt...til noe. Til hva, sa hun intet om.

Links:

Har samlet 1,4 millioner Behring Breivik-samtaler
Tror på tettere terrorsamarbeid i Europa
EU samler terror-ressurser
Europol vil ha ekspertgruppe etter norsk terror
Mobilen ble sprengt i Regjeringskvartalet
Datatilsynet skeptisk til politiutlevering til EU (26.07.10)
Norway: Europol To Set Up Task Force On Non-Islamist Threats
Europol responds to attacks in Norway by mobilising  the EU first response network
Met To Probe Far-Right Links Of Norway Suspect
European anti-terror measures to follow Norway attacks
EU vil trappe opp kampen mot anti-islamsk terror (10.08.11)
Han har i alle fall vært i 10 land
Forskningsmateriale: Sensitiv politi-info kastet på dynga

Digitalt innhold presentert som papirløsning.... med innebygget tracking?

Eksempelet jeg bruker her er fra Twitter 20.november:

Denne "tweet'en" er generert via den integrerte grafikken som en nettavis nytter for å dele/publisere linker til innhold via sosiale media.

Vi ser at denne nettavisen (og ikke Twitter) legger til en kode etter linken:
http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKy2Tj8DKp4.twitter


Twitter

Twitter koder alle linker.
I dette tilfellet er linken ovenfor representert ved http://t.co/KHtuDAEp. Dette betyr at den som klikker på lenken i tweet'en vil bli sent til domenet t.co som eies av Twitter.
Der vil lenken bli de-kodet ("pakket ut") og videresendt til den linken vi ser når vi leser tweeten.
(i dette tilfellet http://www.aftenposten.no/kultur/.....).
På denne måten kan Twitter akkumulere informasjon om hvem som leser hva...

For teknisk interesserte: Dette kan en verifisere ved å lese koden fra tweet'en ovenfor:

<a href="http://t.co/KHtuDAEp" class="twitter-timeline-link" target="_blank" data-expanded-url="http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKun2WItVYM.twitter" title="http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKun2WItVYM.twitter" dir="ltr"><span class="invisible">http://www.</span><span class="js-display-url">aftenposten.no/kultur/Rune-Sl</span><span class="invisible">agstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKun2WItVYM.twitter</span><span class="tco-ellipsis"><span class="invisible">&nbsp;</span>…</span></a>

Hva skjer med den "kodede" linken

Twitter sender deretter bruker til nettavisen (altså fra t.co/... til http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKy2Tj8DKp4.twitter)
Her blir (bl.a.) linken "behandlet", og brukeren vil se dette:

Denne linken er ikke reell, og om en forsøker å "reloade" siden vil en få feilmelding.
Tilsvarende om en "bookmark'er" nettsiden for senere bruk:

En kan altså ikke bookmark'e (for senere gjenbruk) en slik link...


Tilsiktet?

Uvisst om dette er en liten "bug" (programmeringsfeil) eller om en virkelig forsøker å gjenskape papirlignende løsninger pre '90-tallet.
Selger Papir-på-nett?  Proprietært, lukket nett, hyperlinker som ikke fungerer?

Imidlertid, en får logget hvem leserne er og hva de leser når og hvordan - på tvers av forskjellige media ...


Tracking av lesere

Media (samtlige nettaviser) akkumulerer data om brukerne. Det er kun tilgjengelighet som  begrenser...
Men en kan gjøre litt for å beskytte seg mot noe av dette - uten at det trengs spesiell teknisk kunnskap. En rekke tools (programvare) er tilgjengelig for å blokkere uønsket tracking.

Eksempler som blokkerer tracking: (Klikk på bildet for større utgave)
Begge eksemplene er for den aktuelle linken som er brukt i dette eksempelet.
(Det er ikke rent lite hva en enkelt nettside har utrustet seg med for å akkumulere data om leseren...)

 

Do Not Track Plus kan en lese om her , og Ghostery er her.
Begge disse er nyttige for å hindre at for eksempel Facebook følger med i alt en leser (også om en ikke har Facebook-konto eller er pålogget. Eller at Google... osv.

En annen, svært nyttig tool, er Adblock Plus. Denne er tilgjengelig for de fleste nettlesere og anbefales på det sterkeste.

Mere om tracking av brukere og medias bruk av BigData følger senere...