Smittevern_App'er -- del I

(oppdatert 19.april)
Se til Asia. Kina, Korea eller var det Singapore. I Asia har myndighetene håndtert viruset via en app.
Dette har imponert vestlige myndigheter. Singapore klarte jo dette med en app som t.o.m. var frivillig. Det nevnes ikke med et ord at kun en liten andel (nå hele ~11%) av befolkningen har installert denne app'en. (Singapore's "Tracetogether" er personvernvennlig (foreløbig) og også open sourced.)

De siste månedene har flere land ønsket seg tilsvarende teknologiske løsninger. Moduler er tilgjengelig som åpen kildekode, til fri bruk for enhver. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet hver gang...

I Europa har fagmiljøer fra flere land gått sammen for å utvikle moduler som løser dette på en personvernvennlig måte, i tråd med EU's GDPR (General Data Protection Regulation  2016/679).  Det europeiske initiativet, "Pan-European Privacy-Preserving Proximity Tracing" (PEPP-PT) setter standard for teknologisk varsling vedrørende smittevern i Europa - og identifiserer også smittekjeder som krysser landegrenser.
I denne modellen lagres krypterte data lokalt på mobilen, og ingen identifiserbare ID'er, telefonnummer, personnummer, mac-adresser, e.l. er brukt. ID'en er dynamisk og endres hvert tidsintervall.

Prosjektet startet slik som beskrevet ovenfor.
Imidlertid har medlemmer fra den originale paraplyorganisasjonen (PEPP-PT)  dannet  DP3T (Decentralised Privacy-Preserving Proximity Tracing), og har publisert protokoller og kode
(se deres websider  https://dpppt.org)

I Norge har en sett til UK og drømt opp en potensiell løsning hvor en tenker å lagre geografiske lokasjonsdata for hvert skritt individet tar, og akkumulere dette hvert minutt. Disse dataene sendes (hver time) til en sentral server hvor data lagres i en skybasert løsning (Microsoft). Hver bruker har en statisk ID som er bundet mot bl.a. telefonnummer.
En tenker seg her at data lagret sentralt skal nyttes i sanntid for å overvåke borgernes adferd, og derved kunne vurdere hvorvidt forskjellige påbud og regelsett blir respektert og har tiltenkt virkning.  Sosial kontroll oppgis som ett av målene med løsningen. Data vil bli "anonymisert" (statisk ID) etter et tidsintervall, og lagret for forskning og analyser.
Løsningen er særdeles intrusiv og bryter med personvernlovgivning. Derfor har en innført en hastelov som tillater masseovervåking gitt at app'en (SmitteStopp) nyttes frivillig.(*)


Der finnes et antall andre løsninger, men her tar jeg kun ytterpunktene i den vestlige sfæren, og viser de største forskjellene mellom disse to ytterpunktene. (**)
(klikk på tabellen under for større utgave)

(*) Om noe er ment å være "frivillig" så kan en ikke samtidig antyde valg mellom å la seg overvåke eller å bli fratatt andre friheter. En kan heller ikke appellere til altruisme.
Denne norske varianten er heller ikke "strikt nødvendig" for smittesporing da langt mindre intrusive løsninger finnes.
(Også EU's "unntaksregler" for smittesporing sier at den minst intrusive metoden skal velges)

(**) Med forbehold om at det som er skrevet om eller oppgitt vedrørende SmitteStopp fortsatt er tilfelle.

(Smittevern-App'er - Del II - Europa
Del IV: Covid-19 Analytica 

Pasientdata - Staten vil ha aksjemajoritet av kroppen din

Norge har den tvilsomme posisjonen som verdensmester på helseregistre - både flere registre og mere komplett data om individet enn noe annet land.
Og har en data så må en jo benytte dem. For noe skal landet leve av etter oljen.

Det er ikke lov å kommersialisere seksuelle tjenester, men derimot er det ønskelig å kommersialisere kroppen, bit for bit, genom for genom, bokstavelig talt.


En liten hake med dette er at du er dine biologiske data - dine biologiske data er deg.
Ta deg tid til å lytte til  overlege Ellen Økland Blinkenberg, medisinsk genetiker ved Haukland sykehus Bergen.
Hun har skrevet boken Min DNAgbok,
og på Overvåkingsseminaret 2015: kropp og helse, leste hun fra denne boken.

Det er svært interessant å høre denne innledningen, som bør skape ettertanker hos enhver lytter (eller leser, for de som leser boken).

Streaming fra hele seminaret ligger på nett  og overlegens innlegg er også innfelt under her.

Det tar få minutter, så lytt til hva hun forteller. Det er svært viktig informasjon. Også om hvordan Camilla Stoltenberg (bevisst) misleder journalist.

Rapporten  Potensial for kommersiell utnyttelse av humane biobanker er utarbeidet på oppdrag for Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. Dette var en oppfølgning til rapporten Gode biobanker - bedre helse fra 2008.
Denne rapporten ser på forretningsmodeller for pasientdata, og hvordan produkter (dvs. du og meg) kan markedsføres og selges samt avkastning produktet kan gi.
(Rapportens tittel kan 'googles' - den har en tendens til å "forsvinne" om en linker til den).







(Klikk på bilder for større foto)

Nå har Regjeringen lagt frem  Endringer i helseregisterloven m.m. (kommunalt pasient- og brukerregister m.m.  Prop. 106 L (2015–2016) hvor enda et register fremmes, på kommunalt nivå, og opplysninger med direkte personidentifiserende kjennetegn skal kunne behandles uten samtykke fra de registrerte. Kongen i statsråd vil kunne gi forskrifter om behandling av helseopplysninger. (Som betyr at behandlingen og regelendringer fastsettes av departementet uten innblanding fra Stortinget - inkludert individets reservasjonsrett mot behandling av enkelte opplysninger og bruken av disse).

Individets mest intime helsedata anses som nytteverdi for fellesskapet slik at personvernulemper avfeies.

Iflg. Folkehelseinstituttet vil "pseudonymisering gi økt risiko for feil fordi det er utfordringer tilknyttet kvalitetssikring av data i pseudonyme registre".
Dette er direkte og grovt feil. En detaljert begrunnelse for hvorfor dette er fagteknisk våsete, utdypes i tidligere omtalte seminar, presentert av Professor emeritus Erik Magnus Boe, Institutt for offentlig rett, UiO. (Hans foredrag starter ca. 50min. ut i videoen, del 3).



Det er flere år siden "The Health Impact Fund" annonserte nye "kosteffektive" metoder for petrokjemisk medisinsk industri (BigPharma). I hovedsak går dette ut på at land betaler en andel av statsbudsjettet til dette pharma-fondet, samt stiller sine helseregistre tilgjengelig globalt. Da det er kostnadskrevende å teste ut medikamenter, kan en gjøre dette mere effektivt ved globalt å monitorere brukere av de respektive medikamentene en tester (direkte fra pasientdataene). Dette vil spare farmasøytisk industri for store kostnader om de slipper å gjøre kliniske tester innen medikamenter tas i bruk...

Folkehelseinstituttet ved Camilla Stoltenberg var intervjuet i Verdibørsen 22.12.2012, og brukte samme argumentasjonen som BigPharma bl.a. relatert behovet for et reseptregister. Hun ønsket bedre muligheter for sammenkobling av registrene og ytterlig nye registre fra kommunehelsetjenesten og fra fastlegers pasientjournaler. (Registre over utøvet vold og rusmisbruk er også foreslått).

Dette begynner nå å ta form ved  Prop. 106 L (2015–2016)  - et sentralisert og kommunalt tilgjengelig KPR-register med tilhørende fjerning av personvern på kryss og tvers slik at brikkene, dvs. dataene, passer sammen.
Hva skjedde med Stortingets vedtak om "obligatorisk innebygget personvern"?
Eller Grunnloven § 102?


Landet har en regjering, en helseminister og et Storting hvis medlemmer er oppvokst i dataalderen. Tross dette publiseres en stortingsproposisjon som gir inntrykk av at digitalt personvern beskyttes via taushetsplikt og politiske beslutninger. Til og med partiet Venstre som en gang i en fjern fortid (DLD 2011 er dgitale lysår tilbake) har hevdet de forsto digitalt personvern, presterer å fremme slik nytale. Post-Snowden har også dette partiet gått i personverndvale.

Bør en nevne at Norge er av av 5 verstinger ang. persondatalekasjer (grunnet manglende personvern og manglende datasikkerhet) i Europa. En vesentlig stor andel kommer fra helsesektoren (og offentlig).

Maktkampen om Internet - Militarisering og nedbygging av liberale rettigheter

Regjeringen la frem "Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven)"(1)
 
Forslaget er omfattende men kort oppsummert går det ut på

• Hasteinnføre endringer i norsk lov, som vil tilrettelegge for digital totalovervåking av alt og alle som benytter internet.
• Hva og hvordan slik overvåking skal skje foreslås løst med forskrift, fortrinnsvis etter selvbetjeningmetoden (blankofullmakt for datainnsamling).
• Utredning av lovens konsekvenser er ikke foretatt.
• Datalagringen omfatter alle offentlige datasystemer og all kritisk infrastruktur (også innen privat næring).
• Myndighetene ønsker å kunne pålegge privat næring å underlegges overvåking ved å implementere sensorer (datainnsamling) fra sikkerhetsmyndighetene.
• Data som ekstraheres lagres hos myndighetene i 5 år.
• Sikkerhetsmyndighetene foreslår fagområdet cybersikkerhet overført (fra privat næring) til staten, som da skal ta ledelsen over dette.
• Staten skal også utvikle programvare og yte sikkerhetstjenester.

Dette er lovgivning en forventer i noe mindre demokratiske stater, for å si det litt forsiktig....


Parallelt med dette (dvs. kontinuerlig) behandles nye EU direktiver og forordninger i EØS-komiteen, hvorav noen foreslås innlemmet i EØS-avtalen.
Som med forskrifter så unngår en offentlig debatt når lovendringer løses ved slike metoder.

Men hvorfor haster det så mye å gjøre dette nå umiddelbart, uten å forstå hva som skal løses?
Hvordan kan en foreslå løsninger uten å ha analysert problemene? Eller uten å vente på utredning (NOU) som kommer 2016?

 “...regjeringen besluttet å dele opp arbeidet med revisjon av loven i to faser. Dette for å kunne gjennomføre enkelte av endringene raskt, uten å måtte vente på de grundige analysene som er nødvendig for å løse de ovennevnte temaene”

Ved å innføre endringene i sikkerhetsloven nå, så klargjøres norsk lovverk for at borgerne kan - uspesifisert i loven - overvåkes, dvs. ubegrensede og inngripende kontrolltiltak i borgernes private sfære lovfestes.

Strategisk nytter en andre betegnelser, som å beskytte nasjonale interesser, etc. ved å overvåke "kritisk infrastruktur".

"Sikkerhetsmessig overvåking av IKT-systemer har klare grenseflater mot enkeltindividers personvern. Denne type tiltak bør derfor ha en klar hjemmel i lov....
Samtidig blir bestemmelsene om overvåking lettere tilgjengelige og synlige både for de virksomhetene som pålegges plikter i henhold til bestemmelsene og for de som ellers berøres av dem.
Ethvert kontrolltiltak som virker inngripende overfor den enkelte må ha rettslig grunnlag."

Når (om) EUs NIS direktiv (omtales under her) vedtas - og EØS-komiteen innlemmer dette i EØS (det er ikke EØS-relevant om ikke eksplisitt regjeringen innlemmer dette), så - vips - så har en full uttelling via policylaundring (hvitvasking av politikk en ellers ikke vil få innført i eget land via demokratiske prosesser). (I tillegg vil en gjøre bruk av "Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI)" lovlig, noe det ikke er i dag, om det nyttes på offentlig nett.)

EUs NIS direktiv er eksplisitt omtalt i fersk rapport fra European Parliament’s Policy Department for Citizens’ Rights and Constitutional Affairs, initiert fra LIBE (7).

Ikke noe i denne rapporten tilsier at direktivet kan sikre borgerne, deres data, eller deres tillit til internet. Tvert imot så har rapporten mange advarsler:

...calling for a strict separation of powers between law enforcement and security agencies responsible for preventing and investigating cybercrime and national security and intelligence agencies with offensive cyber-capabilities. Digital rights advocates argue that the new arrangements for breach reporting will strengthen the hand of national agencies tasked with cyber-espionage, and in so doing exacerbate the ‘militarisation of cyberspace’

Da direktivet ble foreslått i januar 2013 (pre-Snowden) ble det regelrett slaktet av fagekspertisen innen informatikk såvel som fra juridisk ekspertise. Modellen er sentrert rundt US/NSA og UK/GCHQ og er forsøk på å militarisere datasikkerhet - og til en svært høy kost, både økonomisk, demokratisk, personvernmessing og angående rettssikkerhet.

Det er også dokumentert at brysomme journalister overvåkes der mulighetene er tilrettelagt for sådanne statlige overgrep.

Sikkerhetsguru og professor Ross Anderson skrev (om NIS direktivet), 16.jan. 2013(2)

......Finally, it is extremely difficult to see how such a provision could be squared with
Article 8 of the European Convention of Human Rights.

Med erfaringer fra Datalagringsdirektivet så forsøker en nå å forflytte overvåking til militær sone, utenfor rekkevidden og innsyn fra det sivile samfunnet.
Uten debatt og uten tanke på hvilken problematikk dette reiser.
Ønsker en et samfunn hvor borgerne er under militær overvåking via BigData hos nasjonale sikkerhetsmyndigheter?

bildet er fra political-humor.org

Statsråd Vidar Helgesen  sier (3)
(Og dette bør en lese to ganger, la det synke inn at overvåking av borgerne er en norsk (samt europeisk) verdi, som er hva denne mannen faktisk sier)

... en enhetlig internasjonal cyberpolitikk i EU og å fremme EUs kjerneverdier. Dette er i tråd også med norske prioriteringer ... (hhv. melding om menneskerettigheter og om globale sikkerhetsutfordringer). ... både for å fremme cybersikkerhet men også for å fremme kjerneverdier som ytringsfrihet, tilgang til informasjon og andre universelle menneskerettigheter, samt en riktig balanse i spørsmålet om hvor grensen skal gå mellom sikkerhet og frihet, jamfør diskusjonen om digital overvåkning.

Dette er som å lese tekst fra EU's Future Group (2008), en uformell gruppe som levde i skyggen av EU, og som kom med samme nytale om "EUs verdier". Mye av teksten i statsrådens tale er å finne innen EUs militariserte lobby.

Dette har ikke noe å gjøre med datasikkerhet eller sikkerhet for datanettverk -  og slettes ikke fremmer det fundamentale rettigheter.
Dette er keiserens nye klær - den psykopatiske keiseren ønsker mere makt i form av totalitær overvåking (ikke tilsiktet statsråden personlig).

The national and European states require unfettered powers to access and gather masses of personal data on the everyday life of everyone so that we can all be safe and secure from perceived “threats”.

But how are we to be safe from the state itself, from its uses and abuses of the data they hold on us? The outrageous proposal that the EU should tie itself in with the USA across the whole justice and home affairs field will place our privacy and civil liberties in great danger. If we do not have an open and meaningful debate now we never will, because by then it will be too late.

I Norge må denne debatten starte/fortsette nå - og langt inn i Stortinget!

Litt historikk fra EU relatert militarisering av det sivile samfunnet

Den uformelle gruppen, The Future Group, skjult for omverdenen (Informal High Level Advisory Group on the  Future of European Home Affairs Policy) skrev i 2008

In order to achieve a sufficient level of protection, “privacy-enhancing technologies” are absolutely essential to guarantee civil and political rights in the age of cyberspace

men anbefaler i neste punkt

Public security organisations will have access to almost limitless amounts of potentially useful information This is a challenge as well as an opportunity – public security organisations will need to transform the way they work if they are to master this data tsunami and turn it into intelligence that produces safe, open and resilient communities.
The key to effectiveness will be using technology to connect the capabilities of a multitude of stakeholders and ensure the right information gets to the right person in the form they are best able to use

De hevdet videre at grensene mellom militære, politi og sivile organisasjoner har noen sammenfallende eller overlappende oppgaver,  med begrunnelse av at "både militære, sivile og politi har (hatt) utenlandsoppdrag utenfor EU (Midtøsten, bl.a.)".
Oppsummert tolket jeg dem til at, i realiteten er det grensekryssende utveksling av sensitive data og utvidet samarbeide mellom landene, politi og paramilitære organisasjoner som er juridisk problematisk og følgelig bør en få mere "synergi" mellom militært, etterretning og politi - og - private aktører.

Videre mener denne gruppen at teknologiutvikling kan ikke styres fra medlemslandene eller fra industrien selv, men må kontrolleres av EU.
Det anbefales intensivert bruk av EUs forskningsmidler til dette bruket (militært og overvåknings formål, politisamarbeide over grensene, o.l.)


Tankesettet "Homeland Security State par excellenc" som ble utformes i disse årene er fra Israel - mens strategien en ser nå fra/for "Cyberforsvaret" har adoptert terminologien fra amerikansk militære doktrinen "Full Spectrum Dominance",en eufemisme for kontroll over samtlige av "krigssonens" eiendeler på land, luft, sjø og rombaserte - og nå også det sivile internet (sic).
(Rapporten NeoConOpticon - The EU Security-Industrial Complex(5) dokumenterer også dette.)

EUs Security Research and Innovation Forum (fra 2003 og til gjennomførelsen av FP7 forskningsprogrammet) har hatt 9 av 660 medlemmer (eller 1.4%) fra det sivile samfunnet, men ingen representanter eller organisasjoner relatert sivile rettigheter
Forskningsområdet (med €1.4 billion fra EUs totale forskningsmidler) har blitt formet deretter, basert på militære spesialinteresser og deres lobby - ikke for objektiv forskning for borgernes liberale rettigheter (som tenkt).

This is not just a question of failing to ‘balance’ rights and liberties with security. For Corporate Europe Observatory and others in civil society, the appointment of industry-dominated stakeholder groups to develop EU policy represents an unlawful act of maladministration

Senere, i 2010, kom rapporten med evaluering av denne delen av forskningen i EUs PF7 program.
Igjen konkluderes det med at det hele er drevet av og for "homeland security" og det militære, som har forbigått sivilsamfunnet og kun dyrket egne særinteresser (skriver evalueringsrapporten).

Neste (nåværende) forskningsprogram "HORIZON 2020", hvorav 1.6 billioner Euro er for "Secure societies - Protecting freedom and security of its citizens" lider i stor grad samme skjebne da gigantiske summer går til militarisering og relaterte industrier.
Krefter i EU (eller med aksess til EU) ønsker

"Promotion of civil-military cooperation and synergies with wider EU cyber policies, relevant EU institutions and agencies as well as with the private sector" (6)

At all kriminalitet som krysser grenser blir definert som militært anliggende, er noe bizarr....



Nå (oktober 2015) kom følgende rapport;
 The law enforcement challenges of cybercrime: are we really playing catch-up? (7)

Raporten er høyst aktuell (bl.a.) med tanke på regjeringens foreslåtte endring av sikkerhetsloven og NIS direktivet.
Noen korte utdrag følger:

Much of the EU’s policy to fight cybercrime is based on non-legislative measures, including operational cooperation and ad hoc public-private partnerships.

Furthermore, important distinctions and restrictions designed to ensure a ‘separation of powers’ between state agencies concerned with law enforcement (cyber-policing), civil protection (cybersecurity), national security (cyber- espionage) and military force (offensive cyber capabilities) ...

... the distinction between the investigation of cybercriminal activities, on the one hand, and online intelligence gathering and surveillance, on the other, has not yet been sufficiently established

... challenges in cybercrime law enforcement do not change the obligation to ensure the safeguarding of EU fundamental rights in any operating framework of internal or transnational cooperation in law enforcement and criminal justice

Any legislation and operational measures in the field of cybercrime must respect the EU Charter of Fundamental Rights and other international human rights instruments.

As the Commission wrote in its 2013 Communication on a Cybersecurity Strategy of the European Union: ‘ Increased global connectivity should not be accompanied by censorship or mass surveillance’.

These tensions are exacerbated by the fact that many cyber-infrastructures are privately owned and that the policing of cyberspace is, to a significant extent, both operationally unprecedented and legally unsettled, for example with respect to automated cyber-surveillance systems.

The concern is that the ‘cyber’ prefix may be providing cover for new surveillance and investigative techniques that are only linked to cybercrime in the sense that the investigations concern the use of computers or internet traffic related to suspects in ‘ordinary’ investigations

En bør også merke seg dette fra rapporten 

Data security is also at stake with regard to the issue of national governments or public authorities having a key or master key to encryption

(Dette har jeg skrevet om tidligere ang. bl.a. BankID og tilsvarende (e)ID-løsninger)



Regjeringens forslag om endring i Sikkerhetsloven
hører hjemme her:

Fotoet er fra en restaurant i Shanghai 2015

Referanser
1) "Forslag til endringer i lov 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) 19.mai 2015

Nasjonal strategi for cybersikkerhet Forebygging og håndtering av IKT-hendelser med store samfunnsmessige skadefølger 21.desember 2009

Nei til snik-datalagring Leder Bergens Tidende 27.aug.2015

3) Innlegg på Sikkertnok-konferansen, Høgskolen på Gjøvik, Statsråd Vidar Helgesen 29. oktober 2015

Network and Information Security (NIS) Directive (EUs versjon 16/03/2015 )
og realiteten pr. nå EU: Parliament's version of NIS Directive 'makes no sense' (krever medlemskap)

2) Question on the (draft) Directiv on Cyber Security (NIS direktivet) 16.januar 2013,

4) The Shape of Things to Come (2008)

5) NeoConOpticon - The EU Security-Industrial Complex (2009)

6) EU Cyber Defence Policy Framework 18.nov.2014

7) The law enforcement challenges of cybercrime: are we really playing catch-up? (Oktober 2015)

Riksrevisjonen refser norsk IKT-sikkerhet 21.oktober 2015
Riksrevisjonen påpeker alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemene i en rekke etater og trekker spesielt fram politi-og lensmannsetaten.

Datatilsynet advarer mot cybersenter

Datatilsynet mener regjeringen vil gi sikkerhetsmyndighetene en blankofullmakt for overvåking 26.aug. 2015

Minister Jekyll and Sister Hyde - BigHealth

Fundamental Rights and Citizenship Program of the European Commission støttet en undersøkelse relatert personvern i Europa (publisert 2011).  Om Norge:

Ugly :  Medical databases are emerging with centralised registries.

Samordning av helseregistre - Folkehelseinstituttet

Verdibørsen 22.12.2012 hadde intervju med Camilla Stoltenberg / Folkehelseinstituttet (FHI) ang. hvorvidt det er behov for enda flere helseregistre og hva som skal til for at myndighetene (forstår at de allerede) krysser grensen for borgerens integritet.

Kort oppsummert nevnte hun 49 forskjellige registre med pasientdata, samt i tillegg at alle data fra samtlige diagnoser fra sykehus og poliklinikker blir registrert.

Hun ønsket bedre muligheter for sammenkobling av registrene og ytterlig nye registre fra kommunehelsetjenesten og fra fastlegers pasientjournaler. (Registre over utøvet vold og rusmisbruk er også foreslått).

Hun nevner eksempler vedrørende vaksiner og medikamenter, bl.a. å kunne finne hvorvidt pandemi-vaksinen førte til økt risiko for fosterdød, noe som krever kobling av mange registre mot hverandre om FHI skal kunne svare raskt på denne type spørsmål for å kunne gi gode råd til befolkningene.
Tilsvarende for vaksiner gitt via barnevaksineprogrammet, dvs. finne om det oppstår bivirkninger eller senvirkninger og om effekten er som ønsket.

Via register for alle resepter levert ut i apotek kan en oppdage virkninger av legemiddelbruk og eventuelt feil bruk av legemidler.
Dette nevnes som noe av det aller viktigste å følge med på om en skal få god sikkerhet og trygg behandling av pasienter da legemidler er en viktig del av helsetjenesten- og hun sier dette er nødvendig for kunnskap for å yte gode helseråd og gi en forsvarlig helsetjeneste.
Tilsvarende ønsker FHI nye registre fra kommunehelsetjenesten, med pasientdata over psykisk helse.

På konkret spørsmål om lovligheten blir det opplyst at loven(e) må endres. Hun argumenterer med at "det er uetisk når vi har alle disse dataene å ikke kunne bruke dem". (sic)
På spørsmål hvorvidt det ikke er mere etisk at forskerne innhente kunnskap basert på samtykke fra pasienten er svaret ullent, men oppsummert; frafall av samtykke er svært stort fordi pasienter ikke vil gi godkjenning til at myndighetene skal ha aksess til deres sensitive pasientdata.
Og da "får ikke FHI godt nok grunnlag til å si noe om årsaker til sykdommer og hvordan behandling faktisk virker".

Dataene "skal primært brukes anonymt" og "alt skal ikke umiddelbart være tilgjengelig for forskning men det skal trekkes ut visse data, slik at vi kan drive helsetjenester forsvarlig og analysere hva vi faktisk gjør".

Det blir nevnt at i Danmark kan det søkes i biobank for genmaterialet. Danskene følges fra vugge til grav, i et verdens mest omfattende helseregistre ...

Folkehelseinstituttet er nå sekretariat for prosjekt som skal samordne og regulere helseregistrene, og de etterlyser register/data fra helse/omsorgstjenester i kommunene. Hun ønsker tall på hvor mange har diaabetes type 2, hvor mange som lider av angst, depresjon, kols..."Alvorlige sykdommer hvor en kan forebygge for konsekvensene men får ikke gitt kommunene støtte i deres helsearbeide fordi vi mangler den type data".

Helse og Omsorgsdepartementet høring om Strategi for modernisering og samordning av sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre ("Nasjonalt helseregisterprosjekt") ble publisert i 2010.


Reservasjonsrett

I høringsnotater fremkommer at dersom pasienten blir forespurt om samtykke vil frafallet (av samtykke til myndighetenes aksess til sensitiv pasientdata) bli stort....

Riktignok finnes et Reservasjonsregister - som ingen blir informert om (og som mangler driftsmidler).
Pasienter blir ikke informert når de tar blodprøver eller andre tester, og Bioteknologinemnda skriver at ”bare én forsker har samkjørt sine forsøkspersoner mot dette registeret.”

Selve løsningen er teknisk tilbakestående, tross at registeret er av helt ny dato. I stedet for at det foreligger et eget felt for (manglende) samtykke ved innhenting av biologiske materiale, henviser en til et separat, nærmest hemmelig reservasjonsregister - som kun den mest bevisste kan finne frem til via en webside hos FHI - og - som er et skjema som må printes, fylles ut og sendes pr. brevpost. (og som antagelig er flyttet innen du rekker å lese dette - for dette skal ikke være enkelt)


Datasikkerhet og personvern
 
At helseforskningsloven sier samtykke skal innhentes later til å være underordnet, og Bioteknologinemnda er klar på at

Reservasjonsregisteret bør forvaltes av en profesjonell og nøytral registerforvalter, slik som Statistisk sentralbyrå (SSB), som ikke har egeninteresser i forskning på biologisk materiale innhentet i helsetjenesten.

Tilsvarende argumenter har jeg også sett fra liberale politikere: Det er uforsvarlig å sette FHI til å forvalte befolkningens høyst personlige og sensitive helsedata grunnet "conflict of interest".

Legeforeningen har kommentert

• Løsningen bør diskuteres av representanter uten eierinteresser eller økonomiske interesser (dvs. ikke FHI eller politisk byråkrati, men representanter fra forskjellige fagfelt.)
• Etterlyser drøfting av generell risiko ved elektronisk behandling av så stor sensitiv datamengde
• Etterlyser risikoanalyse av omfattende kobling av registre med personidentifiserbar og sensitiv informasjon
• Etterlyser debatt om hvordan (pasientenes) tillit til helsetjenesten utfordres; en strategi hvor alt sammenstilles uten innhentning av samtykke representerer risiko for tillitsbrudd pasient/helsevesen.
• Behov for opprydding i helseregistre ble påpeket i NOU 2009:1 Individ og integritet. Personvern i det digitale samfunn. Tiltak og forslag derfra er ikke drøftet.
• Kunnskap om personvern og  datasikkerhet i et uoversiktlig medisinske registre er mangelfull og begrenset (les: fraværende).
• Regjeringens modell åpner for omfattende muligheter til sammenkoblinger; svikt i informasjonssikkerhet med potensiale for bred spredning, er ikke drøftet.
• Der er ingen risikovurdering av omfanget av sensitiv informasjon.
• Foreslått dispensasjonshjemmel til taushetsbelagt opplysninger uten krav om behandling i Stortinget eller samtykke.
• Nasjonale registre skal være unntatt hovedregel om samtykke - for å slippe bryderiet med innhenting av samtykke.
• Samordning av registrene gir ikke bedre pasientbehandling. Nytte versus kostnader er ikke diskutert.

Universitetet i Bergen har kommentert

Høringsdokumentet aktualiserer diskusjon om personvern og datasikkerhet, og Universitetets Senter for Vitenskapsteori stiller spørsmål om hvorvidt høringsdokumentet er egnet for høring og offentlig debatt:

• 1) Etisk kompetanse er lite synlig.  Medisinsk etikk består av fire grunnprinsipper; selvbestemmelse, velgjørenhet, å unngå skade, og rettferdighet. Disse prinsipper er uten videre omgjort til integritet, sikkerhet, nytte og solidaritet (for å fremme den politisk interessen). Mens internasjonal bioetikk-forskning har omfattende diskusjoner om vilkårene for å ivareta selvbestemmelse gjennom informert samtykke i forhold til moderne registerforskning. Det påpekes at høringsdokumentet ikke forholder seg til etikk rundt dette, det drøftes heller ikke om etablering av modellen kan føre til vesentlige endring av mål og midler i helsevesenet, som igjen krever innskjerpede krav til samtykke.

• 2) Det legges til grunn at "bedre helseregistre vi gi bedre helsetjenester og bedre helse". Dette postulatet har ingen vitenskapelig dekning.

• 3) Personvernaspektet fortjener en nærmere utredning. Det stilles spørsmål med overvåking "fra vugge til grav" og det etterspørres hvorfor Datatilsynet ikke synes å har vært involvert i noen av i de mange 10-talls tiltakene som inngår. Det påpekes at det må åpnes for en bred, åpen og offentlig debatt, inklusive om harmoniseringen av infrastruktur for biobanker, nasjonale og overnasjonale biometri databaser for sikkerhet/politiformål inkludert DNA og/eller fysiologiske og atferdsparametre. Høringsutredningen har ikke utredet for slik åpen debatt. (EU har som strategi å prioritere utnyttelse av helseregistre og biobanker, i internasjonale sammarbeide.)

Datatilsynet har også interessante høringsbesvarelser (se 1 og 2)


Bioteknologinemnda har kommentert

• Påpeker at der foregår så mange prosesser i parallell og som griper inn i hverandre - at oversikt er ikke mulig - og dette kan representere et demokratisk problem.

• Rapporten "Gode biobanker - bedre helse" omhandler helsedata brukt innen kommersialisering. Dette er ikke drøftet.

• Personvernet er ikke ivaretatt og samtykke/reservasjonsretten er ikke ivaretatt.

• Forvaltnings kompetanse er ikke belyst/diskutert.

• Solide og transparente kontrollsystem er fraværende.

• Rolleblaning både i saksbehandling, forvaltning og bruk av dataene.

• Tiltroen til taushetsplikten er naiv.

• Helseregisterdata til biobankforskning; Lovendinger og grep som foreslås kan få større konsekvenser enn forutsatt for personvern og tillitt til helsetvesen og forskning, når dette sees samlet og i lys av utviklingen innen genetisk forskning.

• En stor del av forskningen innebærer at hele arvestoffet skal kombineres med pasientdata og informasjon om borgerne, og deles internasjonalt.

• "Gode biobanker - bedre helse" ble utredet på bestilling fra Kunnskapsdep. og Helsedep.  - for en langsiktig plattform for forskning på biobanker og pasientdata - som et kommersielt fortrinn Norge har; "Norge er et land med liten forskerpopulasjon men med biobank- og helsedatamateriale i verdensformat".

• Detaljerte analyser av arvematerialet er trukket frem som eksempel der helgenomanalyser skal brukes til årsaksforskning. Forskningsrådet har senere levert en oppfølgende rapport om potensialet for kommersiell utnyttelse av humane biobanker.

• Det er også foreslått muligheten å etablere nettverk mellom andre lands helseregistre.

• Folkehelseinstituttets rapport som ble nyttet som grunnlag for et hjerte-kar-register, skriver FHI at registeret vil gjøre det lettere å få internasjonal forskerfinansiering.

"dersom et av formålene med komplette helseregistre er at norske borgere i større grad enn andre skal bidra med sin e helsedata til internasjonal helseforskning eller for å sikre næringsutvikling i Norge og Europa, slik det blant annet er foreslått (i omtalte utredning) - må dette diskuteres åpent."

• Genomdata og helseopplysninger om store deler av befolkningen lagres nå i databaser og deles med forskere internasjonalt. NTNU/HUNT og Folkehelseinstituttet er sentrale aktører. FHI har allerede etablert internasjonale avtaler om å dele helgenom analyser og helsedata fra norske borgere som deltar i befolkningsundersøkelser og for HUNT-biobanken forhandles det om kommersialisering av arvestoffet fra forsøks deltagerne.

• Det er åpnet i helseforskningsloven at det kan forskes på biomateriale innhentet i helsetjenesten. Det er mulig å reservere seg, men tvilsomt at dette informeres om, slik Stortinget forutsatte. 

• Om Informert samtykke: Bioteknologinemnda viser bl.a. til et informasjonsbrev relatert "invitasjonbrosjyren" til "Helse og miljø i Oslo" - hvor brevets innhold til pasientene som deltar er direkte villedende.

• Det er grunn til å se nærmere på dobbeltrollen og den interessekonflikten Folkehelseinstituttet representerer, og det nevnes at FHI har skrevet avtale verdt flere millioner dollar, med National Institute of Helath om tilgang til materialet fra "mor og barn undersøkelsen"

• Det reises spørsmål vedrørende overholdelse av Menneskerettskonvensjonen og retten til privatliv.

Bioteknologinemndas høringsuttalelse inneholder mye høyst interessant informasjon om de kontroversene som Regjeringen og Helsedep. forsøker å legge lavt under radaren for å unngå offentlig debatt.



Tiden er også overmoden for at driftssregnskap for Folkehelseinstituttet legges frem i offentligheten. Hemmelighold og handel med sensitiv pasientdata er etisk forkastelig.



Legemiddelindustrien er kommersiell aktør

både for å få tilgang til sensitiv helsedata relatert medikamentbruk og for å finne nye markeder.
Det er mere enn betenkelig at pasienter uvitende kan være testobjekter for legemiddelindustrien - eller at medikamenter skal testes ut via tilgang til pasientdata.Og heller ikke etisk at farmasøytisk industri skal ha aksess til borgernes helsedata.

Vi så det samme da amerikanske FDA gav tillatelse til å test ut HPV-vaksinen. I sitt "approval letter" (datert 8.juni 2006), står der "The size and age range of the population studied will depend on the final vacination guidelines implemented by the Norwegian Government. Although at this time no other governments in the Nordic region have committed to similar population studies........ The final study report wil be submitted by December 2018."
Angivelig fordi Norge "har så gode helseregistre" og Norge ble betalt for dette. Men ble foreldrene og barna informert....


Det er flere år siden "The Health Impact Fund" annonserte nye "kosteffektive" metoder for farmasøytisk industri. I hovedsak går dette ut på at land betaler en andel av statsbudsjettet til dette pharma-fondet, samt stiller sine helseregistre tilgjengelig globalt. Da det er kostnadskrevende å teste ut medikamenter, kan en gjøre dette mere effektivt ved globalt å monitorere brukere av de respektive medikamentene en tester. Dette vil spare farmasøytisk industri for store kostnader om de slipper å gjøre kliniske tester innen medikamenter tas i bruk...

Der er litt av samme argumentasjonen om behovet for et reseptregisteret... Etter å ha hørt Camilla Stoltenberg satt jeg igjen med en avgrunn av mistillit til både henne og det sykevesen hun representerer.

Da forrige helseminister presenterte "pasientjournal" på nyhetene (før hun ble byttet ut med nåværende) uttalte hun at denne "kjernejournalen" selvsagt skulle være frivillig. Dog med flakkende blikk og antydninger om at det ville bli ulemper for de som ikke meldte seg "frivillig":
Bedre pasientsikkerhet med nasjonal kjernejournal sier også at dette er frivillig.

 Hva det derimot ikke er opplyst om, er sammenslåingen av all helsedata, så prat om kjernejournal er en avledningsmanøver.


Nåværende helseminister har senere funnet ut at alt skal inn i en journal.
Men, nei, dette er ikke statens data og en skal kunne forvente hederlig bevissthet om personvern relatert helsedata.
Hva Arbeiderpartiet fremmer er et totalt tillitsbrudd mellom pasient og offentlig helsevesen.

Relaterte linker:

Det ukjente registeret: når du tar blodprøver eller andre tester ...

Hvor mye bør staten vite om helsa vår 

I en undersøkelse Datatilsynet publiserte ang. offentlig og privat bevissthet om personvern, kom offentlig sektor generelt ut som verstinger, hvor helsesektoren skrapet bunnen; Offentlige må ta personvernansvar

Hunt for DNA Sequences Leaves Privacy Compromised
How private biz can link YOU to 'anonymised' medical data - And all without your consent.

Private medical records for sale
Millions of patients' data to sold to pharma 
Hacket svenske sykehus - har fått tilgang til informasjon om flere hundre tusen pasienter
Det ble meldt at pasientjournaler er for salg på markedet i 10.tusenvis ad gangen.

How research participants can be identified from 'anonymous' DNA

Retten til ikke å vite - Når alle genene kartlegges, har vi ikke lenger anonym helseforskning.


Mine tidligere innlegg her:
      En menneskerett: Pasientens data er ikke Statens eiendom 
      Ingen helsevern uten personvern


Eksempler:
Har norske gravide kvinner som tar antidepressiva blitt informert om at deres helsedata deles videre?
Vet norske menn at Staten snoker i hvorvidt de tar ut reseptene for kjønnssykdommer?

Og ingen vet hvem som aksesserer Resept-registeret

Takk for Datatilsynet

Nylig (feb.2013) leste jeg følgende meldinger på sosiale media (om Datatilsynet):

(Alt fra samme bruker):

  Januar i fjor satte de foten ned for Google Apps. En fantastisk løsning som kunne spart oss for enorme skattepengebeløp https://www.datatilsynet.no/Nyheter/2012/Nei-til-bruk-av-Google-apps/

  I september snudde de vedr. Google Apps. Selvfølgelig. http://www.idg.no/computerworld/article255072.ece

  I august var det liksom forbudt å bruke det enestående webanalyseverktøyet Google Analytcs. Et must for webeiere!  https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Webanalyse/

*) I oktober fant Datatilsynet en ny måte å hindre politiets arbeid på, denne gang i forsvinningssaker. Gjelder ofte barn. https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Webanalyse/

  Elektronisk mobbing kunne de hjulpet til med, men sier @Slettmegno ikke er en del av "deres virksomhet"http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/kripos-kritisk-til-at-nettsuksess-kan-bli-lagt-ned-3622171.htm l

  Er alvorlig kritisk til deres virksomhet i en tid hvor elektronisk trakassering øker eksplosivt. Rammer særlig unge. Kanskje ikke så viktig.

  Ferdig. Til neste sak fra #datatilsynet kommer. Til stor glede for kriminelle.


anklaget? @Datatilsynet har selv involvert seg i digital mobbing. Kunne med fordel vært mer.
 

*) Jeg antar meldingen sikter til dette http://www.ba.no/nyheter/irix/article6290025.ece, (dvs. at det ble vedlagt feil link)


De aller fleste forstår at Datatilsynet ikke er ansvarlig for at barn mobbes på nett - og forstår også at Datatilsynet ikke finner opp metoder for å hindre politiets arbeid eller hjelper kriminelle.

Tilsynelatende ser det ut som hetsing av Datatilsynet er omvendt proporsjonalt med forståelse av teknologi, samt at kombinasjonen teknologi og personvern er enda vanskeligere å forstå. 

Noen korte betraktninger relatert utsagnene som er kvotert ovenfor:


Slettmeg.no (link)

Lavtelskertilbudet Slettmeg.no har rot i at Kripos ville kriminalisere ungdommer som oppsøkte nettsteder hvor seksualiserte fotoer av dem selv var (mot deres vilje) lagt på nett.  

Fra Høringsuttalelse (12.03.2007)- Rapport om forebygging av Internettrelaterte overgrep mot barn 
(Kripos ønsker kriminalisering men vil ikke ta konsekvensene)

(Datatilsynets forslag til tiltak)
Kripos må tillegges ansvar for å bistå barn og unge med å fjerne publiserte bilder/filmer av seg selv.
Begrunnelsen for dette, er at man med filterteknologien mot barneporno og straffebestemmelser (straffeloven § 204a) har opprettet et monopol for politiet til bl.a å søke etter bilder. Årsaken til dette er at det er straffbart for andre å søke etter barnepornografi selv om man har til formål å avdekke brudd på straffeloven. Dette gjør at man blir avhengig av politiets bistand for å søke etter og fjerne filmer/bilder. I tillegg kan det fremstå som vanskelig å tolke hva politiet vil betrakte som barnepornografi noe som igjen skaper en usikkerhet både hos Datatilsynet og andre som kan ha en berettiget interesse i å lete opp bilder for å forsøke å få de fjernet nettopp fordi man risikerer straffeforfølgelse.

Slettmeg.no fikk enorm suksess - og er kjent langt utenfor landets grenser (og da av årsaker omvendt proporsjonalt med (manglende suksessen for) Kripos' "barnepornofilteret")

Slettmeg.no har inspirert EU til å tenke "the right to be forgotten" (men som er et komplisert konsept å innføre i lovs form, da internasjonale selskaper selger persondata de (u)rettmessig har akkumulert. Dette er heller ikke temaet her.)

FAD (Fornyings, Administrasjons og Kirkedepartementet) besluttet at Slettmeg.no ikke var Datatilsynets eller myndighetenes ansvarsområde, og ønsket å avvikle tjenesten. (NorSIS tilbydde husly og tok over driften fra 2012.)


Google Apps - Gmail

Angående utsagnene relatert Googles tjenester, så er disse i tråd med den generelle mangel på kunnskap om teknologi kombinert med tilsvarende uvitenhet om personvern og sikkerhet.
Dette er såpass kontroversielt at jeg har lurt på hvordan det har seg at offentlige tjenester kan nytte dette. Om Narvik kommune og Gmail har jeg skrevet om tidligere.
(Angående kostnadsbesparelser så kan en spare millioner på lisensutgifter ved å nytte annen programvære enn hva det offentlige gjør, men Microsoft er ikke tema her).


Google Analytics

"Analytics" er fasinerende område jeg også har jobbet en del med - om enn med andre formål enn å akkumulere persondata for å karakterisere mennesker (diverse "intelligence" og "performance characterization").
Debatten rundt Datatilsynet og (spesielt) Google Analytics skriver jeg mere om her.

 

Jeg leste også en eldre artikkel fra Stat & Styring, november 2011 vedrørende at "Datatilsynets rolle bør tas opp i forvaltningen".

Det er svært bekymringsfullt at det offentlige Norge har så lav digital kompetanse og forstår så farlig lite om digitalt personvern og digital økonomi.
Et kompromittert personvern vil svekke den digitale økonomien - blant annet fordi brukernes tillit til nettbaserte løsninger svekkes.


En kan også få inntrykk av at der er krefter som ønsker å redusere Datatilsynet til et personvernorgan som hjelper bedrifter og offentlig sektor med å etterse sine mest kritiske oppgaver.
Dette er en lite fremtidsrettet modell fra papiralderen, pre-1990.

Videre følger et forkortet utdrag fra noe jeg skrev et drøyt år tilbake:

El Ducko har laget satiren ovenfor. Kontakt ham om du trenger en god grafisk designer!

Oktober 2011 kunne en lese fra FAD (Fornyings, Administrasjons og Kirkedepartementet), som har ansvar for

• fornyingsarbeidet i offentlig sektor, 
• forvaltningspolitikk, 
• konkurransepolitikk, 
• IKT-politikk, 
• kirkesaker, 
• statlig arbeidsgiverpolitikk 
• spørsmål knyttet til samer og nasjonale minoriteter  

....hadde tanker om Datatilsynet.

Ministeren skrev følgende i pressemelding, 10.10.2011

Dyktige, faglig kompetente og - enkelte ganger - kanskje i overkant uavhengige.
Gjennomgående får Datatilsynet gode skussmål for faglig dyktighet og gode vurderinger. Det finnes likevel utfordringer. Difi slår fast at Datatilsynet med fordel kan se nærmere på hvordan de bruker sine ressurser. Blant annet bør det vurderes om økt samarbeid med andre offentlige etater med oppgaver på tilgrensende områder kan bidra til bedre utnyttelse av ressursene.
Datatilsynet er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med stor bevissthet om denne uavhengigheten. Difi påpeker at uavhengigheten til tider kan synes å trekkes noe langt. Datatilsynet er dessuten tillagt både tilsyns- og ombudsoppgaver, og det fremstår i enkelte sammenhenger som litt uklart når tilsynet opptrer i de ulike rollene, og hvor grensene for de ulike rollene går. Rapporten advarer Datatilsynet mot å ende opp som interesseorgan for personvern eller som politisk aktør, fordi dette kan svekke tilliten til det som fagmyndighet.
- Jeg mener at at rammene for hvordan tilsynet skal utøve sin uavhengige stilling kan være uklare. Det er viktig både for FAD som overordnet departement, og for brukere av Datatilsynets tjenester, at disse rammene blir klarere. Jeg har derfor tatt initiativ til å få gjennomført en grundig juridisk utredning av dette temaet, sier Aasrud.
– Rent prinsipielt kan det være problematisk å være ombud og tilsynsorgan samtidig, sier statsråden, men understreker at det er for tidlig å ta stilling til om Datatilsynet bør deles
.......

Datatilsynet hadde gått mot innføring av DLD (som samtlige andre Datatilsyn i Europa. Men i Norge gjør en kanskje ikke slikt ustraffet?)

✷

Jeg leste derfor rapport fra Difi (FAD) som det ble henvist til.
Den er et studie i dårlig kamuflert politisk agenda som anbefales lest i sin helhet. 

Kort oppsummert beskriver den mandatet og en del "intervjuer" og "observasjoner" som skal kartlegge terrenget. For så, tilslutt, å oppsummere et kart som ikke stemmer med terrenget.

Rapporten forsøker iherdig å underbygge Difi's konkluderende anbefalinger relatert Datatilsynet, og hvor "informantene" er anonyme.
Enkelte henvisninger/sitater er så vage at det vites ikke om det er Difi selv, om der er én eller om det er flere som har gitt informasjonen. (Andre ganger er det mere klart).

✷

"enkelte eksterne informanter ... mener at Datatilsynet for ensidig vektlegger personvernhensyn også i saker der personvern skal avveies mot andre viktige verdier og samfunnshensyn.

Om "eksterne informanter" er ekstern til Datatilsynet eller ekstern til Difi vites ikke. Der foreligger heller ingen forklaring hva "andre viktige verdier" kan være.
Det er lett å få assosiasjoner til den nytale hvor "personvern" (vern om den private sfære) blir forsøkt omdefinert til "samfunnsvern".
Metoden er også beskrevet bl.a. i en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI)
Personvern og ITS-baserte trafikksikkerhetstiltak (om detaljovervåking av bilister) hvor der henvises til potensielle teoretiske metoder og bruk av retorisk hjernevask for å lure borgerne til å gi opp sitt personvern:

TØI: "4.2..... VBN-teorien (Value Belief Norm) poengterer at for at folk skal handle altruistisk .....selv om det innebærer omkostninger for den enkelte – må man .... 

Slik kan en forsøke å gi begreper nye, og motsatte, betydninger enn hva begrepet faktisk betyr - slik det også er beskrevet av Orwell.
Tanken (VBN-teorien) er at om myndighetene gjentar mange nok ganger at personvern = samfunnsvern, så kanskje borgerne er dumme nok til å tro på dette.

Det ligger en stor porsjon hån mot menneskets intellekt og en grov underkjennelse av individets rettigheter bak denne type semantiske bedrag.
Metoden er ellers mest kjent fra markedsføring ("Happy Meal").

✷

"Noen eksterne informanter mener at Datatilsynet bruker ombudsrollen i for stor grad, at de ikke skiller klart nok mellom rollene og at de til tider fremstår mer som politisk aktør enn som forvaltningsorgan."
...
"......Datatilsynet går aktivt ut og forfekter andre synspunkter enn regjeringen. En slik krevende situasjon oppsto da Datalagringsdirektivet ble diskutert i ulike fora."

Mener en virkelig at Datatilsynet skulle ridd bølgen av nytale, gått aktivt inn for å bedra borgerne - eller er en så snever og autoritær i sin tankegang at en mener seg rett til å ignorere integritet og diktere munnkurv....

✷

En spesielt interessant sak som rapporten bringer i lyset, er denne:
De "informanter"som har kjennskap til Datatilsynets tilsynsvirksomhet gir inntrykk av at Datatilsynet er ryddige og systematiske, med bred kompetanse på tilsynsbesøk.
Men:
Det oppgis at finansnæringen har opplevd tilfeller av lang saksbehandlingstiden for gjennomføring og vedtak om konsesjonsvilkår og at kapasitetsmangel enkelte ganger kan gi unødig lang behandlingstid.
En skjønner at FAD/Difi har gått grundig tilverks for å finne ankepunkter mot Datatilsynet når en finner kilden til hvorfor finans/forsikring (FNF og Sparebankforeningen) nevnes.

I retrospekt av denne industriens egengenererte kriser er ikke dette en næring som kan påberope seg stor respekt. Industrien setter seg tvert mot lovregulert personvern, og er en versting angående deres forhold til sine kunders persondata. Her deles persondata fritt på tvers av bedrifter og landegrenser og disse ønsker kun å forholde seg til finansdepartementets regler.
Næringen topper også lobbyen mot EUs ePrivacy direktiv som pålegger dem et minimum av respekt for, og ansvar for, kundenes data.

✷

Difi's rapport forteller at etterspørselen etter foredragsholdere fra Datatilsynet er høy, mediedekningen bred og informativ, fagkunnskapen og profesjonalitet er høy.
Men en får en aldri så liten besk smak i munnen ved inntrykket av at Datatilsynets profesjonalitet og respekt i befolkningen vurderes via jantelovens briller.

Hele rapporten har en tråd hvor det letes etter hvorvidt "tilsynsrolle og ombudsrolle kan kombineres" og det eneste en kan komme med er

"Dersom Datatilsynet trekker ombudsrollen for langt i politisk retning, kan det svekke tilliten til etaten som fagmyndighet og føre til at personvernfeltet ikke får den plass det fortjener på den politiske dagsorden.
Vårt inntrykk er at Datatilsynet har høy integritet...Imidlertid kan det sterke engasjementet for personvern bidra til at bevisstheten om at Datatilsynet er et forvaltningsorgan blir noe svakere."

✷

Som Computerworlds skriver (etter at de deltok i Difi's prosjekt som "informant") :

"spørsmålet om splitting [av Datatilsynet] stod høyt på agendaen hos spørsmålsstillerne.[Difi]. Det gjør det nærliggende å anta at Datatilsynets organisering har vært et tema i forvaltningen lenge. Og, at undersøkelsen er initiert for å prøve å begrunne en eventuell vingeklipping av tilsynet."

Fra Omdømme-undersøkelsen 2010:

Vi har aldri trengt Datatilsynet mere enn nå

✍
Honnør til Datatilsynet

Links: 

Lobbyen mot personvern og datasikkerhet er massiv

Analytics - BigData II
Adware og Spyware - BigData I

En menneskerett: Pasientens data er ikke Statens eiendom

Vi husker all nytale fra DLD-debatten, hvor statlig overvåking for datalagring av borgernes private kommunikasjon ble nytalt som personverntiltak.
Helseministerens siste newspeak er at sentralisert pasientdata akkumulert i en database under statlig kontroll = pasientsikkerhet.


Der er svært mange som ønsker våre høyst private helserelaterte data;
Forskere ønsker aksess

Legemiddelindustrien ønsker aksess (teste nye medikamenter, forskning, selge produkter). 

Bioteknologi tilsvarende.

Apotekene ønsker aksess.
Fastlegen med hele legekontoret, samarbeidspartnere og sekretærer har aksess. 

Bl.a. Microsoft har lenge lobbyet intenst for sine konsepter, det ene verre enn det andre.
Demente skal GPS-tagges
Eldreomsorgen skal betjenes via SMS
og/eller Roboter med "varme hender"
De som er totalt hjelpesløse skal få sensorer som kan detektere om de faller, om de ikke kommer seg til/fra toalettet, om kroppstemperaturen faller, osv.
Nye boliger skal være rustet for totalovervåking av beboerne. 
Implanterte multisensorer kan bidra til ny innovasjon.
Tele-monitorering av medikamentbruk, nanoteknologi i implantater har biomarkører som sender (trådløst) informasjon om pasientens tilstand.
(Ingen vil nevne farene, men planlegger for trådløs både i, på og ved menneskekroppen...)
Om konseptet skal fungere må all pasientdata akkumuleres og sentraliseres - fra de første blodprøver fra de nyfødtes "nyfødtscreening" fram til den døendes siste urinprøve.

Politikere tror de kan delfinansiere helsebudsjettet ved å "leie ut" borgernes helsedata samtidig som byråkratene kan, bokstavelig talt,  monitorere og datamine statlig helse...

Dette er noe spissformulert, men er dog litt av hva som planlegges... (se også NOU 2011:11 og Digital Agenda om e-helse).

Sensitive pasientdata lagres i "cattle class" (nettskyen).

Elektroniske pasientjournaler og biologisk data flyter nærmest fritt i Cyberspace, og selges nå på det åpne markedet. En kan t.o.m. bestille data - de kommer i grupper av tusener...
Bare fra siste uke: Har fått tilgang til pasientinformasjon om flere hundre tusen mennesker 
- og "Mangelfull tilgangsstyring til elektronisk pasientjournal truer taushetsplikten" har Helsetilsynet tidligere skrevet.

Når statlig sentraliserte helseregistre og pasientjournaler nytales som "pasientsikkerhet", burde kanskje noen hviske Helseministeren i øret at han ikke er så smart som han tilsynelatende tror.

Ikke så ulikt den arroganse en har vist relatert menneskerettigheter generelt:
Norge kan miste talerett og bli degradert til observatør i FNs menneskerettighetsorganer.
FN har degradert Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter fra A- til B-status.

Fra Privacy International:

Surveillance Monitor 2011: Assessment of surveillance across Europe

(the project was funded with the support of the Fundamental Rights and Citizenship Program of the European Commission.) 


Key findings :
The Good ...  The Heroic ... The Awkward ... The Bad ...
and - finally -

The Ugly :

• Direct access to information held by third parties without warrants or oversight, conducted by unaccountable bodies. (e.g. Bulgaria, Croatia, ) 
• Inability to audit and review the actions of security services. (e.g. Lithuania, Croatia, Estonia, Hungary, Sweden) 
• Medical databases are emerging with centralised registries. (e.g. Croatia, Czech Republic, Denmark, Sweden, Norway, UK). 

Digitalt innhold presentert som papirløsning.... med innebygget tracking?

Eksempelet jeg bruker her er fra Twitter 20.november:

Denne "tweet'en" er generert via den integrerte grafikken som en nettavis nytter for å dele/publisere linker til innhold via sosiale media.

Vi ser at denne nettavisen (og ikke Twitter) legger til en kode etter linken:
http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKy2Tj8DKp4.twitter


Twitter

Twitter koder alle linker.
I dette tilfellet er linken ovenfor representert ved http://t.co/KHtuDAEp. Dette betyr at den som klikker på lenken i tweet'en vil bli sent til domenet t.co som eies av Twitter.
Der vil lenken bli de-kodet ("pakket ut") og videresendt til den linken vi ser når vi leser tweeten.
(i dette tilfellet http://www.aftenposten.no/kultur/.....).
På denne måten kan Twitter akkumulere informasjon om hvem som leser hva...

For teknisk interesserte: Dette kan en verifisere ved å lese koden fra tweet'en ovenfor:

<a href="http://t.co/KHtuDAEp" class="twitter-timeline-link" target="_blank" data-expanded-url="http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKun2WItVYM.twitter" title="http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKun2WItVYM.twitter" dir="ltr"><span class="invisible">http://www.</span><span class="js-display-url">aftenposten.no/kultur/Rune-Sl</span><span class="invisible">agstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKun2WItVYM.twitter</span><span class="tco-ellipsis"><span class="invisible">&nbsp;</span>…</span></a>

Hva skjer med den "kodede" linken

Twitter sender deretter bruker til nettavisen (altså fra t.co/... til http://www.aftenposten.no/kultur/Rune-Slagstad-sier-opp-i-protest-7049868.html#.UKy2Tj8DKp4.twitter)
Her blir (bl.a.) linken "behandlet", og brukeren vil se dette:

Denne linken er ikke reell, og om en forsøker å "reloade" siden vil en få feilmelding.
Tilsvarende om en "bookmark'er" nettsiden for senere bruk:

En kan altså ikke bookmark'e (for senere gjenbruk) en slik link...


Tilsiktet?

Uvisst om dette er en liten "bug" (programmeringsfeil) eller om en virkelig forsøker å gjenskape papirlignende løsninger pre '90-tallet.
Selger Papir-på-nett?  Proprietært, lukket nett, hyperlinker som ikke fungerer?

Imidlertid, en får logget hvem leserne er og hva de leser når og hvordan - på tvers av forskjellige media ...


Tracking av lesere

Media (samtlige nettaviser) akkumulerer data om brukerne. Det er kun tilgjengelighet som  begrenser...
Men en kan gjøre litt for å beskytte seg mot noe av dette - uten at det trengs spesiell teknisk kunnskap. En rekke tools (programvare) er tilgjengelig for å blokkere uønsket tracking.

Eksempler som blokkerer tracking: (Klikk på bildet for større utgave)
Begge eksemplene er for den aktuelle linken som er brukt i dette eksempelet.
(Det er ikke rent lite hva en enkelt nettside har utrustet seg med for å akkumulere data om leseren...)

 

Do Not Track Plus kan en lese om her , og Ghostery er her.
Begge disse er nyttige for å hindre at for eksempel Facebook følger med i alt en leser (også om en ikke har Facebook-konto eller er pålogget. Eller at Google... osv.

En annen, svært nyttig tool, er Adblock Plus. Denne er tilgjengelig for de fleste nettlesere og anbefales på det sterkeste.

Mere om tracking av brukere og medias bruk av BigData følger senere...

EU's INDECT coming to a place near you?

The European Parliament requested (april 2011) INDECT had to be suspended until documentations were published - as well as requesting review of the fundamental rights and ethics related to this project.
This is what the citizens elected representatives in the Parliament said:

 27.   Stresses that all research conducted within the FP7 must be conducted in accordance with fundamental rights as expressed in the European Charter; therefore, strongly urges the Commission to immediately make all documents related to INDECT (a research project funded by the FP7 aimed at developing an automated observation system that constantly monitors web sites, surveillance cameras and individual computer systems) available and to define a clear and strict mandate for the research goal, the application and the end users of INDECT; stresses that before a thorough investigation on the possible impacts on fundamental rights is made, INDECT should not receive funding from the FP7

... INDECT continued...



May 2012, new questions were asked from the Parliament (Ref. E-005080/2012 ) - which were answered  by the Commission: (17 July 2012)

The Commission would like to inform the Honourable Member that no official letter of withdrawal has been submitted by the Polish Government or the Polish police. To the knowledge of the Commission, the Polish police is still a partner of the INDECT consortium. The Commission would also like to inform the Honourable Member that INDECT has not been tested during the European Football championship (ref.)

Reports on the current state and the next steps of INDECT are publicly available under the following link as well as on the homepage of the project. Like all FP7 projects, INDECT will also be the object of a financial and technical assessment before the final payment. Similarly, INDECT will also have to produce a publicly available final report. The total contribution of the Commission for INDECT to this date amounts to EUR 9.196.633,11.

(EU gives these number for this project: Total cost: EUR 14.984.466 / EU contribution: EUR 10.906.984)




The 4 October 2012 another request for written answer was addressed to the Commission (ref. E-008922/2012)

  In response to violence on trains, stampeding crowds, football hooliganism and other similar problems, Member States are implementing the INDECT project to tackle criminal behaviour. Co-funded by the EU under the seventh framework programme for Research and involving researchers in 12 Member States, the INDECT project (Intelligent information system supporting observation, searching and detection for security of citizens in urban environment) is currently causing controversy. The project is designed to enhance the way existing mass surveillance tools, such as photographs and video footage, are used by improving the relevant procedures and making them automatic in an effort to ensure that crisis situations are dealt with more effectively.
However, the use of automatic surveillance techniques of this kind combined with the systematic collection of personal data could undermine individual freedoms.

Does the project include plans for a new regulatory framework to monitor exchanges of data and the detection of criminal activity on the Internet?
If the project is successful, how does the Commission intend to follow it up in legislative terms?
Is the introduction of an automatic system for detecting crime on the Internet and on the street part of a plan to create a huge database?
Lastly, does the Commission intend to produce a report on the research activities, outcome and precise objectives of INDECT in order to address once and for all people’s legitimate misgivings about the project?

(No answers as of today).



What is INDECT

This figure gives a brief overview of what it is (click on the figure for larger image)

 

• provide several tools for watermarking technologies,
• different types of search engines.
• create MAS (Multi Agent System), an agent-based information system for observation, analysis and detection of criminal activities and threats in computer communications network, especially in the Internet.
• provide tools for Relationship Mining;  identification of relations between entities as well as identification of events in which entities participate.
• will targets terrorism, hooliganism, thievery, fire, artificial crowd, abandoned luggage, people in dangerous places, and others. 
• acquisition and analysis of audio and video streams from large number of cameras and microphones. 
• automatic, intelligent detection of threats and danger events based on image and sound analysis. 
• provide tools for identification and observation of mobile objects in urban environment. 
• will provide tools for biometrics and intelligent methods for extraction and supplying security information
• deliver Web Portal which will provide “a single point of access” to various data sources (“intelligence subsystems”)
• integrating and offering some of the (mentioned) functionalities
• use Indexer to convert child pornography evidence files into a hash/descriptor database,  using Searcher and the previously generated database, suspect file systems of individual, arrested computers, can be searched for similar...
• supports crawling of public Internet resources, 
• aim of combating not only Internet child pornography, but also hooliganism and promotion of totalitarian ideologies
• face-recognition-based search engines (with many features)
• using normal face photos; the system has ability to search in mug shots database
• Face recognition/detection in photos from monitoring cameras, Internet, etc., as well as recognition of detected faces in the mug shots databases has been considered. 
• searching for criminals in community portals (e.g. public resources of Facebook, etc.) using photo of that criminal is under consideration
• analysis of data sources, support for criminal analysis (detection of roles based on Social Network Approach, visualization of complex relationships), monitoring and detecting illegal content on the Internet
• Botnet detection and confinement have been performed
• Investigated analysis consists of the following tasks: importing external massive data, matching various formats of data (e.g. phone call billings, bank account transactions), data filtering, frequent patterns searching, statistics, visualization using different types of ... hypotheses. 
• tools for Behavioural Profiling, especially learning behavioural profiles of known criminals. 
• as an input, textual description of solved crimes have been performed and provided.
• modelling criminal behaviour patterns investigated. 
• prediction of behavioural characteristics of offenders is provided. 
• has developed a system for gathering news articles.
• detecting threats in real environment, some elements of sound events detection and classification have been analysed
• sound analysis includes gunshot, explosion, scream, crying for help in European languages, breaking glass
• techniques for sound source localization
• high quality of CCTVstreams is ensured
• event detection algorithms for automatic recognition of threats, like traffic or crowed interactions
• automatic recognition of biometrics, including visual and sound features
• recognition of criminals, the selected tools and special software developed
• offenders detection, movement detection, and finally tracking. 
• main task of the software is identification of characteristic features of the followed object,
• detecting presence of people in closed areas, crowd observation
• controlling position of the camera to hold the followed object close to the centre of the screen
• started to develop an integrated network-centric system consisting of: INDECT UAV,
• automatic Plate Recognition Station, Blue-Force Tracking Devices and Small Tracking Devices

Surprised?

The project faced several ethical issues related to its potential impact and use. 
Handling of collected personal data while protecting privacy and confidentiality is of major importance for the project...


Now, ask your politicians how, why & what is happening a place near yourself...

Links:

The INDECT Project

Storebror PST har fått nye øyne på nettet  (Norwegian text)