"Giant Distributed ACTA Protest All Over Europe!"
Dvs. alle steder bortsett fra Norge. Der venter en at ny åndsverklov aka LexACTA implementeres uten noen større notis fra publikum(?)
"We do not want ... the possibility to block Internet access because of copyright violations," Justice Minister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger said this week. "Internet providers are not auxiliary sheriffs."
A slightly inattentive user, particularly children and young people, can quickly get themselves into a situation of copyright infringement - without any awareness of the situation. It is quicker (unconsciously) than some authorities might have been misled to believe. In other words, the entertainment industry has not adapted to digital media and particularly poorly adapted to consumer needs. I would argue they do not serve artists - neither our common cultural landscape.
Netiquette?
It gave a minor revelation to explain the illogical to , normally intelligent and logical thinking, children.
The digital copyright law is not logic, not fair for the artists, it scares away consumers while favouring an excessive third party that operates as a parasite on our creativity and our common culture.
Sanity-check
We start with what we have; Camera for photos, PC with licensed software, music - all bought and paid for, including taxes, VAT and additional taxes of the taxes.
What we own, we usually has the ownership of. Or at least the right to usage.
We do believe.
For the time being.
It is reasonable that children think that what one has acquired, can be share with others. Good citizens, empathy, giving from their surplus to share with those who do not have - to share experiences with friends ...
Sharing is not stealing:
Scare tactics are no good educational tool, one might get nightmares of less.
(I take a note that I must ask the ACTA Ministry for information materials for children ... eh .. and for adults)
But the next phase is more fun. Like playing with digital Lego™ - no restrictions what is (not) allowed to do with the building blocks.
Do we believe.
For the time being.
We will experiment with our own photos to create a scrapbook for friends and family.
The housecat is sacrificed as it has no concerns for face recognition or ID-tagging. It has both a Facebook account with 'real name', e-ID implant and its own blog.
(Click on photo for larger version)
Everything goes smoothly until we come to selecting the music:
A <click> on the "♫" and the household's music library is displayed. Including the track we want as background music for the cat's scrapbook.
Do we have permission?
Surely kids want to show off what they've created, share their creative experiences, share memories, share with friends, share with classmates and family. The homemade video is for the cat's blog ...
For the music track selected, it has no information related to contacts or usage information.
After some research and some coincidences, I find that the artist is Norwegian and is within TONO's domain.
After further search I find email address for TONO/Norway - and send a request for information related to the correct procedure to follow:
TONO,
After some research I found your contact information from this address (www.tono.no).
The case is as follows:
I have purchased music (iTunes), a Norwegian artist; <artist name + track>
I bought this particularly for usage as background music for a short video I made for/with children -
and which (the video clip) shows the kids cat friend.
Now I want to add this video clip on a private website (a "blog").
I have tried to find the artist, to obtain permission (for a fee).
How do I proceed?
What is the cost?
If I pay to TONO, how much (of this) is the artist paid?
The following day I receive information for the minimum price (~40€ (300NOK) + price per. streamed minute), as well as a name for the responsible person.
After some communication with the new contact person, he instructs me to contact EMI Sweden.
Some more communication and several days later, no responses materialized ...
I have not received response to reminders ...
I also reflected on how I can measure the number of "streaming minutes" if I were to get permission to use the music track.
This will be a technical challenge as there is no functionality giving this information.
The potential (and theoretically possible) procedure would require that the blog is moved to a private server and the downloading of spyware to those who read the blog and watch the video.
Another possibility might be to count the "number of hits", but those numbers also includes the surveillance (each blog post results in activities and "hits" from certain countries, on both sides of the Atlantic) and does not be related "streaming minutes."
I was anxious to learn how this was measured.
I am still anxious to learn more about this ...
And I am still waiting information for how a consumer can - legally - purchase music for personal use.
It took a few minutes to put together the video.
But it takes hours, days, weeks, months ... to get permission to pay further more to use music already paid for ...
If one ever gets any response ...
What kind of legal business practice is this?
What does one teach children about this?
That copyright = copy wrong - because we have incompetent politicians?
While we wait:
We find music from Free Music Archive so the video can be shared with others, and this time not the cats blog, but here:
Should not artists have the rights to sell their works to consumers?
And the rights of consumers? Kids?
The technology has, by large, made the middlemen redundant, so they are using all means, whatever stupid.... - while the politicians make themselves available as puppets in the game of strangle artists income, consumers' rights, creativity, our common culture and human rights.
En ørlite uoppmerksom nettbruker, og spesielt barn og unge, kan fort komme i en situasjon hvor åndsverksloven brytes - uten å være klar over dette selv. Det er langt fortere (ubevisst) enn visse myndigheter er blitt villedet til å tro. Sagt med andre ord, underholdningsindustrien er ikke tilpasset digitale media og særdeles dårlig tilpasset forbrukernes behov. Jeg vil påstå at de heller ikke tjener artistene - langt mindre vårt felles kulturelle landskap.
Godt Nettvett?
Det gir en aldri så liten aha-opplevelse å begi seg ut på å forklare det ulogiske for logisk tenkende, normalt intelligente barn.
Den digitale åndsverkloven er ikke logisk, ikke rettferdig ovenfor artistene, skremmer forbrukerne vekk og favoriserer en overflødig tredjepart som opererer som parasitt på vår kreativitet og vår felles kultur.
Sanity-check
Vi starter med hva vi har; Kamera for egne fotoer, PC med lisensiert programvare, musikk - alt kjøpt og betalt, skatt, moms og avgifter på avgifter inkludert.
Det en eier har en vanligvis eierretten over. Eller i alle fall bruksretten.
Tror vi.
Inntil videre.
Det er rimelig at barn tenker at det en har kjøpt, det kan en dele med andre. Gode borgere; empati, gi av sitt overskudd, dele med de som ikke har, dele opplevelser med venner...
Å dele er ikke å stjele:
Skremselspropaganda er ikke godt pedagogisk hjelpemiddel, en kan få mareritt av mindre.
(Jeg noterer meg bak øret at jeg må spørre ACTA-Departementet etter informasjonsmateriale for barn...eh.. og for voksne)
Men neste fase er morsommere. Omtrent som å bygge med digitale Lego™ - uten påbud om hva en får lov å gjøre med byggeklossene.
Tror vi.
Enn så lenge.
Vi skal eksperimentere med egne fotoer for å lage en minnealbum for venner og familie. Huskatten blir ofret. Den har både Facebook-konto med 'RealName', e-ID-implant og egen blogg - og den er ikke videre bekymret for face recognizion av ansiktstrekkene sine eller ID-tagging.
(klikk på fotoet for større versjon)
Alt går veldig greit inntil musikkvalget skal legges inn:
En <klikk> på "♫" og husstandens musikk-biblioteket vises. Inkludert den melodien kattens minnealbum skal ha som bakgrunnsmusikk.
Har vi lov?
Klart barn ønsker å vise frem hva de har laget, dele sine kreative opplevelser, dele minner, dele med venner, dele med klassekamerater og familie. Den hjemmelagede videoen skal legges på kattens blogg...
For den valgte musikken, så er der ingen informasjon om utgivelsen eller eieforholdet.
Etter noe undersøkelser og en del tilfeldigheter finner jeg at artisten er norsk og (via Twitter) at dette er TONOs domene.
Etter ytterlig styr finner jeg en mail-adresse hos TONO Norge - og sender en forespørsel for fremgangsmåte:
Hei.
Etter (svært) mye leting så har jeg funnet frem til deg via denne adressen (via www.tono.no).
Saken er som følger:
Jeg har kjøpte musikk (via iTunes), av en norsk artist; <navn+track>
Denne kjøpte jeg eksplisitt for bakgrunnsmusikk for en kort video jeg laget for/med barn -
og som viser (videoklippet) av en kattevenn barna har.
Nå ønsker jeg å legge dette video-klippet på en privat webside (en "blogg").
Jeg har forsøkt å finne frem til artisten, for å innhente tillatelse (mot betaling).
Hvordan går jeg frem?
Hva koster dette?
Og hvor mye vil artisten få selv, om det er TONO som skal ha betalt?
Neste dag får jeg informasjon om en minstepris (300kr. + pris pr. streamet minutt), samt en ny kontaktperson.
Etter noe kommunikasjon med ham, blir jeg bedt om å kontakte EMI i Sverige.
Noe mere kommunikasjon og flere dager senere har fortsatt ingen respons materialisert seg...
Jeg har heller ikke fått svar på purringer...
Jeg reflekterte også over hvordan jeg skal kunne måle antall "streamede minutter" dersom jeg skulle få tillatelse til å bruke musikken.
Dette vil bli en teknisk utfordring da der ikke er funksjonalitet som forteller noe om dette.
Den potensielle (og teoretisk mulige) fremgangsmåten ville kreve at kattens blogg blir flyttet på en privat server, og med nedlasting av spionprogram mot de som måtte finne på å se videoen.
En annen mulighet kan være å se på "antall hits", men disse inkluderer også alle som snoker (hvert blogginnlegg resulterer i aktiviteter og "hits" fra visse land, på begge sider av Atlanteren) og kan ikke relateres "streamede minutter".
Jeg var spendt på hvordan dette skulle måles.
Jeg er fortsatt spendt på å lære mere om dette...
Og jeg venter fortsatt på informasjon om hvordan en forbruker skal - lovlig - kunne få kjøpe musikk til personlig bruk.
Det tok noen få minutter å sette sammen videoen.
Men det tar timer, dager, uker, måneder... å få tillatelse til å betale ytterlig mere for å bruke musikk en allerede har betalt for... Om en noensinne får svar...
Hva slags rettspraksis er dette?
Hva lærer en barna om dette?
At CopyRight = CopyWrong - Fordi vi har uskikkede politikere?
Mens vi venter:
Vi finner musikk fra Free Music Archive slik at videoen kan deles med andre, og denne gangen ikke på kattens blogg, men her:
I mellomtiden har (minst) en (norsk) artist mistet inntekt...
Hva tenker ACTA-ministeriet om dette?
Måling av "streamed minutes"?
Kulturministeren?
Skal artister ikke få selge sine verker til forbrukere?
Skal ikke forbrukerne ha noen rettigheter?
Teknologien har langt på vei gjort mellomleddene overflødige, og disse kjemper på alle bauer og kanter - mens politikere lar seg bruke som marionetter for å ta kvelertak på artisters inntekter, forbrukeres rettigheter, kreativitet, vår felles kultur og menneskerettigheter.
Anti-Counterfeiting Trade Agreement bør enhver lese litt om... Se videoen under dersom ACTA er et ukjent begrep. Dette er et monopolistisk monster som truer våre friheter, menneskerettigheter, innovasjon og kreativitet - og mangler totalt respekt for den private sfære.
Amerikansk underholdningsindustri presser for dette, og forhandlinger har gått bak lukkede dører. De presser for signering innen utgangen av 2011 (og helst før borgerne forstår hva som foregår).
Ukjent er det dog ikke; ACTA er dokumentert via en rekke "Wikileaked cables", dokumentert av bl.a. La Quadrature du Net, samt via dokumenter lekket fra EU-kommisjonen. Disse viser at det bevisst er holdt viktig informasjon unna EU-parlamentet. Litt om dette er omtalt i Secrets and lies and EU-file-sharing talks og også fra EDRI (Digital Civil Rights in Europe). (EU-parlamentet er borgernes valgte representanter, mens EC er en selvutnevnt, ikke-folkevalgte, udemokratisk maktsenter.)
Prosessene er ikke transparene. Industrien har fått enerett til å fremme lovgivning fra mørklagte bakrom, Foundation for a Free Information Infrastructure analyserte lovforslagene i teksten i ACTA, og kom da med rapporten The world faces major challenges
(i noen av dokumentene kommer det også frem at EC anbefales å ikke nytte europeisk juridisk rådgivere.)
Se rapporten som ble publisert nylig, samt pressekonferanse 4.10.2011 ( nederst, "Kilder verdt å lese")
Slikt kan ikke skje i Norge?
I 2010 ble det avslørte at hemmelig notat til Kulturdepartementet (KD) ikke var journalført i Offentlig Elektronisk Postjournal.
Notatet var fra aktørene i underholdningsindustrien. Dokumentet dikterer endringer de vil ha i norsk lovverk, og kan leses i sin helhet her (Anbefales lest da det er en pre-historisk kuriositet fra en anti-digital tidsånd).
De krever lovendringer slik at den digitale teknologien kan tilpasse seg deres fysiske media. Der hvor dette ikke lar seg gjøre, skal teknologien tilpasse seg, og borgerne skal elektronisk overvåkes. Slik at industrien kan få bevismateriale de mener de har krav på.
Kort oppsummert:
svekke personvernet, unntak fra en rekke personvern- og taushetsplikt-bestemmelser
rett til å akkumulere og lagre IP-adresser og annen trafikkinformasjon
unntak fra sletteplikt av trafikkdata; lagring på ubestemt tid
DLD skal tilpasses rettighetshavernes behov, og detaljdata om innhold skal lagres.
internettleverandører skal pålegges å utlevere IP-adresser og identitet når rettighetshaverne ønsker
IPRED-lignende lovgivning skal innføres
blokking av eller via ISP'er, etter forespørsel fra industrien.
endringer i Åndsverkloven, Personopplysningsloven og Ekomloven, etter behov.
kostnadene skal betales %-vis av tjenesteyter (som i relativiteten betyr brukeren)
Kulturministerensnakker om IP adresser som om disse var en slags magiske, kryptiske nummre. Ministeren bør oppdatere seg om at enhver kan gjøre oppslag på IP-nummer og få tilbake eierens navn, adresse, tlf. og e-post adresse. Dette er personlig, identifiserbar data for de som har fast IPnummer (som er svært, svært mange av oss, helt siden vi fikk bredbånd...). Ministeren bruker gammel, utdatert informasjon som villeder til å tro at en må via en autoritet (som Post&Teletilsyn) for å få identiteten bak IPnummeret.
Eller sagt med andre ord: Har du mitt IP-nummer kan du gjøre oppslag på nettet, og få tilbake navn, adresse, tlf. og mail adresse.
En IP-adressen er definert som "personlig informasjon" av EU-lovgivningen.
Ministerens forslag strider også mot EU e-Privacy direktivet (hun feilinformer forøvrig om franske lovgivning, i sin iver etter å fortelle at hennes forslag er så meget bedre. Men dette er uvesentlig her.)
Det er dessverre ikke bare i USA at industrien driver useriøst eller jakter mindreårige, men også i andre land hvor regjeringer har kompromittert borgernes rettsvern. Der hvor LexACTA (eller LexSimonsen) opererer, er ingen trygge. (se også Music royalty collectors accused of copyfraud)
Nedlastere blir også utsatt for utpressing.
... Lawyers and middlemen react to this by saying that since the law (on the copyright monopoly) is not in sync with technological progress, the technology is broken and must be fixed with the help of the law.
... Everybody else — in particular creators, authors, and people under 35 — react to this by saying that since the law is not in sync in technological progress, the law is broken and must be fixed with the help of technology.
✎ "Opphavsmannen har som nevnt enerett til å gjøre sine verk tilgjengelig for allmennheten. Dette gjelder selvfølgelig også på Internett"
Sitatet er fra Kulturdepartementets høringsnotat; "Endringer i åndsverkloven (tiltak mot ulovlig fildeling og andre krenkelser av opphavsrett m.m. på Internett)"
Problemstillingen blir unødig (og villedende) komplisert og vanskelig når det forsøkes definert teknologiske muligheter i fortid, nåtid og fremtid. For så å tilpasse teknologien etter juridiske termer.
Der er ingen prinsipiell forskjell på "streaming" og opp/nedlasting, og det er uvesentlig om der er "kopier". Når en leser noe via nettet, så vil gjerne det en leser bli lastet ned, som en funksjon av hendelsen. Med den følge at materiale kan bli liggende på ens PC og/eller server, uten at en selv har eksplisitt gjort noe for at så skulle skje.
Det eneste en bør forholde seg til er hvorvidt noe stjeles bevisst og/eller for eventuell videre distribusjon eller for salg.
Noe som der allerede er lover mot.
Vi har mange eksempler på hvordan underholdningsindustrien, ved statens hjelp, klarer å ruinere både teknologi, brukervennlighet og kreativitet. (MP3-debatten burde vel også være velkjent). Når digital-TV gir TV-seerne dårligere mulighet til å ta opp programmer for å se etter behov og lagring vanskeliggjøres, så settes utviklingen flere 10-år bakover.
Utgangspunktet for denne høringen er tilsynelatende hvordan rettighetsinnehaver skal kunne identifisere den/de som ulovlig publiserer (eller distribuerer) dennes materiale (elektronisk).
Det fremkommer vagt av høringsnotatet at borgerne skal overvåkes, men ikke hvordan. Og overhode ingen ansvarlige. Industrien skal få overvåke selv, og drive jakten på borgerne.
Altså den som er den sterkeste part i saken skal kunne overvåke og kjøre løpet på sine premisser.
Metoden er katastrofal for rettsvernet, og som nevnt ovenfor har der vært mange problemer både i USA og Europa relatert denne snuskete forretningsmodellen.
I korte trekk så fremkommer det at rettighets-innehaveren har IP-adresse for de(n) som mistenkes for å ha krenket innehaverens rettigheter. Og for å opprette sak mot den som kan ha gjort dette, trenger en identifikasjonen bak dette IP-nummeret.
Det sies altså ikke hvordan en tenker seg at en skal få tak i disse IP-nummer som mistenkes for brudd på åndsverksloven, utover at rettighetsinnehaver kan/bør få lov til å logge disse.
Men i hovedsak blir dette forsøkt dyttet over på nett- og tjeneste-leverandører, ved at de blir forsøkt ansvarliggjort via et overvåkingsregime de "frivillig"(?) må implementere.
✎
"Departementet foreslår en lovhjemmel som gir rettighetshaverne adgang til å registrere og lagre IP- adresser når slik behandling er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav. "
På dette punktet må en spørre departementet hvordan dette er tenkt. Dette er også en grov utvidelse av den høyst kontroversielle DLD-overvåkingen.
Videre mener departementet at rettighetshaver skal få tilgang til identiteten bak IP-adressen uten at sistnevnte får kjennskap til dette:
✎ "Underretning til abonnenten:
Ettersom saken nettopp vil gjelde spørsmålet om den aktuelle abonnentens identitet skal utleveres til rettighetshaveren, vil det være vanskelig å gjøre vedkommende til part i saken. Det ville dessuten innebære stor fare for bevisforspillelse. Departementet finner det imidlertid rimelig at abonnenten i etterkant av avgjørelsen underrettes, hvis resultatet blir at vedkommendes identitet utleveres. Etter at rettighetshaveren har fått kjennskap til abonnentens identitet kan det for eksempel være aktuelt med tiltak for å få undersøkt datautstyr og liknende. Dette taler for at rettighetshaveren bør ha en viss tid til å foreta slik bevissikring før abonnenten underrettes. Samtidig bør underretningen heller ikke skje for lenge etter at utlevering er besluttet."
Hvordan har en tenkt å bryte seg inn hos IP-adressens eier, for å undersøke datautstyr - og for å finne ut hvem i familien, i firmaet eller innenfor rekkevidden av husstandens trådløse nett - kan ha gjorde hva, og i det aktuelle tidspunktet?
Og alt dette uten å informere den mistenkte?
I stedet for å utlede kostbare prosedyrer og groteske rutiner som bryter menneskerettigheter, trenge seg ytterlig mere inn i borgernes privatliv - så kunne en starte med et enkelt system for å forebygge, ved bevisst og målrettet informasjon. Dette systemet kan en senere evaluere - enten for å videreføre ordningen og/eller for å oppnå bedre kunnskapsgrunnlag, osv.
Mulig fremgangsmåte
Rettighetsinnehaver har IP-adresse som har krenket rettighetsinnehaver: (klikk på tegningen under, for større utgave)
Dette er kun en grov skisse over mulig løsning, hvor prosessen er automatisert, og hvor ingen persondata kompromitteres. Prosessen foregår uten inngripende fra personer, utover at rettighetsinnehaver ("klageren") selvsagt må registrere sin klage.
(Klageren bør få en kopi av klagen, men dette er unødige detaljer her.)
Når klagemeldingen mottas av nett-adressens abonnent, er det opp til denne å avgjøre hva som videre skjer.
Mulige årsaker kan eksempelvis være:
-Husstandens mindreårige har gjort dumme ting. Bevisst eller ubevisst.
-En voksen har dummet seg ut....
-IP-abonnenten blir oppmerksom på at husstandens trådløse nett ikke er sikret mot ekstern aksess fra nabolaget...
osv.
Der er mange muligheter, hvorav en rekke av disse kan ordnes i minnelighet.
Det er rimelig å anta en denne automatiserte prosessen kan luke bort kanskje ~80% av tilfellene, samt også har dette en preventiv effekt;
Ved å vedlegge en fotnote med viktige informative opplysninger (for erfaringsbasert læring) er det rimelig å anta at en viss selvjustis kan forventes.
Lignende løsninger fungerer for rapportering av e-post spam (som igjen gir grunnlaget for å bygge "spamfiltre" en kan abonnere på).
Frankrike har en tilsvarende ordning for å stoppe SMS-ads på mobiltelefonen. Denne løsningen fungerer svært tilfredsstillende.
Ofte kan en luke bort en vesentlig stor andel uønskede hendelser ved å implementere enkle, rimelige, automatiserte rutiner, til og med uten at disse kompromitterer personvernet.
Det er en viktig samfunnsoppgave å forebygge ved å spre kunnskap, og på en skånsom måte - ikke minst for de yngste.
Advarsel: Å akkumulere IP-adresser er ingen bevis mot/om en persons handlinger. Adressen kan være kamuflert eller bevisst forfalsket, eller den kan representere veldig mange brukere.
Forslaget fra Kulturdepartementet er også en utglidning av datalagring direktivet (DLD). Til og med "deep packet inspection" diskuteres (snoking i innholdsdata). (Metoden forkastes fordi den er "ressurskrevende"...)
Når rettighetsbeskyttet arbeide publiseres uten samtykke:
Tilsvarende omvendt:
Rettighetsinnehavere bør pålegges at det publiserte materiale er tilstrekkelig merket, også slik at personen kan kontaktes ved potensiell forespørsel om tillatelse til å gjengi/nytte/kjøpe deres arbeide. (Dette er ofte svært komplisert pr. i dag.)
Blokking av nettsteder:
Blokking basert på IP-nummer eller domenenavn (DNS blokking) er en svært kontroversiell løsning.
Dette er advart mot, bl.a. fraInternet's Advisory of the Security and Stability Advisory Committee (SSAC). Fra "DNS Blocking: Benefits versus Harms"
Blocking or altering responses to Domain Name System (DNS) queries is increasingly prominent. Domain name or Internet Protocol (IP) address filtering (or otherwise preventing access to web content as a matter of security policy) may be viewed by some organizations as a natural extension of historical telephony controls that aimed to block people within an organizations from incurring toll charges.
...
All technical approaches to DNS blocking, and even more so attempts to circumvent the blocking, will have some impact on the security and/or stability of users and applications, and on the coherency or universal resolvability of the global namespace.
Kulturdepartementet roter til teknologien:
✎ Som eksempel på legitime tredjepartsinteresser ved forføyninger om blokkering av nettsted med ulovlig innhold, kan nevnes at også tilgangen til lovlig innhold vil kunne rammes av den samme forføyning.
Og om DNS- blokkering:
✎ Kostnadene og byrden som påføres internettilbyderne (etablering av infrastruktur for blokkering samt selve blokkeringen) ved den blokkeringsteknikken som vurderes må da inngå i proporsjonalitetsvurderingen som må foretas før blokkering eventuelt pålegges, se punkt 3.2.5.
Et eksempel på DNS-blokkering/-manipulering er Kripos ́ barnepornofilter (CSAADF - Child Sexual Abuse Anti Distribution Filter). (Noe som er høyst kontroversielt i Europa, teknologisk problematisk, og tjener ikke barna. Men dette er ikke tema her.)
DNS-blokkering/-manipulering er den enkleste og minst ressurskrevende form for teknisk blokkering hvis man ønsker å forhindre tilgang til bestemte tjenere på Internett.
Siden det er vanlig at mange nettsteder deler IP-adresse, vil IP-blokkering gi et langt større problem med ”falske positive” enn DNS-blokkering. I tillegg er IP-adresser mer flyktige enn DNS-adresser slik at det er mer arbeidskrevende å vedlikeholde et filter basert på IP-blokkering.
Et tanke-eksperiment:
En butikk i et shoppingsenter selger bøker, musikk, videoer, spill, aviser, blader, osv. Blant vareutvalget er der også et blad med innhold som er produsert ulovlig i henhold til åndsverkloven.
Departementet for Innovativ-Shopping utleder potensielle løsninger:
- En stenger shoppingsenteret. Tross alt finnes andre shoppingsentre.
- En stenger butikken. Trenger en egentlig dette vareutvalget?
- En ber kundene identifisere seg med biometrisk ID, ved inngangen til shoppingsenteret.
- Kundene som forlater shoppingsenteret må registrere alle sine varer og innhold i vesker.
- En sperrer E18 da veien fører til den aktuelle butikken. Vei-blokking har vist seg effektivt.
Når krenkelsene stadig gjentas og/eller er grove:
En må følge de prosedyrer en gjør ellers i hverdagen.
Massiv overvåking og kontroll av borgerne er ikke en akseptabel løsning. Det eneste en oppnår er massiv politikerforakt og tillitsbrudd mellom borger og stat.
Det er rett og slett ikke mulig å fikse teknologi ved hjelp av loven.
Det er også svært vanskelig å forklare barn om digitale rettigheter.
(Ideelt hadde det vært greit om underholdningsindustrien ble kastet ut av internet, inntil de finner løsninger som kan fungere i det digitale landskapet av kreativitet og innovasjon.)
Men det gjør det ikke enklere at også voksne har forskjellige oppfatninger om hvordan dette bør fungere. Ikke minst er det bekymringsverdig at politiet sammen med underholdningsindustrien har en annen virkelighetsoppfattelse enn jurist og departementet har - om samme tema.
Undersøkelsen er foretatt av Forbrukerrådet, oppdatert i 2010
(klikk på tabellen ovenfor, for større utgave)
(tillatelse til gjengivelsen er innhentet fra Forbrukerrådet)
Likevel er der altså (mere eller mindre) gråsoner som kan være uklare... for mange.
Med tanke på hvem som blir satt til å behandle slike klagesaker, så er dette høyst betenkelig... Derfor er det hensiktsmessig å luke ut de som mere eller mindre uvitende har gjort noe dumt, ikke minst for mindreårige...
Og det er ikke underholdningsindustrien som skal operere som politi på nettet!
"Whereas intellectual property is important to society and must be protected, it should not be placed above individuals' fundamental rights to privacy and data protection [and other rights such as presumption of innocence, effective judicial protection and freedom of expression]. A right balance ... should be ensured."
--European Data Protection Supervisor, Peter Hustinx--
EU law precludes the imposition of an injunction by a national court which requires an internet service provider to install a filtering system with a view to preventing the illegal downloading of files 24.11.2011
