Storing IP addresses assigned to users?

From CASE OF BIG BROTHER WATCH AND OTHERS v. THE UNITED KINGDOM

 240.  However, in La Quadrature du Net and Others the CJEU confirmed that while the Directive on privacy and electronic communications, read in light of the Charter, precluded legislative measures which provided for the general and indiscriminate retention of traffic and location data, where a Member State was facing a serious threat to national security that proved to be genuine and present or foreseeable, it did not preclude legislative measures requiring service providers to retain, generally and indiscriminately, traffic and location data for a period limited to what was strictly necessary, but which could be extended if the threat persisted. 

For the purposes of combating serious crime and preventing serious threats to public security, a Member State could also provide – if it was limited in time to what was strictly necessary – for the targeted retention of traffic and location data, on the basis of objective and non-discriminatory factors according to the categories of person concerned or using a geographical criterion, or of IP addresses assigned to the source of an Internet connection. 

It was also open to a Member State to carry out a general and indiscriminate retention of data relating to the civil identity of users of means of electronic communication, without the retention being subject to a specific time limit.

http://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-210077

Algoritmer og søkemotor

Gjest:    Skrevet av ThAOSteen (Finn ham på Twitter her)

Kommentarer til artikkel:

https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/vAwd0l/microsofts-algoritmer-skal-ha-oss-til-aa-se-seksualisert-innhold

La meg først begynne med ordet algoritme. Et godt norsk ord for algoritme er “oppskrift”. Det finnes dårlige oppskrifter og gode oppskrifter. Og vi vurderer de som gode eller dårlige basert på hvordan resultatet blir ut fra hva du er lovet. Det finnes dårlige algoritmer og det finnes gode algoritmer. Ikke naive, dumme eller farlige. Dette er følelser som kommer fra den som ser resultatet av algoritmene, altså, subjektivt. Algoritmer må vi se på objektivt. De gjør enten det de skal gjøre, eller så gjør de ikke det.

Algoritmene produserer resultat basert på inngangsverdier. Det som kommer inn som data, er med på å produsere resultatet. Når Brandtzæg klager på algoritmer, så er det egentlig inngangsverdiene han klager på. Og inngangsverdier er laget av meg og deg. Det er vi som søker etter seksualisert innhold. At Bing kommer med forslag på hva du kanskje søker etter, er altså resultat av en velfungerende algoritme, som har inngangsverdier laget av de som benytter søkemotoren. Brandtzæg sier at algoritmene er naive, dumme eller farlige. De er ikke det, det er det vi mennesker som er.

Brandtzæg sier selv at han har fått utprøvd Bing på flere maskiner (som er rene) og på flere nettverk, så han er også klar over at det er flere ting enn bare søkeresultat fra tidligere som kan være med på å påvirke hva som kommer opp. Ting som SEO (Search-engine optimization), betalt plassering, nettverkstopologi (land, m.m.) og tilbakemelding fra brukere.

Når Bing endrer på resultatene, så kaller Brandtzæg det å rydde opp, men han burde jo si at datasettet som algoritmene benytter har blitt manipulert, og ikke lenger reflekterer hva algoritmene har generert av data. En slik direkte manipulering av databaser krever manpower, ettersom det ikke er algoritmestyrt, og det er ressurskrevende. Jo mer akseptabelt det blir å gjøre slike direkte redigeringer i resultatene, jo mer ressurser kreves det, og kun store aktører vil da til slutt klare å holde alt oppdatert. En ny aktør kan risikere å bruke all sin tid på å lage unntak, og ikke på å forbedre søkemotorens algoritmer.

Vi må få vite hvordan algoritmene fungerer, sier Brandtzæg. Jeg er enig, men det er ikke min og din bruk som er den største trusselen mot relevante søkeresultat. Datasettene er ofte manipulert av SEO, og det finnes folk hvis jobb er nettopp å optimalisere plassering av søkeord på nettsteder slik at det kommer høyere opp på resultatlisten.

Ironien i at Brandtzæg vil ha algoritmer med “sunn fornuft” i stedet for algoritmer basert på statistikk er jo ikke helt tapt på meg heller. Det fører jo til det stikk motsatte av hva han påstår han ønsker å se. Det er veldig sjeldent vi ser to mennesker være enig om hva som er “sunn fornuft”. 

Et eksempel ( https://gizmodo.com/why-cant-this-soap-dispenser-identify-dark-skin-1797931773 ) kan jo være selskapet som solgte såpedispensere, og brukte “sunn fornuft” for å finne ut om noen hadde henda under, og testet bare med hvite hender. Så snart en med svarte hender kom, så ga ikke såpedispenseren såpe. Dårlig algoritme eller dårlig datasett? Begge deler.

Det var svar på hva jeg mener er feil med konklusjonen til innlegget. Nå må vi se på metodikk. Metodikken var å prøve seg frem på “rene” maskiner på forskjellige nettverk. Tanken på “ren” maskin er god, men det er jo ganske irrelevant. De færreste av oss har “rene” maskiner etter den første uken. Da har søkemotorer vi benytter samlet all den informasjon om oss den trenger for å finne ut hva vi liker å se på. Det er en mye mer relevant øvelse å hva søkeresultater du får på en maskin som kjenner deg godt. Hvis du har liten interesse i seksualisert innhold, men du fortsetter å få massevis av treff på seksualisert innhold, så er det større problem, enn om du har den interessen.

Det er altså lite interessant å se hva som kommer opp i hurtigfeltet, slik som Brandtzæg fokuserer på. Det er mye viktigere å se hva som kommer opp i de faktiske søkeresultatene. Ett av eksemplene til Brandtzæg er “Gutter”, som gir forslaget “Gutteromper”. Om du trykker på resultatet av søket, så får du opp treff som treningsstudioer, stock photos, folk som diskuterer om de foretrekker gutter eller jenters rumper, strikkeoppskrifter, Ikkepedia, folk som diskuterer homofili, anmeldelse av bøker, osv. Ikke noe som vi burde gi noen stor grunn til å diskutere Bing sin makt som søkemotor.

Bing har også gitt brukere muligheten til å unngå diverse innhold. Et kjapt søk viser oss at Bing har noe som kalles “SafeSearch”, som vil fjerne adult content og lignende. ( Block adult content with SafeSearch (microsoft.com) ). 

Helt til slutt, overskriften er en påstand om at Microsoft skal ha oss til å se seksualisert innhold. Jeg har ikke sett noen som helst bevis for denne påstanden i teksten til Brandtzæg, og heller ikke andre steder på nettet, og påstanden er i verste fall i kategorien konspirasjon.

Tilrettelagt innhenting - omgåelse av kryptering? (TI aka DGF)

Vedr, Prop.80 L Tilrettelegging av grenseoverskridende kommunikasjon

"I Prop. 80L §7 legges det opp til muligheter for at e-tjenesten kan aksessere all trafikk som ikke er ende-til-ende kryptert. Potensielt også avlesing av ende-til-ende trafikk, avhengig av forskrifter vedr. tilrettelegging.

Jeg vet ikke om det er intensjon å utnytte mulighetene lovreguleringen her åpner for, men jeg antar at mange av Stortingets medlemmer ikke er bevisst at dette faktisk er konsekvensen.

Generelt er tilretteleggelse og tilgang til ukrypterte data uklart og kan fremstå som altomfattende.

Lovforslaget (§ 7-2 e) har en tvetydig tekst som, i realiteten, tillater bakdør til kryptering, inklusive potensiell aksess til ende-til-ende kryptering.

Mange høringsbesvarelser fra 2018 påpekte at dette måtte spesifiseres entydig, og da som "tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering (for kabel mot grensekryssende kommunikasjon).

I Prop. 80L kan en lese følgende:

"Departementet mener at en tilbyder som har tilgang til en utvalgt kommunikasjonsstrøm i klar tekst, det vil si i ukryptert form, bør plikte å speile informasjonen ukryptert. Tilbyder skal dermed ikke selv legge på kryptering på kommunikasjons-strømmen før speiling. Siden tilbyderen har tilgang i klar tekst, mener departementet at det ikke er naturlig å karakterisere dette som støtte til omgåelse av kryptering"

Å pålegge en tilbyder å speile data slik det begrunnes her, er en omgåelse av kryptering (en bakdør), og svært forskjellig fra Lysne's "tilgang til datastrømmer før L2-linkkryptering". (L2 linkkryptering er en teknologinøytral betegnelse) .

Departementet sier også 

"... departementet mener at det samme må gjelde kryptering som fyller samme funksjon som linkkryptering, men uten å være knyttet til linknivået... som kan innebære  kryptering på andre nivåer enn linknivået."

En nett-/tjeneste-tilbyder kontrollerer bl.a. virtuelle private nettverk (VPN), WiFi, WAN, osv. og diverse tjenester som er vitale for business over internet, og hvor kryptering på “andre nivåer” er essensielt for integritet og sikkerhet.

L2-linkkryptering legges utenpå all annen kryptering, og det er kun dette ytterste skallet med kryptering som Lysne anbefalte tilgang til, mens departementet vil ha aksess også til “andre nivåer” i nettet.

Oppsummert:

“tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering" er teknologisk entydig. 
Mens § 7-2 e) 
“tilgang til kommunikasjon uten hinder av linkkryptering eller tilsvarende kryptering som tilbyder kontrollerer" i praksis lovfester aksess til bakdør. At dette ikke skal “forringe” en tjeneste, er høyst kontroversielt.

Tvetydighet og den uspesifisert tilretteleggingsplikten i § 7-2 sammen med § 7-3 åpner potensielt også for bakdør til ende-til-ende kommunikasjon og betyr i prinsippet lovfestet fri tilgang til dataavlesing og avlytting m.m.

En merknad er at det er samme instans, dvs. samme departement som, under konfidensialitet, definerer metode for tilrettelegging, lager forskriftene og som er klageinstans.

Dette som foreslås, fremstår, rent datateknisk, som full tilretteleggelse av infrastruktur for masseovervåking, avlesing og avlytting av landets borgere, deres digitale aktiviteter og private kommunikasjon. 

Lovgiverne bør reflektere særdeles nøye og være seg bevisst den lovteksten de nå fremmer. 


Et velkjent sitat fra European Court of Human Rights:

"A system of secret surveillance for the protection of national security may undermine or even destroy democracy, under the cloak of defending it”

For utdypende forklaringer, juridisk, politiske og teknisk kompleksitet, bør en se til tilsvarende omgåelse av kryptering vedr. UK:

Deciphering the European Encryption Debate: United Kingdom  https://na-production.s3.amazonaws.com/documents/Transatlantic_Encryption_UK__Final.pdf

UK's new Snoopers' Charter just passed an encryption backdoor law by the backdoorhttps://www.theregister.com/2016/11/30/investigatory_powers_act_backdoors

Smittevern-App'er - Europa

Tidlig mars skriver Dagbladet  om en rekke fellestrekk mellom Norges og Kinas jakt på de corona-smittedes omgangskrets. UD fikk dokumentene, datert 28.januar, fra Kina.

Over hele Europa har land etter land, med få unntak, utviklet mere eller mindre tilsvarende app'er.

Norske varianten Smittestopp ble vurdert av Danmark, som fant løsningen å være svært intrusiv.
European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) har samlet informasjon om alle smittevern app'ene i en rapport. Her vises også en vurdering av den løsningen Danmark valgte bort, dvs. norske SmitteStopp. Riktignok uten GPS lokasjonsdata i denne tabellen.  (klikk på bildet for større utgave).
En kan også merke seg at få land har adoptert Kina's funksjonalitet: overvåke om karantenebestemmelser overholdes. Eller, som FHI omtaler dette: "monitorere hvordan politikk endrer folks bevegelsesmønster"

FRA's rapport inneholder oversikt over alle de landene som hadde oppgitt data da rapporten ble skrevet.
Rapporten beskriver en rekke frihetsbegrensende tiltak over hele Europa, og er verdt å lese.






Referense:

Coronavirus pandemic in the EU – Fundamental Rights implications:
with a focus on contact-tracing apps

Smittevern-App'ers "functional creep" - Covid-19 Analytica

Norge har jobbet sammen med Oxford/UK og NHS - fortalte både FHI og Simula til media.
Ideene til Smittestopp er hentet derfra.

Så hva var tankene bak UK's løsninger?

Cambridge Analytica har alle hørt om. Kanskje også de fleste har hørt om "slektningen" Palantir.

Dette er noe som appelerer til alle de som mener det er helt greit å overvåke befolkningens "behavior", og da gjerne yrkesgrupper som ser "nytte" av slikt.
Muligens også Simula/FHI (men dette må de selv svare for, ved å dokumentere sin tiltenkte forskning)

Det sivile samfunnet, derimot, vil oftest finne slikt intrusivt (og følgelig har vi lovreguleringer...).

Lenkene under er høyst leveverdige for de som ikke allerede forstår temaet:

For Covid-app-backend-løsning:
NHS/UK har publisert hva de bruker i backend
https://healthtech.blog.gov.uk/2020/03/28/the-power-of-data-in-a-pandemic/

NYT skrev om dette førut:
https://www.nytimes.com/2020/03/19/us/coronavirus-location-tracking.html

Og NYT har også en link til et mere spesifikt document:
https://int.nyt.com/data/documenthelper/6825-coronavirus-app-proposal-UK/76650ed3f249bf888f1e/optimized/full.pdf#page=1


Franske avisen LeMonde omtaler disse app'ene som Covid-19 Analytica.


European Union Agency for Fundamental Rights  om diverse korona-tiltak (apper inkludert) innen EU. https://fra.europa.eu/en/publication/2020/covid19-rights-impact-may-1#TabPubStudies

Smittevern_App'er -- del I

(oppdatert 19.april)
Se til Asia. Kina, Korea eller var det Singapore. I Asia har myndighetene håndtert viruset via en app.
Dette har imponert vestlige myndigheter. Singapore klarte jo dette med en app som t.o.m. var frivillig. Det nevnes ikke med et ord at kun en liten andel (nå hele ~11%) av befolkningen har installert denne app'en. (Singapore's "Tracetogether" er personvernvennlig (foreløbig) og også open sourced.)

De siste månedene har flere land ønsket seg tilsvarende teknologiske løsninger. Moduler er tilgjengelig som åpen kildekode, til fri bruk for enhver. Det er ikke nødvendig å finne opp hjulet hver gang...

I Europa har fagmiljøer fra flere land gått sammen for å utvikle moduler som løser dette på en personvernvennlig måte, i tråd med EU's GDPR (General Data Protection Regulation  2016/679).  Det europeiske initiativet, "Pan-European Privacy-Preserving Proximity Tracing" (PEPP-PT) setter standard for teknologisk varsling vedrørende smittevern i Europa - og identifiserer også smittekjeder som krysser landegrenser.
I denne modellen lagres krypterte data lokalt på mobilen, og ingen identifiserbare ID'er, telefonnummer, personnummer, mac-adresser, e.l. er brukt. ID'en er dynamisk og endres hvert tidsintervall.

Prosjektet startet slik som beskrevet ovenfor.
Imidlertid har medlemmer fra den originale paraplyorganisasjonen (PEPP-PT)  dannet  DP3T (Decentralised Privacy-Preserving Proximity Tracing), og har publisert protokoller og kode
(se deres websider  https://dpppt.org)

I Norge har en sett til UK og drømt opp en potensiell løsning hvor en tenker å lagre geografiske lokasjonsdata for hvert skritt individet tar, og akkumulere dette hvert minutt. Disse dataene sendes (hver time) til en sentral server hvor data lagres i en skybasert løsning (Microsoft). Hver bruker har en statisk ID som er bundet mot bl.a. telefonnummer.
En tenker seg her at data lagret sentralt skal nyttes i sanntid for å overvåke borgernes adferd, og derved kunne vurdere hvorvidt forskjellige påbud og regelsett blir respektert og har tiltenkt virkning.  Sosial kontroll oppgis som ett av målene med løsningen. Data vil bli "anonymisert" (statisk ID) etter et tidsintervall, og lagret for forskning og analyser.
Løsningen er særdeles intrusiv og bryter med personvernlovgivning. Derfor har en innført en hastelov som tillater masseovervåking gitt at app'en (SmitteStopp) nyttes frivillig.(*)


Der finnes et antall andre løsninger, men her tar jeg kun ytterpunktene i den vestlige sfæren, og viser de største forskjellene mellom disse to ytterpunktene. (**)
(klikk på tabellen under for større utgave)

(*) Om noe er ment å være "frivillig" så kan en ikke samtidig antyde valg mellom å la seg overvåke eller å bli fratatt andre friheter. En kan heller ikke appellere til altruisme.
Denne norske varianten er heller ikke "strikt nødvendig" for smittesporing da langt mindre intrusive løsninger finnes.
(Også EU's "unntaksregler" for smittesporing sier at den minst intrusive metoden skal velges)

(**) Med forbehold om at det som er skrevet om eller oppgitt vedrørende SmitteStopp fortsatt er tilfelle.

(Smittevern-App'er - Del II - Europa
Del IV: Covid-19 Analytica 

Besvarelse av "Høring - Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten" ("Digitalt GrenseForsvar")

Digitlt Grenseforsvar - Tilrettelagt Innhenting

Forslag til ny lov om Etterretningstjenesten , høringsnotat her

Besvarelsen i sin helhet i PDF-formart

Disruptiv teknologi for Disruptiv demokrati

Det har vært mange advarsler mot bruk av kinesisk teknologi.
Det har også vært advarsler mot tett forskningssamarbeide med dette landet.

E24 har en artikkel (14.jan.2019) om potensielle konflikter når teleselskapene kjøper utstyr til 5G-utbyggingen. Advarselen angår infrastruktur generelt.
Enkelte peker mot at Kina har poeng fordi det er amerikanske selskaper og amerikanske myndigheter som har blitt avslørt via dokumentasjonen som Snowden avslørte.

Alt dette ovenfor er tilfelle.
En må stoppe opp og reflektere over hva en begir seg ut på, og hva det, i ytterste konsekvens, kan implisere.
Den avgjørelsen er det de regjerende politikere som må ta stilling til.

Enten overvåkningen er innebygget i kinesiske eller vestlig teknologi, så bør en, ikke minst, reflektere over hva dette gjør med det sivile samfunnet, over tid. For dette har konsekvenser.

Kinas The Great Firewall inspirerte vestlige myndigheter mot tanken om teknisk implementert kontroll av elektronisk kommunikasjon og kommunikasjonens innhold.
Kina stoppet heller ikke der. Neste steg var profiling av borgerne og sterk sosial kontroll - fordi det er teknisk mulig.

I siste rapport fra organisasjonen Freedomhouse, med tittel Freedom on the Net med undertittel The Rise of Digital Authoritarianism kan en lese om negative utfordringer for demokratier verden over.

Regjeringer styrker kontroll med borgernes data bl.a. under påskudd av "fake news",
for å undertrykke dissidenter, underminerer tillit til internet - og - eroderer viktig fundament for et demokrati.

Myndigheter krever også kontroll over personlige, private data.

Kina trener og underviser andre lands myndigheter i hvordan en kan nytte teknologi for å kontrollere landets borgere. Teknologien appelerer til myndigheter verden over.

Mens mange strever for å forstå den digitale tidsalderen, så eksporterer Kina sine modeller for
sensur, overvåking og kontroll både innenfor og utenfor The Great Firewall.

Slik bruker en teknologi for å forvitre demokrati.


Déjà-vu?

Mange vet at statlige myndigheter soper opp private data.
Men kanskje omfanget er mindre kjent for svært mange...


Relaterte lenker:
PST: : – Problematisk om Huawei får bygge ut 5G-nett i Norge, 

Lovdata og domsavgjørelser

Det verserer flere varianter av oppfatninger ang. Lovdata.
En av disse er at det er et offentlig (statlig) organ - med forpliktelser av å publsere rettsavgjørelser
ref. eksempelvis "Stiftelsen Lovdata synes å opptre som en stat i staten, med manglende forståelse for sin rolle og sitt ansvar."
http://www.blv.no/meninger/leder/offentlig-informasjon-for-de-pengesterke-1.2394363

Lovdata er en privat stiftelse.
Iflg. historikken bak Lovdata, så ble denne forretningsmodellen begrunnet slik":

"Interestingly, Lovdata was formed as an independent nonprofit entity outside of the government. At the time, it was felt that an independent organization could operate more efficiently and impartially than a government agency might. There was also concern about commercialization and monopolization should a for profit organization become involved. The foundation model was chosen because it would be difficult to close down or sell under Norwegian foundation law."

Dette fant jeg fra "LLRX - Law and Technology Resources for Legal Professionals" i en rapport med tittel
"Features – Online Legal Information in Denmark, Norway, and Sweden".
Der fremkommer det også at domstol.no er regjeringens gateway til domstolene og deres informasjon
[link: https://www.llrx.com/2001/04/features-online-legal-information-in-denmark-norway-and-sweden/]

I stiftelsen/Lovdatas vedtekter finner en også følgende:

"§ 11. Lovdata har plikt til å vedlikeholde en database over lover. Databasen skal stilles til disposisjon for Lovsamlingsfondet til bruk for trykking og utgivelse av en samling av Norges Lover, uten at det kan kreves vederlag for arbeidet med den opprinnelige registrering av 1979-utgaven av Norges Lover. Slikt vederlag kan heller ikke kreves når Lovdata stiller databasen til disposisjon for staten."

[ref. https://lovdata.no/info/vedtekter_for_stiftelsen_lovdata]

Mens jeg jobbet for DEC i Oslo (ca. 1988), var jeg ved ett høve på kontoret til Jon Bing. Han hadde mye å fortelle fra hva som allerede var gjordt og hva han videre tenkte - og selvsagt også mange spørsmål og tanker om fremtidens teknologiske løsninger. Følgelig visste jeg at han var initiativtaker til Lovdata.
(Noe også Lovdata krediterer ham for https://lovdata.no/artikkel/jon_bing_er_dod/1381)


I dokumenter publisert av Jon Bing med tittel "Databaser fpr offentlige publikasjoner (DOP), 1987, ISBN 82-518-2549-0" diskuterer han
finansieringsmodeller for (generell) offentlige publiseringer. Pro et contra.
Han diskuterer også det vi gjerne kaller "value added services" og en rekke annet. Et interessant dokument (164 sider).
Lovdata PRO er en slik tjeneste da det er et verktøy utviklet spesielt for justisfaget/jurister.
Jeg fant også en henvisning til Gyldendal Rettsdata - og ser at Lovdata har minst en konkurrent.

Denne modellen, hvor offentlige data nyttes for å tilby betalte tilleggstjenester er stadig økende i Europa, dette er ikke unikt for Norge.



Dette sagt, jeg mener, som mange andre, at rettsavgjørelser bør foreligge fritt tilgjengelig for publikum.
Jeg mener dette er viktig for rettssikkerheten - rettsikkerheten til den som dømmes.
Publikum må kunne ettergå en domsavgjørelse - en må kunne danne seg et grunnlag for å kunne vurdere om en dom er rettferdig etter de rettsbegreper en selv har. Dette mener jeg er svært viktig - også for egen forståelse.

Det er tilsvarende viktig å kunne ha aksess til "meningene bak loven" - hva var lovens intensjon.
(muligens finner en dette her https://www.regjeringen.no/no/dokument/lover_regler/tolkningsuttalelser/id441575/).


Jeg leser fra en Tweet forfattet av Håkon Wium Lie at  Anine Kierulf ber om politisk inngripen i spørsmålet om borgerne skal ha fri tilgang til rettsavgjørelser.
[ref. https://twitter.com/wiumlie/status/1008066528074436609].
Hun skriver "jeg skulle ønske at dette var et spørsmal som våre politikere og statsmakter tok ansvaret for..."
Og det er der ansvaret ligger - hos Regjering og Storting. (og ikke hos en privat, selvfinansierende stiftelse).

Kan vi håpe at Regjering og/eller Stortinget våkner opp?
Dette er deres ansvar, inklusive finansieringen.

Human Rights, Europe - on Privacy (and more)

The Commissioner for human rights, Council of Europe, writes in its yearly report, dated January 2018

From the Foreword

In the introduction to last year’s annual report, I claimed that 2016 would be remembered as a turning point for human rights protection in Europe. In a positive scenario, 2016 would be remembered as the year we hit bottom and began to bounce back. In a darker scenario, it would mark the beginning of the end of the post-war human rights system. Needless to say, there were few signs of an upturn in 2017.

On Counter-terrorism and human rights protection

The  Commissioner  reiterated  these  concerns  in  a  series  of  statements.
On  the  occasion  of  the  Data Protection Day and the anniversary of Convention 108 on Personal Data Protection which took place on 27  January,  the  Commissioner  published  a  statement  stressing  that
mass  surveillance  is  a  threat  to individual rights to privacy and data protection.
He insisted on the need for safeguards against abuse to prevent counter-terrorism measures from undermining democracy under the guise of defending it. 

On 15 September,   the   Commissioner   participated   and   made   the   concluding   observations   in   the   Third Conference  of  the  Independent  Police  Complaint  Authorities’  Network  (IPCAN)  in  Strasbourg.   

The Commissioner  expressed  his  concern  that  one  of  the  major  reactions  by  states  to  terrorist  attacks  has been  to  adopt  laws  on  surveillance  which  raise  serious  issues  of  compatibility  with  human  rights standards. 
The Commissioner was also worried by the tendency in certain states to normalise emergency measures  by  embedding  them  in  ordinary  legislation.

He  underlined  that  all  instances  of  misconduct  by police   forces   are   corrosive   of   the   public   trust   and   stressed   that   independent   police   complaint mechanisms,  like  the  members  of  IPCAN,  can  play  a  vital  role  in  upholding  the  rule  of  law  and  human rights standards.
The Commissioner stated that in this age of terrorism such safeguards are necessary to
prevent deterioration in the quality of democracies while fighting terrorism.

..... and lots more related to human rights issues and abuses cross Europe.

Recommended reading:
The Annual activity report 2017 from the Council of Europe Commissioner for Human Rights is available from Coe website

Lagring av IP-adresser

Jeg leser at justisministeren vil lagre befolkningens IP-adresser - og at dette er vedtatt på partiets landsmøte.

Justisministeren er imponert over UK's "Investigatory Powers Bill", mere kjent som "snoopers charter", som gir "unprecedented surveillance power" til staten.

At dette er kjent ulovlig (av European Court of Justice  21.des.2016) ser ikke ut til å ha nådd ministeren eller det politiske landsmøtet ( - ei heller sjefs-cowboy'en i Kripos, iflg. samme artikkel.)

"På samme måte som at alle personer som bruker en telefon kan identifiseres med et telefonnummer, bør alle som er på internett kunne identifiseres gjennom en IP-adresse, sier Amundsen.......osv."

Ingen personer kan identifiseres med et telefonnummer. Derimot kan en teleoperatør identifisere hvilket abonnement som benyttes, dersom denne telefonen (som nyttes) har kjøpt teletjenesten hos denne operatøren. Men det er rimelig enkelt å nytte en telefon uten å gi fra seg "avsenderadressen".


For IP-adresser er det langt mere komplisert enn politikeren hevder.
Om en skal få til noe i nærheten av å kunne dra en analog med telefonnummer (i denne gitte konteksten) må en rulle ut IPv6-teknologi. Først da kan en få faste IP-adresser (for mobiler, PCer, etc.).
Og først da gir det mening å snakke om å "lagre IP-adresser".

Om en ikke oppgraderer nettet til nyere teknologi (IPv6) -  må en leve med at det gamle IPv4-adressefeltet er brukt opp.

I praksis betyr dette at mange personer vil ha samme IP-adresse - samtidig. Opptil flere tusen brukere kan dele samme IP-adresse innen samme nettverk (Dette avhenger av brukermassen og antall IP-adresser tilgjengelig for den gitte nettleverandøren.).

Mange telekom-selskaper utsetter ny teknologi og nytter "CGN" (Carrier-grade NAT). Dessverre - for dette er ingen god løsning, mildt sagt.


Ei heller er CGN god løsning for de som skal etterforske kriminalitet.

Situasjonen er ikke så overforenklet som justisministeren hevder. For det er ikke slik at "en IP-adresse tilhører en bruker på et gitt tidspunkt".

Dette er (noen av) problemene som en møter:

IP-adresse er ofte ferskvare. Dvs. en IP-adresse mister sin relevans under lagring.

Det er ikke gitt at en IP-adresse vil gi noe som helst av verdi.
Fordi:
I forbindelse med at IPv4-adresseområdet er "brukt opp" så har en utviklet nye metoder for å (ut)nytte IP-adresser (CGN).
I praksis betyr dette at en IP-adresse ikke lengre identifiserer et endepunkt. (Et endepunkt er det en leter etter, for å finne eksempelvis hvor data-transaksjoner har sin opprinnelse.) Metadata (IP-adresse, dato/tidsstempel, etc.) er kun en temporær identifikasjon, og da med gyldighet for det korte tidsrommet transaksjonen varer. 

Og om ikke dette er nok så kan en transaksjon skifte IP-adresse mens transaksjonen pågår. 

Teknologien er komplisert og Internets Security and Stability Advisory Committee har derfor publisert en egen rapport om endringene relatert semantikken for IP-adresser.)

I rapport sent 2016 skrev Europol at CGN er involvert i opp til 90% av tilfellene som etterforskes, og med dertil tilhørende problemer for å identifisere brukeren.


Problemet kan løses på to måter:

1) Politikernes metode: Overvåke absolutt alt (logge hva enhver bruker gjør, til ethvert tidspunkt, hvor de er, når, osv.)
For å kunne lagre IPv4-adresser mot en gitt bruker når CGN er brukt, må en lagre adskillig mye mere om brukeren enn hva eksempelvis DLD krevde. (Avh. av programvare må en linke sammen endepunktene også.)
Denne metoden er svært kostnadskrevende, både i pengeverdi og samfunnsverdi (den er svært intrusiv), teknologisk hypotetisk  - og - det bryter med flere lover (sier også European court of justice).

2) Faglige metode: Implementere IPv6, og fjerne NAT
Dette vil gi store besparelser for de som etterforsker kriminalitet som involverer IP-adresser - og - det krever ingen, absolutt ingen, lagring av brukernes aktiviteter.
I tillegg er det (IPv6) en nødvendig løsning for teknologi som allerede er få vei inn i samfunnet.
En burde ha startet dette for lengst - det er ikke gjordt over natta.

Personidentifikator

Finansdepartementet har fremmet forslag om ny personidentikator som skal erstatte nåværende fødselsnummer.
Dagens identifikasjonsnummer (fødselsnummer, 11 siffer) har begrensninger for fremtidig befolkningsvekst.

Den nye personindikatoren tenkes gjennomført over 10 år og skal ha kapasitet for 100+ år fremover.


Regjeringen skriver i høringsnotatet
Et av de absolutte kravene til en ny personidentifikator er at den skal oppfylle regelverk for personvern. Dagens personidentifikator er informasjonsbærende gjennom å inneholde informasjon om kjønn og fødselsdato.

Dette er også et godt utgangspunkt for tilrettelegging av fremtidig digitalisering, hvor både sikkerhet og personvern kan få fokus fra startfasen.
Stortinget har tidligere besluttet at digitale løsninger skal ha innebygget personvern. (se også Stortingsmelding 11 (2012–2013) Personvern – utsikter og utfordringar ).
Innebygget personvern må legges inn fra starten, dvs. at det er i design- og utviklingsfasen en bygger inn funksjonalitet som ivaretar personvernet.



En ny personindifikator bør være informasjonsløs.

Folkeregisteret inneholder mye data om individet, inklusive personindikator, kjønn og fødselsdato, tilgjengelig for de myndighetsfunksjoner som har legitimt behov for disse opplysningene.

At fødselsdato (og kjønn) "er allment tilgjengelige", er ikke begrunnelse for å inkludere denne informasjon i en unik personidentifikator.


Kjønnsløs indikator foreslås i høringsnotatet.
En kan anta at dette også blir lovpålagt i det tidsperspektivet ny personidentifikator har, og flere land har allerede innført et tredje kjønn. (ref.?)

Det foreslås at "kjønnsindikator i eksisterende personnummer  blir slått av" men at eksisterende personidentikator beholdes, mens nye tildelinger vil skje etter ny modell (side 17 i høringsforslaget).
Dette forklares ved at sifferet for kjønnsindikatoren ikke lengre skal anses å ha betydning ("brukere av personidentifikatoren ikke kan legge til grunn kjønnet"), men forblir uendret.
Da er ikke personidentikatoren kjønnsnøytralt for de med allerede eksisterende fødselsnummer.

Kjønn kan også endres underveis i livet, og oppdateres i Folkeregisteret. Kjønnindikator hentes fra Folkeregisteret når nødvendig, iflg. høringsforslaget.


Fødselsdato foreslås bevart, med begrunnelse at dette ikke er brudd på gjeldende regelverk for personvern.

Skattedirektoratet har lagt til grunn at fødselsnummeret er allment tilgjengelige, men peker på at det er utbredt oppfatning om at fødselsnummeret er hemmelig og dette alene kan gi adgang til andre opplysninger. Direktoratet understreket at fødselsnummeret kun skal anvendes som en identifikator og ikke for autentisering. Det innebærer at ved rett bruk skal det ikke kunne gis ut beskyttede opplysninger om personer ved kun å oppgi fødselsnummeret

Fødselsdato oppdateres i Folkeregisteret, og bør derfor hentes derfra, om legalt nødvendig.

Det fremgår at fødselsdato kan være vanskelig å fastslå for en del innvandrere/asylsøkere og/eller at fødselsdato blir fastsatt eller endret når (ny) dokumentasjon foreligger.
Om fødselsdato søkes fra Folkeregisteret vil en også slippe å måtte endre personidentifikator når fødsesdato endres.

Som eksempel for behov for fødselsdato nevnes at bank har behov for å vite om person er over 18år ved eventuell søknad/innvilging av lån.
Som ved kjønnsindikator kan det her søkes i Folkeregisteret etter "er personidentifikator over 18 år (Ja/Nei)".
En bør også legge inn slik funksjonalitet i en elektronisk ID (eID), hvor en kun gir minimalt med nødvendig opplysning.

Fødselsdato er overflødig informasjon i en unik personidentifikator


Digitalisering, elektronisk ID (eID) og sektorvis indifikator

Det er viktig å velge en personidentifikator som ivaretar behovet for personvern i den gitte konteksten denne indikatoren vil/kan bli brukt.
Da må en også vurdere hvordan dette skal håndteres ved eID. Ved ny personindifikator har en unik mulighet til å få en teknologisk moderne, personvennlig og skalerbar elektronisk e-identitet.

Regjeringens forslag vurderer innebygget personvern som en unødig kostnad og potensialet i den digitaliserte fremtiden vurderes ikke i høringsforslaget.
Kostnader samt at (deler av) finansnæringen har gammel (legacy) maskinpark fremmes som vektige argumenter mot personvern-vennlig, informasjonsløs personindifikator.


Et annet argument Regjeringen har mot innebygget personvern, er at det da blir vanskeligere å krysskople persondata fra forskjellige sektorer.
Men det er nettopp grunnet digitalisering at innebygget personvern (privacy by design) er vitalt. Både for å forhindre ukontrollert formålsutglidning ved krysskobling og for å ivareta individets personvern.



Dette skriver Skattedirektoratet:

Sektorvise identifikatorer innebærer at personer ikke har en felles personidentifikator, men flere ulike, avhengig av tjenesteområde. En person har f.eks. en identifikator for helsesektoren, en for politiet, en for kommunale tjenester osv. I Europa praktiseres denne løsningen av Østerrike.

....... 

Dette er en alternativ måte å organisere personinformasjon på, som noen vurderer bedre med hensyn til personvern. Sektorvis identifikator gjør det vanskeligere å sammenstille informasjon fra ulike virksomheter/sektorer og følgelig sette sammen flere opplysninger om enkeltpersoner. 

Denne modellen avvises med bakgrunn i innspill fra viktige primærinteressenter (referansegruppen).Det er store fordeler knyttet til den norske og skandinaviske modellen med å ha en primærnøkkel for kommunikasjon og samhandling mellom virksomheter på tvers av sektorer. Et felles fødselsnummer bidrar til effektivisering av offentlig forvaltning og øker mulighetene for å utvikle digitale tjenester bl.a. annet basert på offentlige grunndata.

En modell, hvor data om person (eller data akkumulert om person) krysskoples via en unik identitet, vil ikke gi nødvendig tillit til det offentlige's digitale løsninger.
(Digitale tjenester basert på offentlige grunndata har heller ikke behov for personidentifiserbare data)



Sikkerhet og personvern


Når en planlegger for de neste 100+ år, så må en ta nye, og mere fremtidsrettede hensyn enn de som forelå da en innførte fødselsnummer for papir-basert administrasjon. En må forebygge for både kjente og ukjente muligheter.

Eksempelvis, så vet vi at denne modellen ikke er digitalt bærekraftig, hverken for sikkerhet eller for personvern: (klikk for større bilde):

Elektronisk ID må kunne håndtere både anonymitet, psedonymer og/eller reell identitet for de tjenester en benytter sin eID mot, og ikke gi ut mere informasjon en strengt nødvendig for den gitte tjenesten.
En eID kan heller ikke knyttes mot en spesiell 3je-part (eksempelvis mobilleverandøren) om elektronisk ID skal kunne nyttes av alle norske borgere (i inn- og utland).


ENISA (European Union Agency for Network and Information Security) har utgitt noen retningslinjer for best praksis ved utarbeidelse av unike ID'er for personer da elektroniske ID-kort ble tatt i bruk i Europa (eID). Østerike er et av landene som har vært bevisst hvilken risiko eID medfører, mens "den norske modellen" henger etter de beste løsningene.

Et lite utvalg fra ENISA om risikoelementer en må skalere for:

This implies a set of risks to the privacy of the citizen, via the unwanted disclosure of personal information and its subsequent misuse.It is fundamentally important to address these risks, first and foremost because they represent a threat to the fundamental human rights of the citizen as enshrined in Article 8 of the European Convention on Human Rights [23], particularly in cases where card possession is compulsory or strongly encouraged by enabling compelling or even essential services. Another consideration for governments is that threats to privacy strongly demotivate citizens from using a scheme. This makes adequate privacy protection a sine qua non in countries where the ID card is optional, but even where its possession is compulsory, privacy risks will affect the card’s degree of usage and decrease its popularity, making enforcement of any obligations more difficult.For this reason, all existing and planned schemes already specify at least some privacy features to protect card holders against unwanted disclosure and abuse of personal information.

Risk
The main assets at risk in eID card scenarios are usually the personal information and anonymity of the citizen. Loss of these assets can put at risk secondary assets such as physical property, financial assets, reputation (e.g. in the case where the card is used for identity theft) and the right to be left alone (via spam etc...). 
Side-channel attach : information leaked through so-called side-channels to gain access to private data. This additional information could be the timing of signals, power consumption, or radiation. location tracking, behaviour tracking 

Privacy-respecting use of Unique Identifiers (UIDs): unique identifiers are strings which allow applications to distinguish between individual citizens (citizen-specific UID) or their identity cards (card-specific UID). A card-specific UID changes when a new card is issued to the citizen. Identifiers have to be used very carefully in order to avoid privacy risks. A well-designed UID scheme might offers more privacy than for example using a social security number or the combination of name and date of birth as UID. In general, the more a UID is linkable to useage in other transactions (using the card, or otherwise), the less privacy it offers. It is important to note that individual static data on the card, like a public key or even an encrypted data block has all the attributes of a UID if it is unique.  

Domain-specific UID (or sector-specific UID or sector-specific personal identifiers): The use of different identifiers in different application domains helps prevent merging databases. Domain-specific identifiers can be derived from (secret) identifiers held by a trusted central issuer. 

Selective Disclosure: A commonly accepted privacy principle is that data disclosed should be the minimum required for the stated purpose. For example, this is an axiom of EU data protection law ([23], Article 7). In order to respect this principle, the card should not disclose more information than has been asked for by the requesting application. For example if the requesting application only requires the name of the card holder, the card should not give access to the user’s address.  

Verify-only mode: a simple case of selective disclosure is verify-only mode where instead of disclosing the actual value of a field, a yes-no answer is given for whether a query is satisfied – e.g. whether age is greater than a certain value or a biometric matches (with a given probability) a certain template.  ....

Oppsummert: 
En ny personidentifikator bør være informasjonsløse (og ikke innholdsbærende).

En bør se på sammenhenger og interaksjonen mellom modernisering av Folkeregisteret, ny personidentifikator og fremtidig eID.

Tilgang til informasjon om person må begrenses til kun de/den myndighet som har reell behov for den gitte informasjon - og/eller kun til den eller de personen selv velger å dele slik informasjon med (ref. EU's lovgivning)

Referanser:

1) Finansdep - Høringsnotat -Forslag til ny personidentifikator  23/3/2017

2) Rapport fra Skattedirektoratet - Konseptvalgutredning - Ny personidentifikator i Folkeregisteret

3)Dovre Group / Transportøkonomisk institutt - Ny personidentifikator i Folkeregisteret- Rapport til Finansdepartementet

4) EU prosjekt FIDIS (hvor også Østerike deltok i prosjektarbeidet )

5) Comparing privacy in eID schemes,
U-Prove, Idemix, eID for Germany and France
Østerike's Borgerkort 

6) forslag om endring av Folkeregisteret september 2016: Regjeringen foreslår ny folkeregisterlov

7) ENISA Position Papers - Privacy Features of European eID Card Specifications 2009

8) Privacy-enhanced PKI tokens:
U-Prove (bought by MicroSoft)
Idemix (IBM) Identity Mixer

9) Fødselsdata er sensitive og bør være private ,   fra EFF 2009

Pornofilter - igjen

Innenfor visse miljøer blir de aldri ferdige med temaet "pornofiltrering". Dette tross at kunnskapen om dette er omfattende.
KrF terper fortsatt på dette ("Cameron foreslo/sa...").
Noe The Guardian skrev om noen år tilbake David Cameron's internet porn filter is the start of censorship creep
En gammel debatt KrF tilsynelatende aldri gir opp.

Men dette var ingen dum tanke, og absolutt noe som burde pålegges en del foreldre (de som ønsker filtrering) "Cameron to ensure parents are led through a filter process on all new computers "


Tilbakeblikk ca. 2012:
En rekke legitime nettsteder oppdaget tilfeldig at de var blitt blokkert fra mobiloperatører i UK. Legitime nettsteder som overhode ikke hadde noe å gjøre med porno, men som kanskje hadde ord som "sex" i teksten et sted på nettsiden. (Som franske La Quadrature og en rekke andre, tilsvarende tilfeldige).

Jeg har skrevet flere sider om "nettfiltrering" (Internet blokking, se nederst på siden),
men dette er fra Open Group:

Some MPs and religious groups are mounting a campaign to push 'default on' network level blocking on the UK Internet.[1] [2] There is now a public consultation considering this idea.

Email the conultation team now  

However well meaning, we know from our own research [3] what happens when ISPs put blocks on the Internet. Through accident or abuse, censorship leads to lots more content being blocked than originally intended.[4][5]
Sites will get blocked if they casually mention sex. Sexual health sites will get caught.[6] The websites of clubs and bars, personal blogs and community sites get filtered. Chat sites may be banned – because they might not be sufficiently “policed”. In short, if you’re small and independent, you will suffer.
Innovation and free speech are threatened by this clumsy website blocking. And the government is considering turning this on by default.[7] You may be presented with a list of ticked “filtered” categories, and have to untick them if you want to avoid the filtering.
And if this happens at the network, then future governments can easily extend what gets filtered without having to ask you. Mass censorship would be couple of clicks away.We need you to help fight back: email the consultation team now!

signed
Executive Director, Open Rights Group  

Et par år senere, i 2014 er 1 av 5 websider blokkert 
Problemet er så omfangsrikt at Open Rights Group's har utviklet verktøy for å kunne finne om ens websider er blokkert ( se https://www.blocked.org.uk/)

Notes

[1] MPs, see http://www.telegraph.co.uk/technology/internet/9230439/Labour-MPs-support-opt-in-system-for-online-porn-to-protect-children.html  
[2] See, for example, Premier Christian Media and their campaign at http://www.safetynet.org.uk  
[3] ORG's research 
[4] See Coadec  and [5] Computer World
[6] “Even when set at their least restrictive blocking configurations, filters block an average of about one in ten non-pornographic health sites resulting from searches on the terms “condoms,” “safe sex,” and “gay.”” – See no Evil: How Internet Filters Affect the Search for Online Health Information, Kaiser famiuly Foundation, p.8
[7] The Register


Internet blokking - Del I: Om sensur og filtrering av Internet
Internet blokking - Del II: Hva dette betyr for nettet
Internet blokking - Del III: Hva dette betyr for barn

Kontaktløse bankkort (NFC, Near field communication)

Da jeg mottok nytt bankkort/visa et par-tre år tilbake, hadde det NFC/kontaktløs.
Jeg kontaktet banken - jeg ikke hadde bedt om dette og ønsket heller ikke  å la meg spore via et bankkort som ville gi ut unødig informasjon om meg, inkludert til en hvilken som helst part som svipet nære nok kortet mitt (også uten at jeg bruker det for betaling).

Først forsøkte banken seg med at det var ikke mulig å få kort uten NFC.
Deretter forklarte de at det var Visa som pushet dette.
Men at det var jo opp til meg å la være å aktivisere NFC.
Tilslutt medgav banken at det dreide seg om å kunne akkumulere maksimalt info. om kundene.

Det ville ta lang tid å eventuelt kunne lage nytt kort uten NFC - sa banken. 
Jeg gav banken 1 uke, deretter ville jeg bytte bank.
Jeg postet også et brev til banken.

3 dager etter fikk jeg nytt kort - uten NFC.

Jeg vet ikke om folk er klar over at de selv er ansvarlig for potensielt misbruk (om noen tapper kortet). 
Og teoretisk er mulighetene høye.
Du må selv bevise at det ikke er du som har brukt ditt kontaktløse kort...


Iflg. en fransk artikkel kan et kort teoretisk tappes for opp til 999 999,99 $
(i flg. et studie http://korben.info/nouvelle-faille-securite-decouverte-les-cartes-bancaires-contact.html) 
Visa's kommentarer kan leses her: http://www.bbc.com/news/uk-england-tyne-29862080
Svært mange franske bankkunder har nektet å ta i bruk kontaktløst bankkort...

Nokia (som utviklet NFC) publiserte et studie sammen med London School of Economics (2011, Near Field Communications;
Privacy, Regulation & Business Models )
http://www.lse.ac.uk/management/research/research-initiatives/lse-tech/nokia-comms.aspx

Mitt tekniske vurdering av NFC/kontaktløst bankkort - er at det ikke er velegnet for bruk pr. nå.

Ang. å måtte kjøpe ny lommebok (som skjermer signalene fra NFC) for å beskytte mot kortsweeping, så er dette totalt forkastelig.
(Kortet gir fra seg info. også om det ikke tappes penger fra det.)


Nå, 2-3 år senere mottok jeg brev fra banken, hvor der står at da mitt kort fornyes nå så må jeg velge om jeg ønsker NFC/kontaktløst kort. Etter alle problemende banken har hatt så har de tydeligvis lært noe etter å ha sendt ut disse kortene til kunder som ikke har bedt om dette.
Jeg snakket med banksjefen, og banken var klar over (diverse) problemer vedr. sikkerhet...

Siden kontaktløs kort ikke trenger autorisering fra banken for transaksjoene så får en heller ikke effektivt blokkert stjålne kort. 

Og Europol rapporterte nylig (for 2016) at kontaktløse bakkort/RFC er et voksende problem i den kriminelle verden. Vanskelig å stoppe, vanskelig å etterforske - og volumet vokser....


Når jeg leser slikt som dette "Nå kan du snart betale med en selfie /NFC" så tenker jeg at bankene har særdeles lav troverdighet ang. sikkerhet...

Digitalt grenseforsvar - The Deep State

Innledning:

«Det er grunn til å anta at den tiltagende bruken av sterk kryptering vil fortsette. Dette vil påvirke den verdien E-tjenesten har av å kunne avlytte kommunikasjonen ved riksgrensen». (kilde: Lysne II) 

«Regjeringen ser det som en utfordring at den informasjonen som E-tjenesten har tilgang til allerede i dag, i stor grad har flyttet seg til andre kommunikasjonskanaler – nærmere bestemt fiberkabler – der tjenesten ikke har tilgang». (Kilde: Forsvarsministeren, NRK) 

"Tilgang med samspill med tjenestens øvrige kapabiliteter og data fra lokale sensorer, samt samarbeid med NSM, PST og den aktuelle virksomheten" (Kilde: Lysne-II) 

Lysne II rapporten beskriver "Digital grenseforsvar"

Regjeringen har publisert en beskrivelse hvordan funksjonaliteten er tenkt:
(Klikk på bildet for større utgave)

Bemerkninger:

Lysne II-rapporten skriver at E-tjenesten ikke har ønske om å drive masseovervåkning, men at en må likevel legge til grunn at det utstyret som eventuelt vil brukes til DGF, har teknologisk kapasitet til å gjøre nettopp dette.

Og ganske riktig så omtaler denne rapporten en infrastruktur og systemer for massiv overvåking av elektronisk kommunikasjon. Av alle borgerne som nytter internet.

Utover at statlig masseovervåking ønskes legalisert, så er mye uklart, og lite eller mangelfullt reflektert. Relevante problemstillinger er ikke diskutert og noe er også helt eller delvis selvmotsigende. Rapporten er datateknisk svak.

(Lysne presenterte selv at han ønsker debatt om dette, men såvidt jeg har klart å finne, er han ikke tilgjengelig for offentlig debatt via nettet.)


Skissen ovenfor er (sansynligvis) skissert for å gi en logisk oversikt over prosessen, mens i realiteten griper de skisserte punktene inn i hverandre.



Tilgang til utenlandsk kommunikasjon

Dette skal gjøres ved at nettilbyder pålegges å sende kopi av alle data som passerer kabelen til DGF. Formelle pålegg vil være et aktuelt middel dersom frivillig samarbeid ikke fører frem.
(En nettilbyder som "frivillig" kopierer kundenes datastrømmer til statlige myndigheter bør være vanskelig å oppdrive i et demokrati.)

DGF skal selv kunne plukke ut hvilke data de ønsker å behandle videre (eller komme tilbake til senere), og skal mellomlagre kopi av all data som går gjennom kablene.

Videre skal nettilbyder pålegges å kopiere datastrømmen ukryptert for lavere nivå, link-nivået.
(Link-nivået er nivået over den fysiske kabelen men under ruting-nivået, dvs. under IP-nivået. Enkelt sagt så er Ruting-/IP-nivået dataene/datapakkene som sendes over linja). 
At slike pålegg potensielt kan forhindre fremtidig utvikling av teknologi problematiseres ikke.

For kryptert kommunikasjon mellom brukere/bedrifter, eller det en kaller ende-til-ende kryptering, så foregår dette på nivåer over, og er uavhengig av nettleverandøren. Følgelig kan ikke Staten pålegge nettleverandøren dette via konsesjonsregler.

Hva som er mere interessant å merke seg, er at det er underliggende at DGF vil forsøke å knekke ende-til-ende kryptering, men at dette vil være unndratt offentligheten.

Krypterte data øker i volum. Og i hovedsak grunnet snoking.

I et bisetning bør nevnes at for (norske) digitale sertifikater (for kryptering, elektronisk signering, autorisering, autensitet), så vil myndighetene potensielt ha aksess til krypteringsnøkkelen (BankID og tilsvarende som aksepteres for autentisering innen offentlig virksomhet).
Generelt er denne muligheten høyst problematisk og det er heller ikke drøftet her (eller andre steder).

Vi innførte kryptert kommunikasjon for å sikkre transaksjoner - for å gjøre internet trygt tilgjengelig for business. Det tok nitidig innsats fra svært mange for å opparbeide tilliten som var nødvendig for dette.
At offentlige myndigheter mener det er en akseptabel sport å investere i, eller å tilrettelegge for, å ruinere tillit ved sikker kommunikasjon, er direkte uetisk.
Hva Snowden avslørte er datakriminalitet og overgrep i regi av statlige aktører er eksepsjonelt dårlig egnet som forbilde.

Formålsglidningen i mange retninger er allerede gitt...


Filtrering

Av den totale datamengden som kopieres skal det filtreres bort bl.a. kommunikasjon mellom norske borge i Norge. Dvs. dersom to norske borgere befinner seg fysisk i Norge så skal kommunikasjonen mellom disse filtreres bort.
Det høres tilforlatelig ut, men datapakkene på internett har ingen begreper om nasjonalitet. Datapakkene har heller ingen kjennskap til om kommunikasjonen er mellom klient og lege, advokat,  journalist  osv.
En kan filtrerer bort data som går til/fra norsk IP-adresse.  Men det er noe annet enn å filtrere bort kommunikasjon mellom norske borgere.
Bare å lese en norsk nettavise, eller å lese fra Stortingets nettsted vil resultere i trafikk som passerer nettet til DGF. Tilsvarende for de flese norske nettsteder og nettjenester.

Det er direkte meningsløst å skrive en kan filtrere og skjerme norsk-til-norsk kommunikasjon. Det meste en gjør vil gå via, eller vil aksessere,  dataservere utenfor Norge. Å snakke om "landegrenser" for Internet er teknologisk meningsløst.
Det er heller ikke gitt at de reelle IP-adressene for ende-til-ende kommunikasjon er kjent eller tilkjennegis via mellomlagring. (Dette er etterforskningsmyndigheter blitt informert om fra SSAC, Internets Security and Stability Advisory Committee.)

Filtrering er noe en gjør maskinelt. Som betyr at datastrømmer filtreres etter et (eller kombinasjoner av flere) regelsett, for så å gi data ut. Dette tar sekunder, ikke to uker.


Lagring
Korttidslageret skal være en offentlig sandkasse for å teste hvordan teknologien fungerer og opparbeide seg kunnskap om teknologi.  ("Finne hvor relevant trafikk går og hvordan tjenestene på nett et bygget opp, slik at DGF virker").
Jeg ville trodd at det måtte være et krav om at slik kunnskap allerede er opparbeidet innen en slipper noen til slike opgaver som her skisseres.

Videre skal en filtrere bort innholdsdata for å lagre metadata - men samtidig vil en nytte metadata hentet fra innhold i dataene, og denne selvmotsigelsen er ikke nevnt, langt mindre belyst.
Eksempelvis må en åpne mail og lese mailens innholdet for å finne om der er vedlegg av interesse, og for å finne om avsender kan antas å være i eller utenfor Norge. For mange mailtjenester vil slike data  (som viser brukerens IP-adresse eller gir informasjon relatert vedlegg) være fjernet eller kryptert, for å beskytte brukeren.


Metadata

Metadata beskrives som er teknisk informasjon om hvem som kommuniserer med hvem. Eksempelvis telefonnummer, e-postadresser, IP-adresser m.m.

Borgernes identiteter og kommunikasjonsnettverk via internett skal kartlegges (Punkt 6). Men først etter at domstolegodkjenning er gitt (punkt 5)

I praksis betyr dette å nytte analyseverktøy for å binde data til personer, og skissen indikerer også at det kombineres data fra andre kilder enn bare "grensekabelen". Dette er ytterst intrusive verktøy, og persondata selges fritt på markedet. Stater er blant kundene.
"Profiling" av personer og kartlegging av elektronisk nettverk vil fort omhandle 10-tusener personer bare i ett søk (mitt eget "nettverk" i modellen DGF fremmer er i alle fall 6-sifret).


Sanntidsovervåking

I Forsvarets egen presentasjon (tilgjengelig via nettTV fra Stortinget) sier Forsvaret at de ser gjerne av lovverket ikke blir detaljert, de ønsker heller å nytte forskrifter...

Det nevnes at Forsvaret kan komme til å ha nytte av overvåking i sann tid. (Dataene er jo allerede tilgjengelig via DGF).
Dekryptering i sann tid vil sterkt degradere den faktiske sikkerheten til selve kommunikasjonen.
Dette er rimelig teknisk, men er en alvorlig problemstilling som ikke diskuteres. (I prinsippet kan en si at det er ensbetydende med bortimot null sikkerhet - og uten at de involverte advares).


DGF beskriver en sterkt utvidet modell av datalagringsdirektivet. 

Ved massiv overvåking, profiling og diverse mere eller mindre "intelligente" analyseverktøy (som ikke er diskutert, langt mindre problematisert) skal staten, via millitær overvåking og teknologi, akkumulere og lagre profiler, døgnet rundt.


Det er en rekke flere ting som må diskuteres, og avslutningsvis skal jeg nevne et par (men der er flere)

1)For nasjonal sikkerhet, så er dette et farlig konsept.
- Det nevnes at Russland potensielt ønsker å påvirke valg. Det som bør nevnes er hvorvidt The Deep State selv kan manipulere valg, via (bruken av) den informasjonen de sitter på.
- Petraeus-skandalen, hvor en 4-stjernes general måtte gå av grunnet The Deep States snoking i hans ytterst private sfære.
- Det foreligger eksempler på utpressing av personer i betrodde eller utsatte posisjoner. I all hovedsak når dette aldri media.
- Det foreligger eksempler på industrispionasje av ytterst alvorlig karater (heller ikke stoff for media)

2) Konseptet DGF er et massivt overvåkingskonsept for etterretning.
- Det kan ikke fremstilles som egnet konsept for å hindre kriminalitet eller terror.
Eksempelvis er det direkte useriøst å nevne terror i Paris som eksempel på nødvendigheten av DGF
- Det beskytter heller ikke for datasikkerhet
- Målrettet mail med malware har en helt andre metoder for å forhindre, eksempelvis datasikkerhet, sikker konfigurering og implementering av hvordan mail håndteres i en organisasjon.
- Dette vil heller ikke beskytte mot generell datakriminalitet eller datainnbrudd.
- Og ikke minst, dette er et alvorlig brudd både på Grunnloven og EMK.

3) Teknologi som fremmer sikkerhet blir ofte(st) tilsidesatt, utsatt eller ikke implementert fordi det hemmer myndighetenes overvåkingsmuligheter. Vi har sett dette via DNSsec, TSIG, IPv6 og alt som vanskeliggjør State-in-the-middle. Men det er slik teknologi som kan beskytte mot dataangrep.
I stedet for å bruke resurser for å tilegne seg kunnskap via implementering av faktisk og reell sikkerhet, bryter en ned både tillit og sikkerhet - og til en høy pris

Siden det er valgår gir jeg herved tips til politiske partier: De kan selv bidra med valgsikkerheten, ved å ikke nytte utenlandske mailtjenester når de kommuniserer med medlemmer - og slettes ikke gi sine medlemslister til utenlandske tjenesteleverandører, slik noen av dem gjør...

Militær overvåkning av landets borgere via DGF får datalagringsdirektivet til å blekne 
og bør uroe enhver borger, for dette er en tankesett som er svært destruktivt.

Relevant informasjon

Forsvarsminister sier Norge må få på plass et digitalt grenseforsvar for å sikre samfunnet mot cyberangrep og terror.
20.februar annonserte Regjeringen at digitalt grenseforsvar (DGF) utredes

Argumentasjonen er velkjendt:
""Regjeringen ser det som en utfordring at den informasjonen som E-tjenesten har tilgang til allerede i dag, i stor grad har flyttet seg til andre kommunikasjonskanaler – nærmere bestemt fiberkabler – der tjenesten ikke har tilgang"(sier ministeren)"


Fra EOS-rapporten "Særskilt melding til Stortinget om rettsgrunnlaget for Etterretningstjenestens overvåkingsvirksomhet" (datert 2016) fremkommer det at e-tjenesten allerede akkumulerer data.

I dag er en mengde statlige spionbokser installer i nettet, hvorfra e-tjenesten kan innhente data. Disse er implementert under dekke av sikkerhet for bedrifter. Datatrafikk til store norske selskaper kopieres for at de hemmelige tjenestene skal analysere datatrafikken til/fra titusener av ansatte i disse selskapene.

Nå ønskes utvidet aksess ved at dette implementert for fiberkabler inn/ut av landet - samt at praksisen legaliseres ved innføring av nytt lovverk.

I realiteten vil alle borgere være under digital overvåking døgnet rundt.

Digitalt grensevern - E-tjenesten vil plassere snokebokser på alle fiberkabler inn og ut av landet