Barn, kreativitet og kultur; CopyRight = CopyWrong

English

oppdatert 15.11.2011


Når nettets farer omtales, snakker ingen om ©-Trollene...
(LexACTA har jeg skrevet om tidligere.)

En ørlite uoppmerksom nettbruker, og spesielt barn og unge, kan fort komme i en situasjon hvor åndsverksloven brytes - uten å være klar over dette selv. Det er langt fortere (ubevisst) enn visse myndigheter er blitt villedet til å tro. Sagt med andre ord, underholdningsindustrien er ikke tilpasset digitale media og særdeles dårlig tilpasset forbrukernes behov. Jeg vil påstå at de heller ikke tjener artistene - langt mindre vårt felles kulturelle landskap.


Godt Nettvett?

Det gir en aldri så liten aha-opplevelse å begi seg ut på å forklare det ulogiske for logisk tenkende, normalt intelligente barn.
Den digitale åndsverkloven er ikke logisk, ikke rettferdig ovenfor artistene, skremmer forbrukerne vekk og favoriserer en overflødig tredjepart som opererer som parasitt på vår kreativitet og vår felles kultur.


Sanity-check

Vi starter med hva vi har;  Kamera for egne fotoer, PC med lisensiert programvare, musikk - alt kjøpt og betalt, skatt, moms og avgifter på avgifter inkludert.

Det en eier har en vanligvis eierretten over. Eller i alle fall bruksretten.
Tror vi.
Inntil videre.

Det er rimelig at barn tenker at det en har kjøpt, det kan en dele med andre. Gode borgere; empati, gi av sitt overskudd, dele med de som ikke har, dele opplevelser med venner...
Å dele er ikke å stjele:

Men i Cyberspace er ingen trygge for ©-Trollene.
Vi starter derfor med CopyRight 101 for YouTube. Denne er avskrekkende - det er kanskje meningen å drepe all kreativ aktivitetslyst i utgangspunktet(?)

Skremselspropaganda er ikke godt pedagogisk hjelpemiddel, en kan få mareritt av mindre.
(Jeg noterer meg bak øret at jeg må spørre ACTA-Departementet etter informasjonsmateriale for barn...eh.. og for voksne)

Neste fase:

Etter en slik introduksjon av nettvett dedikert ©-Trollet, så har den digital kreativitetslysten  nådd bunnivået...


Men neste fase er morsommere. Omtrent som å bygge med digitale Lego™ - uten påbud om hva en får lov å gjøre med byggeklossene.
Tror vi.
Enn så lenge.

Vi skal eksperimentere med egne fotoer for å lage en minnealbum for venner og familie. Huskatten blir ofret.  Den har både Facebook-konto med 'RealName', e-ID-implant og egen blogg - og den er ikke videre bekymret for face recognizion av ansiktstrekkene sine eller ID-tagging.

(klikk på fotoet for større versjon)

Alt går veldig greit inntil musikkvalget skal legges inn:
En <klikk> på "♫" og husstandens musikk-biblioteket vises. Inkludert den melodien kattens minnealbum skal ha som bakgrunnsmusikk.


Har vi lov?

Klart barn ønsker å vise frem hva de har laget, dele sine kreative opplevelser, dele minner, dele med venner, dele med klassekamerater og familie. Den hjemmelagede videoen skal legges på kattens blogg...

For den valgte musikken, så er der ingen informasjon om utgivelsen eller eieforholdet.
Etter noe undersøkelser og en del tilfeldigheter finner jeg at artisten er norsk og (via Twitter) at dette er TONOs domene.
Etter ytterlig styr finner jeg en mail-adresse hos TONO Norge - og sender en forespørsel for fremgangsmåte:

Hei.

Etter (svært) mye leting så har jeg funnet frem til deg via denne adressen (via www.tono.no).

Saken er som følger:
Jeg har kjøpte musikk (via iTunes), av en norsk artist; <navn+track>

Denne kjøpte jeg eksplisitt for bakgrunnsmusikk for en kort video jeg laget for/med barn -
og som viser (videoklippet) av en kattevenn barna har.

Nå ønsker jeg å legge dette video-klippet på en privat webside (en "blogg").

Jeg har forsøkt å finne frem til artisten, for å innhente tillatelse (mot betaling).

Hvordan går jeg frem?
Hva koster dette?
Og hvor mye vil artisten få selv, om det er TONO som skal ha betalt?

Jeg håper du kan hjelpe her - det er ikke spesielt enkelt å lære barn om
"©"... men forsøker i alle fall....

MvH,

Neste dag får jeg informasjon om en minstepris (300kr. + pris pr. streamet minutt), samt en ny kontaktperson.
Etter noe kommunikasjon med ham, blir jeg bedt om å kontakte EMI i Sverige.
Noe mere kommunikasjon og flere dager senere har fortsatt ingen respons materialisert seg...
Jeg har heller ikke fått svar på purringer...

Imellomtiden reflekterte jeg over hvor meget jeg var villig til å betale for dette eksperimentet, og satte et tak på max.1000 kroner (i tankene). Hvor meget er en villig til å betale for å lære barn om ©-Trollet?

Jeg reflekterte også over hvordan jeg skal kunne måle antall "streamede minutter" dersom jeg skulle få tillatelse til å bruke musikken.
Dette vil bli en teknisk utfordring da der ikke er funksjonalitet som forteller noe om dette.
Den potensielle (og teoretisk mulige) fremgangsmåten ville kreve at kattens blogg blir flyttet på en privat server, og med nedlasting av spionprogram mot de som måtte finne på å se videoen. 
En annen mulighet kan være å se på "antall hits", men disse inkluderer også alle som snoker (hvert blogginnlegg resulterer i aktiviteter og "hits" fra visse land, på begge sider av Atlanteren) og kan ikke relateres "streamede minutter".
Jeg var spendt på hvordan dette skulle måles.

Jeg er fortsatt spendt på å lære mere om dette...

Og jeg venter fortsatt på informasjon om hvordan en forbruker skal - lovlig - kunne få kjøpe musikk til personlig bruk.


Det tok noen få minutter å sette sammen videoen.
Men det tar timer, dager, uker, måneder... å få tillatelse til å betale ytterlig mere for å bruke musikk en allerede har betalt for... Om en noensinne får svar...
Hva slags rettspraksis er dette?

Hva lærer en barna om dette?
At CopyRight = CopyWrong - Fordi vi har uskikkede politikere?


Mens vi venter:

Vi finner musikk fra Free Music Archive slik at videoen kan deles med andre, og denne gangen ikke på kattens blogg, men her:

 

I mellomtiden har (minst) en (norsk) artist mistet inntekt...
Hva tenker ACTA-ministeriet om dette?
Måling av "streamed minutes"?

Kulturministeren?
Skal artister ikke få selge sine verker til forbrukere?
Skal ikke forbrukerne ha noen rettigheter?


Teknologien har langt på vei gjort mellomleddene overflødige, og disse kjemper på alle bauer og kanter - mens politikere lar seg bruke som marionetter for å ta kvelertak på artisters inntekter, forbrukeres rettigheter, kreativitet, vår felles kultur og menneskerettigheter.

Oppdatering 1.mai.2012
Jeg har fortsatt ikke fått svar på min henvendelse, men leser at de snyter artisert for store beløp. Jeg er ikke forbauset og håper artistene vil frigjøre seg fra ©-parasitten de underholder:
Føler seg snytt for TONO-penger


En tid etter dette innlegget erfarte jeg forsøk på å flagge ovenstående, hjemmelagde video som brudd på åndsverksloven, noe jeg omtaler her

Anbefaling:
Ta tiden til å se videoen med Lawrence Lessig om IP (intellectual property) in the Digital Economy